Petroleumtilsynets entreprenørseminar Selvstendiggjøring av rederne 7. april 2005 Harald Bratthammar Leder K&HMS avdelingen Smedvig Offshore AS

PROJECT NUMBER HERE - 2 Bakgrunn Selvstendiggjøring av rederne to arbeidsgrupper leverer sine rapporter, bl.a med felles anbefaling om at det utarbeides en ordning med ”brukssamtykke” for flyttbare innretninger. Arbeidsgruppene var bl.a et resultat av Mørkved- rapporten og annet arbeid utført i Næringslovutvalget, OED og OD KAD og NHD beslutter at det skal utarbeides og etableres en ordning med såkalt ”brukssamtykke”

PROJECT NUMBER HERE - 3 Bakgrunn Selvstendiggjøring av rederne leveres søknad om SUT for West Navigator. I og med at ordningen ennå ikke var formalisert, var dette et pilot prosjekt etableres ordningen med SUT for flyttbare boreinnretninger utstedes den første SUT til West Navigator.

PROJECT NUMBER HERE - 4 Bakgrunn Selvstendiggjøring av rederne gjøres SUT-ordningen obligatorisk for flyttbare boreinnretninger planlegges ordningen utvidet til også å omfatte: –boliginnretninger (flotell) –flyttbare innretninger for boring, produksjon, lagring og avskipning (FPDSO og FPSO) –brønnintervensjonsinnretninger (når disse penetrerer og opererer brønnens barrierer)

PROJECT NUMBER HERE - 5 Resultater - regelverkskompetanse Selvstendiggjøring av rederne Rederne har tradisjonelt hatt god kompetanse på maritim lovgivning og klasseregelverk Rederne ble mer oppmerksomme på egne plikter som ansvarlige deltakere i petroleumsaktiviteten SUT-ordningen synliggjorde behovet for å tilegne seg tilsvarende kompetanse innen petroleumslovgivningen Rederne deltar nå mye mer aktivt i utviklingen av petroleumsregelverket

PROJECT NUMBER HERE - 6 Resultater - dialog Selvstendiggjøring av rederne Før SUT-ordningen var kommunikasjon til og fra OD (nå Ptil) i beste fall via operatør Ofte ble rederen bare presentert operatørs tolkning av hva som var myndighetenes krav og forventninger Interessekonflikter mellom operatør og reder blomstret Løsninger som ble valgt var ofte ikke optimale for reder –teknisk –økonomisk

PROJECT NUMBER HERE - 7 Resultater - dialog Selvstendiggjøring av rederne Med SUT-ordningen er det nå direkte kommunikasjon mellom Ptil og rederne Rederne er gitt anledning til å argumentere for og kan ofte implementere optimale løsninger Når det inngås kompromisser, er årsaken som oftest forstått og akseptert av rederne For rederne er det blitt mer forutsigbart å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel Ptils tillit til redernes kompetanse og etterrettelighet har økt

PROJECT NUMBER HERE - 8 Resultater - dialog Selvstendiggjøring av rederne Rederne har faktisk ved flere anledninger fått komplimenter fra Ptil

PROJECT NUMBER HERE - 9 Resultater - samarbeid Selvstendiggjøring av rederne Rederne bruker aktivt sin interesseorganisasjon, som er Norges Rederiforbund Samarbeidet i Gruppen for Offshore Entreprenører, Driftsutvalget for Boreentreprenører og KHMS Forum har vært medvirkende faktorer til selvstendiggjøringen Rederne er blitt flinkere til også å inkludere arbeidstaker- organisasjonene i alt HMS-arbeid

PROJECT NUMBER HERE - 10 Utfordringer Selvstendiggjøring av rederne Å være selvstendig koster, men ikke nødvendigvis mer enn å være 100% underlagt operatør –kompetansebygging –ressursbruk (internt og eksternt) –gebyrer og avgifter Forventningsnivået hos enkelte i Ptil og hos noen operatører er nå og da urealistisk høyt. En reder vil aldri kunne stille med tilsvarende ressursene som en operatør, hverken når det gjelder økonomi eller personell

PROJECT NUMBER HERE - 11 Resultater - status Selvstendiggjøring av rederne Rederne har bedre kompetanse i å drive maritim virksomhet enn operatørene Rederne har minst like god kompetanse på petroleumsregelverket (innenfor vårt virkeområde) som operatørene Rederne er kommet minst like langt som operatørene når det gjelder å utvikle god HSM-kultur

PROJECT NUMBER HERE - 12 Resultater - kommunikasjon Selvstendiggjøring av rederne Rederne blir faktisk mer og mer like operatørene OPERATØR REDER