PROSJEKTSTILLING KOMPETANSEKOORDINATOR Mars 2010

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
Kartlegging og overføring av pasienter med rehabiliteringsbehov fra sykehuset til kommunehelsetjenesten.
Koordinatorforum 5.mai 2009 ”ReHabilitering – fra plan til praksis”
Elektronisk samhandling
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
KOORDINATORFORUM FOR HABILITERING OG REHABILITERING
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Line Hurup Thomsen, PKO sykepleier Stavanger universitetssykehus
Oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling hos multisyke eldre   -implementering av modell for samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Å innarbeide sykehusapotekets aktiviteter i behandlingsprosessen.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Meldingsløftet i Hitra Kommune
Prosjektet ”Nasjonalt pasientregister for muskelsyke”
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
| 1 Øyeblikkelig hjelp Prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen Helsedirektoratet –
Rundebordskonferanse KS , Eva Fiskum, Midtre Namdal samkommune 1 «HELHETLIGE HELSETJENESTER I MIDTRE NAMDAL» Flatanger.
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
Demensteam Lier Kommune
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Samhandlingsprosjekt psykisk helse Samarbeidsutvalget 01. mars 2010
. - FELLES ANSVAR Helse Nord-Trøndelag. - på lag med deg for din helse Samarbeidsutvalget 31. mars Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Felles.
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011 Opplæringsleiar Bodil Haugen Våge Prosjektleiar Vegard Sperre.
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Basiskompetanse.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Sunndal kommune Storfjordkonferansen Harriet Berntsen assisterende rådmann.
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Kommunerevisjonens rapport - oppdrag fra Kontrollkomiteen 2014 Samhandlingsrutiner ved overgangsfaser.
Samhandling – status - utfordringer Hvordan skal vi innrette samhandlingen for at befolkningen skal oppleve en god og sammenhengende helsetjeneste ? (strategi.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering 12-Kommunesamarbeidet i Vestfold.
Samhandlingsreformen
Samhandling Ambulerende team - Åpen omsorg Holmen
Ellinor Bakke Aasen Prosjektet Startet som et kompetansehevingsprosjekt i 2009 etter idè fra Lisbeth Østby i Telemark. Finansiering fra Helsedirektoratet,
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver,
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder,
NSF Østfolds fylkesmøte 25.(-26.) mars 2015
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
En reise i metodeutvikling – fra kartlegging til måling og evaluering Signe Høeg, tidligere programleder for områdeløft Haugenstua og Stovner sentrum i.
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Ny ordning for Utviklingssentrene
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Utskrift av presentasjonen:

PROSJEKTSTILLING KOMPETANSEKOORDINATOR Mars 2010

BAKGRUNN Utfordringer: Pasienter som trenger langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivå av helsetjenesten Behov for: En langsiktig strategi som sikrer bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging Tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste – kommunehelsetjeneste Legge til rette for at spesialisthelsetjeneste, i større grad enn i dag, skal sørge for faglig oppfølging av den kommunale omsorgstjeneste og dens pasienter. St.meld.nr. 25; Omsorgsplan 2015:83

SAMHANDLINGSREFORMENS HOVEDGREP Sikre sammenhengende og helhetlige pasientforløp Klarerer pasientroller - pasientmedvirkning Ny framtidig kommunerolle med et helhetlig tilbud av tjenester; Forebygging Tidlig intervensjon Tidlig diagnostikk Behandling Oppfølging som ivaretas innenfor BEON (beste effektive omsorgsnivå)

KONSEKVENSER Tilrettelegging av tjenestetilbud som hindrer/ utsetter sykdomsutvikling krever identifisering av behov og iverksetting av tjenester så tidlig som mulig Dette krever kompetanseutvikling Kompetanse – uløselig knyttet til oppgaver Mange kompetansehevende tiltak vil sannsynligvis være sammenfallende for flere kommuner – felles nytte og mulighet for samkjøring med andre kommuner

ETTERUTDANNINGSNETTVERK? Fylkesmannen: Invitasjon til samarbeid om kompetanseheving i kommunene (2007) Møter mellom Fylkesmannen (fylkeslegen), representanter fra kommunehelsetjenesten, V.g.s., HINT, Medisinsk avdeling (sykehuset Levanger), FoU-avdelingen (HNT) Spørsmålet var om man i sørdelen av fylket kunne få til noe tilvarende EiNA (2008)

KARTLEGGING AV INTERESSE FOR ETTERUTDANNINGSNETTVERK Svar fra 7 av 10 kommuner: Positive: Frosta, Levanger, Verdal, Mosvik, Steinkjer Avventende: Meråker, Stjørdal (Værnesregionen) ”Dersom det skal etableres ett til i fylket ved siden av EiNA, må det være en nyskapning”.

PROSJEKT KOMPETANSEKOORDINATOR Søknad om 3- årig prosjektstilling som kompetansekoordinator sendt Helsedirektoratet (sept. 2009) Fylkesmannen forskuterer midler for ett år Ansettelse av sykepleier som kompetansekoordinator/ prosjektleder (nov.) Prosjektet skal ha fokus på oppgaver knyttet til somatiske problemstillinger

MANDAT KOMPETANSEKOORDINATOR Identifisere områder hvor det er behov for kompetanseutvikling Utvikle – og iverksette kompetansehevende tiltak Systematisk evaluere effekt av tiltak

KONKRETE PROSJEKTER Ad. 1. Identifisere områder hvor det er behov for kompetanseutvikling Inneværende år: Kommunekartlegging i 11 kommuner (inkl. Verran); mars 2010. Kartlegge/ beskrive arbeidsoppgaver som utføres per i dag – nåsituasjonen som uttrykk for baseline og utgangspunkt for videreføring av kompetanse Kartlegge/ beskrive arbeidsområder hvor det er behov for kompetanseutvikling

Utført per 24.februar Etablert kontakt med 11 kommuner v/ Kommunalråd for helse/ Enhetsledere for pleie – og omsorgstjenester Orientering om prosjekt og forestående kartlegging Etablert prosjektgruppe Kvalitetssikring av kartleggingsverktøy v/ prosjektgruppe (uke 9-10/ mars 2010) Utsending av skjema – Quest-back (mars 2010)

KARTLEGGING Beskrivelse oppgaver Oppgaver som utføres Eksisterende prosedyrer Rutiner ved forverring av pasientens tilstand Rutiner for opplærings -program Behov for kompetanse Hva vi er gode på DMS Sykehjem (S) Hjemme-basert Omsorg (HO) Finnes oppdaterte prosedyrer for aktuelle arbeids-oppgaver Skriftlige rutiner for id, vurd. og tiltak v. forverring Definert ansvar for opplæring av ansatte ved innføring av nye rutiner Forslag til arbeids -områder med behov for forbedringer/ økt kompetanse Forslag til arbeids –områder, hvor kommunen kan formidle kompetanse Intravenøs behandling Subcutan behandling Ernæring Eliminasjon Oksygen-behandling Dialyse Sårstell Andre

Ad mandat 1 – 2 og 3. Utvikle kompetanseprogram på bakgrunn av resultater etter kartleggingen: Prioritere satsingsområder i samråd med prosjektgruppe. Utvikling av undervisningsprogram – mai 2010 Gjennomføring av opplæringsprogram – høst 2010 Systematisk evaluering av tiltak – høst 2010/vår 2011

KONKRETE PROSJEKTER FORTS. Ad 3. Systematisk evaluere effekt av tiltak Evaluering av nye utskrivingsrutiner med innføring av medisinkort (Med B/ Ortoped.post 4): 3 – delt evaluering – ferdigstilles aug/ sept 2010: Pasientundersøkelse – spørreskjema (PasOpp). Søkt REK jan. 2010. Oppstart mars – påfølgende 3 mndr.) Kommuneansattes erfaringer ved innføring av nye rutiner – fokusgruppeintervju (mars 2010) Sykehusansattes erfaringer med innføring av legemiddelkort og integrering av farmasøyt i utskrivingsprosessen

KONKRETE PROSJEKTER forts KONKRETE PROSJEKTER forts. Grunnlag for videre arbeid og fortsettelse av prosjektet Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Deltakelse i prosjekt ”standardiserte pasientforløp”: Fokus: slagpasienter i hyperakutt fase, dvs. innleggelsesfase og første 12 timer. Etterlevelse av slagmanual Prosjekt under planlegging febr – ferdigstilt forsommer 2010 Formål: å lære verktøy og metoder for standardiserte pasientforløp grunnlag for å utvikle sammenhengende pasientforløp mellom første - og andrelinjetjenesten

Identifisere kritiske forhold ved inn – og utskriving av pasienter som grunnlag for å evaluere og iverksette tiltak knyttet til kompetansebygging: I samarbeid med analyseenheten undersøke: Innleggelsesfrekvens/diagnose/1000 innbyggere Reinnleggelser Følge pasientforløp med fokus på ivaretakelse av pasientens behov; beskrivelse av pasienters og helsepersonells erfaringer av samhandling og samarbeid mellom 1. og 2. linje - tjenesten KONKRETE PROSJEKTER forts. Grunnlag for videre arbeid og fortsettelse av prosjektet Spørsmål til pasienten: Hvordan opplever du at samarbeidet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste har vært i lys av dine behov? Hvordan har samarbeidet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste vært for at dine behov skal ivaretas? Hvordan må samarbeidet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste være for at dine behov skal bli ivaretatt? 15

HOVEDMÅL: Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Oppsummering: Målsetting for inneværende år: I samarbeid med kommuner; Kartlegge behov – prioritere - utvikle og gjennomføre kompetanseprogram Evaluere prosjekt ”nye utskrivingsrutiner med innføring av medisinkort” Gjennomføre baseline – målinger; kvantitative data Følge – og beskrive pasientforløp; kvalitative data

HOVEDMÅL forts: Helhetlige og sammenhengende pasientforløp 3 – årig perspektiv: Systematisk evaluering gjøres på bakgrunn av Gjennomførte tiltak inneværende år Kvantitative data: baseline - målinger Kvalitative data; følge pasientforløp helsepersonells erfaringer med kompetanseprogram/ innføring av nye rutiner Dette danner grunnlag for utvikling av nye intervensjoner i løpet av prosjektperioden på 3 år