Kunnskapsgenerering i produktutviklingsprosessen av Roald Karlsen og Henning Neerland SINTEF Teknologiledelse 2001

Produktutvikling er en kunnskapsgenererende prosess Forskjellen mellom kunnskap og kompetanse: Kunnskap er erfaringer, minner og følelser som på en måte er lagret i oss Kompetanse handler om å gjøre tolkninger, dra paralleller, se forskjeller, avlese stemninger, foreta situasjonsanalyser og ut i fra disse utføre de “rette handlingene”

Hva er taus kunnskap? Taus kunnskap er viten som vi med vilje velger å holde skjult, velger å ikke artikulere, ikke gi uttrykk for eller finne ord for Taus kunnskap er viten vi ikke har artikulert språklig fordi vi tar det for gitt Taus kunnskap er også viten som i prinsippet ikke kan artikuleres verbalt, eller kunnskap der det verbale språket er utilstrekkelig

Taus kunnskap kan læres Svært mye av våre praktiske kunnskaper er et biprodukt av det å utføre handlinger og arbeidsoperasjoner som ikke har kunnskapsetablering som mål All kunnskap er artikulerbar i en eller annen forstand Visse typer viten som en person har, er bare tilgjengelig gjennom studier av denne personen i konkrete handlingssituasjoner Å spørre en person om hva han vet, er egentlig ikke nok

Vi skiller mellom taus og eksplisitt kunnskap Taus kunnskap Eksplisitt kunnskap Sosialisering Eksternalisering Internalisering Kombinering

Prosessene ved kunnskapsoverføring Sosialisering er en prosess hvor vi deler erfaringer og felles mentale modeller. Læring gjøres ved observasjon, imitasjon og praktisering Eksternalisering er når vi setter ord på taus kunnskap, eksempelvis ved beskrivelser, bilder, analogier, modeller, etc. Kombinering er når vi systematiserer og deler eksplisitt kunnskap i møter, bøker, dokumenter, datanett, etc. Internalisering er når vi utnytter de tre første metodene for kunnskapsoverføring til å utvikle egne ferdigheter som til slutt fremstår som taus kunnskap

Fire former for kunnskap Taus kunnskap Eksplisitt kunnskap Sympatisert kunnskap Konseptuell kunnskap Operasjonell kunnskap Systematisk kunnskap

Nytteverdien av å utnytte taus kunnskap Korte ned tiden fra behov til design ved at man oppnår .. økt læring .. riktig kvalitet (kundebehov) .. reduserte kostnader

Eksempel på utvikling og bruk av kunnskap En norsk bedrift har lagt ned et betydelig arbeid for å standardisere operasjonene i sine verktøymaskiner. Operatørene har likevel mulighet til å justere prosessen innen for gitte grenser Begrunnelsen for å justere prosessen er utsagn som: “Det høres ikke bra ut “ eller “Det virker å være vibrasjoner” eller “Verktøyet kan skjære seg” Utgangspunktet for operatørene er kunnskap innlært gjennom trening (sosialisering), skolering (eksternalisering og kombinering). Kunnskap og erfaringer er gjort operasjonell (internalisert) gjennom lang tids bruk Hvordan skal bedriften lære seg å utnytte den internaliserte (tause) kunnskapen i sin produktutviklingsprosess?

“Organisatorisk kunnskapsgenerering” En tilstand hvor bedriften klarer å legge til rette for gruppeaktiviteter hvor kunnskap genereres og akkumuleres; av gruppen og av enkeltpersoner Ikke-artikulert kunnskap gjøres eksplisitt og dokumenteres

Hvordan legge til rette for organisatorisk læring Intensjon; som er bedriftens strategiske vilje til å nå sine mål Selvstyre (autonomi); hvor organisasjonen tillater enkeltpersoner å handle på egen hånd (generere ny kunnskap ved å følge sin egen intuisjon) Variasjon og kreativt kaos; er muligheten til å bryte opp bedriftens vanlige arbeidsform og organisatoriske struktur. Kreativt kaos krever at den enkelte reflekterer over og begrunner sin arbeidsform Overflod; er i hovedsak overflod av informasjon og overlapp av arbeidsoppgaver (mellom prosjektdeltagerne) Nødvendig mangfold; er en organisasjon som kan reagere momentant på impulser utenfra, blant annet ved at all informasjon er tilgjengelig for alle samtidig

Prosessen ved kunnskapsgenerering Kombinering Eksternalisering Sosialisering Dele taus kunnskap Utgjevning av kunnskap Generere konsepter Verifisere konsepter Bygge en arketyp Internalisering

Kunnskapsgenerering i en utviklingsprosess Taus kunnskap kan deles gjennom gruppeprosesser i selvstyrte og selv-organiserte team Konsepter genereres ved kreative prosesser i team som deler felles mentale modeller av inngående kunnskap. Ref eksternalisering av taus kunnskap Konsepter kan verifiseres ved måling mot, for eks. Kundebehov En arketyp er noe håndfast, eks. en modell, en prototyp, etc. Prosessen krever vanligvis flere iterasjoner. Utjevning (deling) av nyervervet kunnskap kan oppnås gjennom felles refleksjon, tilbakekobling av prosessen, etc.

Referanser Centre for Quality Management: Concept Engineering, Productivity Press Cambridge, MA 1997 Nonaka, I., Takeuchi, H.: The Knowledge-Creating Company, Oxford University Press, Oxford 1995 Shiba, S., Graham, A., Walden, D.: New American TQM - Four Practical Revolutions in Management, Productivity Press, Cambridge, MA, USA, 1993