Kvalitet i de gamle etablerte doktorgrads- programmene – noen refleksjoner fra innsiden Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk – forskerutdanninga

Kvalitet i de gamle etablerte doktorgradsprogrammene Nødvendige og tilstrekkelige betingelser for kvalitet Hva er kvalitet? Intern og ekstern kvalitet Høy og lav kvalitet Hva ønsker vi at en doktorgrad skal være?

“Doktorgradsutdanningen er i sterk vekst. Men holder kvaliteten tritt med utbyggingen? Har utdanningen fortsatt karakter av ”individuelle livsprosjekt”? Og hva er egentlig kvalitet i doktorgradsutdanningen? [...] Noen mer spesifikke problemstillinger:  Har en holdepunkter for å si noe generelt om kvaliteten i norsk doktorgradsutdanning i internasjonal målestokk?  Er kvaliteten i norsk doktorgradsutdanning preget av jevnhet eller ujevnhet?  Fokuserer NOKUTs standard for doktorgradsstudier på de rette kravene?  Bidrar ordningen med NOKUT-akkreditering av dr.gradsrett til kvalitetsutvikling eller svekkelse av dr.gradsutdanningen?”

Kvalitet og standard

Wikipedia: The European Hotelstars Union has created a profiling system [...]. The main criterias are in quality management, wellness and sleeping accommodation. Hva foretrekker jeg?  Et godt  hotell?  Et dårlig  hotell?  Kan et  hotell være bedre enn et  hotell?  Hva betyr godt og dårlig her?  Hva mangler et dårlig  hotell?

“[...] There is a perennial question that asks which part of the motorcycle, which grain in the sand pile, is the Buddha. Obviously to ask that question is to look in the wrong direction, for the Buddha is everywhere. But just as obviously to ask that question is to look in the right direction, for the Buddha is everywhere.” (p. 86)

Kvalitet og standard Wikipedia: The European Hotelstars Union has created a profiling system [...]. The main criterias are in quality management, wellness and sleeping accommodation. Hva foretrekker jeg?  Hva mangler et dårlig  hotell?  Omtanke, omsorg, personlig ansvarsfølelse og dedikasjon...  Wellness, en god opplevelse, at ting fungerte for meg  Hvilke ting? Trengte jeg Wi-Fi?

Kvalitet som fitness for purpose Nødvendige, men utilstrekkelige betingelser:  Formelle: Plan, aktivitetsnivå, rammevilkår, infrastruktur...  Uformelle: Omtanke, omsorg, personlig ansvarsfølelse og dedikasjon...

FRA LIVSVIKTIG TIL KARRIEREFREMMENDE FORSKNING

FRA ILDSJEL TIL LØNNSMOTTAKER Kan man frykte at strømlinjeformingen av doktorgraden gjør noe med de uformelle betingelsene for kvalitet? Fra et internt faglig perspektiv: ja, kanskje.

Intern og ekstern kvalitet Intern kvalitet = anerkjennes av fagets egne utøvere, følger og behersker fagets egne regler, står innenfor paradigmet Ekstern kvalitet = fitness for purpose definert av noen som står utenfor (arbeidsgivere, Staten, forbrukere, mediesamfunnet... )

Intern og ekstern kvalitet Intern kvalitet = anerkjennes av fagets egne utøvere, følger og behersker fagets egne regler, står innenfor paradigmet Ekstern kvalitet = fitness for purpose definert av noen som står utenfor (arbeidsgivere, Staten, forbrukere, mediesamfunnet... ) Overdrevent internt blikk kan bli nostalgisk, konserverende og i utakt med omgivelsene Overdrevent eksternt blikk kan bli overflatisk, uforstående og ukritisk til drivkrefter i samtida Eksempel: Hjernevask-debatten

Hvordan ta temperaturen på de gamle, etablerte doktorgradene? Det interne blikket fokuserer på  skjøre, uformelle betingelser, definert ved utelukkende interne kriterier, samt  en implisitt idé om den formelle siden: doktorgrad = avhandling (monografi eller 3-4 artikler) opplæringsdel = herk kvalifikasjonsrammeverk = avsporing osv Det eksterne blikket fokuserer både på formelle og uformelle aspekter  på en måte som truer den implisitte interne ideen

NKF – 3. syklus – Kandidaten: er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde behersker fagområdets vitenskapsteori… kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder… kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning … kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid... på internasjonalt nivå kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap... kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle fo&u-arbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kan delta i debatter innen fagområdet i internasjonale fora kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde behersker fagområdets vitenskapsteori… kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder… kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning … kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid... på internasjonalt nivå kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap... kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle fo&u-arbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kan delta i debatter innen fagområdet i internasjonale fora kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

Dublin Descriptors – 2+3. syklus can apply their knowledge and understanding, and problem solving abilities in new or unfamiliar environments within broader (or multidisciplinary) contexts related to their field of study; have the ability to integrate knowledge and handle complexity, and formulate judgments with incomplete or limited information, but that include reflecting on social and ethical responsibilities linked to the application of their knowledge and judgments; have demonstrated a systematic understanding of a field of study and mastery of the skills and methods of research associated with that field; have demonstrated the ability to conceive, design, implement and adapt a substantial process of research with scholarly integrity; have made a contribution through original research that extends the frontier of knowledge by developing a substantial body of work, some of which merits national or international refereed publication; are capable of critical analysis, evaluation and synthesis of new and complex ideas; can communicate with their peers, the larger scholarly community and with society in general about their areas of expertise; can be expected to be able to promote, within academic and professional contexts, technological, social or cultural advancement in a knowledge based society.

NOKUTs standard skyver problemet i noen grad foran seg Man har høy kvalitet hvis man har høyt internasjonalt nivå. Man har høy kvalitet når mange er professorer.

NOKUTs standard skyver problemet i noen grad foran seg Man har høy (intern) kvalitet hvis man har høyt internasjonalt nivå (vurdert etter interne kriterier). Men hva duger man til? Fitness for what purpose? Who judges on quality? (Silvio Funtowicz & Jerome Ravetz)

... men er dette NOKUTs problem?... kanskje ikke, men det er: universitetenes problem: “degenererende forskningsprogrammer” (Imre Lakatos); stivnende en-faglige miljøer (Helga Nowotny) høgskolenes problem: når de blir vurdert etter for dem irrelevante kriterier  f.eks. når de ønsker å utvikle lokalt forankret samproduksjon av kunnskap med nærings- eller arbeidslivsaktører (profesjons-phd, nærings-phd)

“Doktorgradsutdanningen er i sterk vekst. Men holder kvaliteten tritt med utbyggingen? Har utdanningen fortsatt karakter av ”individuelle livsprosjekt”? Og hva er egentlig kvalitet i doktorgradsutdanningen? Hvordan skiller den seg fra annen høgre utdanning? [...] Noen mer spesifikke problemstillinger:  Har en holdepunkter for å si noe generelt om kvaliteten i norsk doktorgradsutdanning i internasjonal målestokk?  Er kvaliteten i norsk doktorgradsutdanning preget av jevnhet eller ujevnhet?  Fokuserer NOKUTs standard for doktorgradsstudier på de rette kravene?  Bidrar ordningen med NOKUT-akkreditering av dr.gradsrett til kvalitetsutvikling eller svekkelse av dr.gradsutdanningen?”