Markedssituasjonen for drift og vedlikehold, funksjonskontrakter Interesse for å gi tilbud 1 tilbyder 1 kontrakt 2 tilbydere 14 kontrakter 3 tilbydere 7 kontrakter 4 tilbydere 7 kontrakter 5 tilbydere 2 kontrakter

Markedssituasjonen for drift og vedlikehold, funksjonskontrakter Markedet preges av et fåtall entreprenører Mesta har om lag 2/3 av markedet Kolo Vegdekke er nest størst Få andre entreprenører enn de store

Framtidig struktur for funksjonskontrakter for å oppnå større konkurranse Hvor går grensen for liten konkurranse Få tilbydere, men lave priser? Få tilbydere og høye priser? Mange tilbydere og lave priser? Mange tilbydere og høye priser (neppe trolig)?

Forutsetninger i omorganiseringen – hva ble vektlagt før omorganiseringen ”Vegvesenet har lagt vekt på i første omgang å gå ut med store kontrakter” ”..store kontrakter gir entreprenørene bedre muligheter for helårlig beskjeftigelse, og derved bedre utnyttelse av mannskaper, maskiner og utstyr. Dette vil kunne gi gunstigere priser for oss som byggherre.” ”Store kontrakter vil gi færre samarbeidsparter og vil forenkle kontrollopplegget i en viss grad. Dette vil gi mindre utgifter til å ivareta byggherrerollen, enn et opplegg med små kontrakter og mange aktører.”

Hva ble sagt om KS opplegg For drift og vedlikehold av veger er det vesentlig at de kvalifiserte entreprenører har KS-opplegg som ivaretar trafikantenes behov hver time, hver dag, hele året. Det kreves også HMS-opplegg som ivaretar sikkerhet og arbeidsmiljø for de som må arbeide på et sted der trafikken går til enhver tid. Drift og vedlikeholdsarbeider skal bedre og ikke redusere trafikksikkerheten. Dette er noe av bakgrunnen for at vi nå ved første gangs utlysing av funksjonskontrakter legger opp til at de entreprenører som er aktuelle for oppdrag er økonomisk solide og av en viss størrelse med et utprøvd KS-opplegg. Det er derfor satt krav om egenkapital på minimum 10 % av kontraktsummen, og at egen bemanning skal utgjøre minimum 25 % av den totale arbeidsstokk.

Kontraktstørrelse – arbeidsdeling mellom byggherre og entreprenør Vi må se på kontraktstørrelse, arbeidsdeling – og risiko på grunn av: Konkurransesituasjonen utenfor de store byene Lavt antall aktører i markedet Tilbakemeldinger fra publikum og innspill fra overordnet nivå, vi er usikre på om vi klarer vi å imøtekomme deres forventninger

Grunnlaget for funksjonskontrakter utfordres – noen spørsmål vi stiller oss Har entreprenørene tilstrekkelig gode dokumenterte kvalitetsrutiner tilpasset det aktuelle prosjektet og som omfatter systematisk arbeid for å revidere rutinene når det oppstår avvik? Har entreprenørene ressurser og personell avsatt til kvalitetsarbeid på prosjektnivå? Hva skal til for å få til forbedringer på dette området? Entreprenørene er flinke til å kutte kostnader og drive effektivisering. Gir dette for stor risiko for byggherren for at jobben ikke blir gjort slik som byggherren har forventninger om? Når jobben ikke blir som forventet, utløser dette kritikk fra brukerne og samfunnet – og mer ”administrativt arbeid” hos byggherren. Grunnlaget for ”arbeidsdeling” mellom entreprenør og byggherre blir annerledes enn vi trodde.

Langsiktige trender – blir det slik hos oss? I 2003 la vi mer av ansvaret over på entreprenørene og antok at arbeidsmengden på byggherresiden ble redusert. Var dette en riktig antakelse?

Grunnlaget for funksjonskontrakter utfordres – noen spørsmål vi stiller oss (forts) Vi opplever at noen entreprenører ønsker å skyve mer ansvar og risiko over på byggherren, for eksempel for vinterarbeider og renhold. Vi ser muligheten for at slike spørsmål må avklares i retten. Blir vi tvunget inn i ”gammeldagse”, men velprøvd oppgjørsformer, hvor arbeid gjøres opp etter utførte mengder? Er det slike oppgjørsformer som vi egentlig vil ha? Dette medfører mer administrativt arbeid og større risiko må legges på byggherren. Vi har betydelige utfordringer med etterslepet som øker, gir andre forutsetninger for entreprenørene enn forutsatt – mer arbeid som må gjøres opp etter utførte mengder?