Tilpasset opplæring/ spesialundervisning Fagsamling, elektrofag og IKT servicefag 03. oktober 2013 Utdanningsavdelingen v Anne Engan Djupvik Foto: Crestock

Nasjonale mål St.meld. Nr.30: Kultur for læring (2003-04) ”Det er imidlertid et klart mål at spesialundervisning skal være nødvendig for en lavere andel elever enn hva tilfellet er i dag” Økning av vedtak om spesialundervisning de siste årene, spesielt på ungdomstrinnet Intensjonen framover er å bruke mer ressurser på tidlig innsats i på barnetrinnet for å forebygge økende problemer på ungdomstrinnet Enkeltvedtak medfører i stor grad individrettede tiltak for enkeltelever Ressursene skal i større grad rettes mot hele elevgruppen for å gi bedre tilpasset opplæring for alle elever Mange av elevene som får vedtak om spesialundervisning vil kunne få tilbud innenfor tilpasset opplæring Viktige prinsipper i videregående opplæring er: Inkluderende- , likeverdig- og tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring § 1-3 i opplæringsloven: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten» Dette er et generelt prinsipp for skolens og bedriftens virksomhet og kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og progresjon i opplæringa Ordinær opplæring for alle - ikke en individuell rett Krever ikke enkeltvedtak Gir ikke klagerett i henhold til forvaltningsloven

Utfordring Stor andel av elevene/lærekandidater søker spesialundervisning Ca 930 søkere i Nordland hvert år PP-tjenesten gir anbefaling om spesialundervisning (Ulike skjema for elev/lærekandidat) Behandling av søknad om spesialundervisning for elever er delegert til de videregående skolene. Lærekandidatenes søknad behandles av utdanningsavdelingen Mange får avslag med begrunnelse i tiltak innenfor tilpasset opplæring Mye tidkrevende saksbehandlingsarbeid Alle elever/lærekandidater som får vedtak om spesialundervisning skal ha individuell opplæringsplan (IOP) og skriftlig halvårsvurdering to ganger per år

Spesialundervisning § 5.1 i opplæringsloven: «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet , har rett til spesialundervisning» § 4.2 i opplæringsloven: «Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld § 5-1, bortsett frå andre leddet siste setning, §§ 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande.» Sakkyndig vurdering: Før vedtak om spesialundervisning kan fattes skal det foreligge en sakkyndig vurdering som viser elevens behov for spesialundervisning og hvilke opplæringstilbud som skal gis Individuell rett hjemlet i enkeltvedtak Klagerett i henhold til forvaltningsloven

Avklaringer Fylkesmannen i Nordland, fagsamling november 2012 Walter Frøyen, leder PP-tjenesten i Oslo - presisering av hva som er spesialundervisning avvik fra læreplanene i kunnskapsløftet på det aktuell trinnet erstatte innholdet i læreplanene med opplæring på andre områder organisering av opplæringen utenfor skolens ordinære rammer

PP-tjenesten Individrettet arbeid Utredning av behov for spesialundervisning - elever og lærekandidater Utarbeide sakkyndig vurdering med tilrådning om spesialundervisning Systemrettet arbeid Hjelpe skolene og bedriftene i arbeidet med systemtiltak innenfor tilpasset opplæring (f eks klasseledelse, tilpasning ved spesifikke lærevansker, psykiske vansker) Problemstilling: Det brukes betydelig mer tid på individrettet arbeid enn på systemtrettet arbeid – hvordan snu dette?

Sakkyndig vurdering § 5-3 i opplæringsloven: Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

Forts Sakkyndig vurdering skal blant annet utrede og ta standpunkt til Elevens/lærekandidatens utbytte av det ordinære opplæringstilbodet Elevens/lærekandidatens lærevansker og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen Realistiske opplæringsmål for eleven/lærekandidaten Om det ordinære opplæringstilbudet kan tilpasses i forhold til elevens vansker Hvilken opplæring som vil gi et forsvarleg opplæringstilbod Dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, skal vedtaket blant annet vise hvordan fylkeskommunen mener at eleven/lærekandidaten likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter § 5-1

Tilbakemeldinger fra PP-tjenesten Vanskelig å vite hvilke systemtiltak skolene/bedriftene har innenfor tilpasset opplæring som eleven/lærekandidaten kan nyttiggjøre seg for å få hjelp til sine vansker (f eks dysleksi, oppmerksomhetsvansker, matematikkvansker) Anbefaler spesialundervisning for å sikre at skolen/bedriften blir kjent med elevens/lærekandidatens behov Skolene planlegger tiltak hvert år ut fra de elevene som har søkt spesialundervisning og får skoleplass Bedriftens tiltak planlegges etter at avtale om opplæring er opprettet Viktig: Gi råd til skoler/bedrifter om hvordan det kan etableres forutsigbare systemtiltak innenfor tilpasset opplæring og til spesialundervisning for elever/lærekandidater som har behov for det

Systemtiltak - eksempel Elev som har dysleksi Mål fagbrev/studiekompetanse og skal følge ordinære læreplaner i alle fag. Har behov for ekstra hjelp i norsk og engelsk Systemtiltak kan være ekstra lærer i klassen i fagene – kan brukes fleksibelt i klassen eller ta ut elever i gruppe Tiltaket kan planlegges samtidig med timeplanlegging for klassene Flere elever kan nyttiggjøre seg tilbudet Erfaring tilsier at behovet for ekstra oppfølging hos elevene på for eksempel VG1 TIP, ikke endrer seg mye fra år til år på den enkelte skole

Økonomi Rammetildelingen til skolene skal dekke Spesialundervisning Styrke tilpasset opplæring ved behov Rammen justeres hvert år – noen får mer, andre får mindre Kan søke ekstra ressurser innen 1. oktober ved store individuelle utfordringer NB! Ekstra ressurser løser ikke alle utfordringer! Viktig med diskusjon og erfaringsutveksling om tilpasset opplæring - med positivt fortegn

Økonomi Lærlinger – bedriften får tilskudd fra fylkeskommunen Lærekandidater - bedriften får tilskudd fra fylkeskommunen. Fylkeskommunale midler tildeles i henhold vedtak om spesialundervisning Ved særskilte behov kan bedriften søke om ekstraordinært tilskudd fra utdanningsdirektoratet (opplæringsloven § 3-1). Gjelder lærlinger og lærekandidater. Fra mai 2013 gjelder dette også for fremmedspråklige lærlinger/lærekandidater med svake ferdigheter i norsk

Lovendring per 01.08.2013 Opplæringsloven § 5-4. Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Målet med lovendringen er å sikre at skolene faktisk gjør en grundig vurdering av om elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet før de melder elever til PP-tjenesten. Dette gjelder også når eleven skal søke opplæring i bedrift som lærekandidat

Ved behov for spesialundervisning Sakkyndig vurdering Enkeltvedtak - innvilgelse, avslag eller en kombinasjon Individuell opplæringsplan Halvårsvurdering

Individuell opplæringsplan Opplæringsloven § 5-5 For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Skolen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderast ut i frå måla som er satt i eleven sin individuelle opplæringsplan. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Endra med lover 27 juni 2003 nr. 69 (ikr. 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), 21 juni 2013 nr. 98 (ikr. 1 aug 2013, etter res. 21 juni 2013 nr. 685). Vert endra med lov 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 22 juni 2012 nr. 582).

Forskrift til opplæringsloven § 3-1 Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. § 3-11 Underveisvurdering Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal ha undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt planen avvik frå læreplanen for faget.

Forts § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 til § 3-24 skal ha halvårsvurdering utan karakter. For elevar med fritak frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal halvårsvurderinga utan karakter givast på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt denne avvik frå læreplanen for faget. § 3-20 Fritak for vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan § 3-21 Fritak for vurdering med karakter for minoritetsspråklige elever som nyleg har kome til Noreg § 3-22 Fritak for vurdering med karakter i skriftleg sidemål § 3-23 Fritak for vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og i vidaregåande opplæring § 3-24 Fritak frå eksamen

Forts § 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter.

Maler, spesialundervisning Sakkyndig vurdering - elev http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=2681&FilId=11911 Sakkyndig vurdering - lærekandidat http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=2681&FilId=19140 Emner innenfor videregående opplæring i Nordland http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1306&FilId=11912 Vedtak om spesialundervisning http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1306&FilId=72 IOP http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1306&FilId=11350 Halvårsvurdering http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=1306&FilId=11349