Formidling Sammen om kunnskap Av Torny E. Aarbakke I samarbeid med utvalgsleder Torunn Klemp Hamar 15. juni 05

Agenda Resultatbasert finansiering av høyere utdanning og behovet for en egen modul for formidling Formidlingsutvalget: mandat, sammensetning og avgrensning Indikatormodell – utkast til forslag Sjansen vårt fagområde nå har!

Resultatbasert finansiering av høyere utdanning under utvikling 2002: Basiskomponent pluss resultatdel undervisning (RBF) og resultatdel FoU (RBO) FoU = Resultatbasert omfordeling, intern konkurranse mellom henholdsvis statlige høgskoler og universiteter Indikatorer FoU høgskolesektoren: Førstestillinger (0,4) Eksternt finansiert virksomhet (0,2) Vekttall (0,4) 2006: Vitenskapelig publisering = sentral indikator for FoU (pluss NFR- og EU-midler og dr.gradskandidater) RBO, konkurranse om samme potten i hele sektoren 2007? 2008? Ny RBO-modul for formidling?

Behovet for en egen formidlingsmodul? §1-1 Lovens formål (utkast til ny lov!) Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Dersom FoU-modul, så også en formidlingsmodul?

Formidlingsutvalget - mandat Formidlingsutvalget skal på oppdrag fra UFD foreslå en avgrensning av hvilke oppgaver (eller hvilken virksomhet) ved statlige og private universiteter og høyskoler som skal dekkes av formidlingsbegrepet. Utvalget skal videre på oppdrag fra UFD foreslå indikatorer som fanger opp sentrale deler av formidlingsvirksomheten ved institusjonene, herunder bidrag til innovasjon og utviklingsarbeid i nærings- og samfunnsliv. For de foreslåtte indikatorene gjelder at de må være målbare og at data er etterprøvbare. Data må være tilgjengelig eller relativt enkelt kunne framskaffes. Data skal rapporteres fra universiteter og høyskoler, og indikatorene må kunne fungere som grunnlag for fordeling av midler mellom universiteter og høyskoler. Utvalget skal vurdere nødvendige rutiner for registrering, rapportering og sikring av datakvalitet. Utvalget skal holde seg oppdatert om pågående relevant arbeid bl.a. innenfor forskningsdokumentasjon og virksomheten ved universitetsmuseene.

Mandatet I brev fra UFD datert 29.09.04 der UHR blir tildelt formidlingsprosjektoppdraget, sies det: Departementet legger til grunn at kunstnerisk utviklingsarbeid og tilhørende formidlingsaktivitet holdes utenfor arbeidet. Arbeidet skal være fullført og overlevert departementet 1.juli 2005.

St.meld.nr.20 (2004-2005) Vilje til forskning Arbeide med å utvikle og fastsette indikatorer for formidling er krevende og favner et bredt spekter av aktiviteter. Mangel på resultatbasert komponent for formidling kan ha vært med på å skape uheldige effekter for den interne prioriteringen av slike oppgaver. Formidlingskomponenten skal bl.a. sikre at de statlige høgskolene stimuleres til å prioritere den tradisjonelle kjernevirksomheten ved høyskolene. Formidlingskomponenten skal gi incentiver tilpasset de statlige høyskolenes særskilte formål overfor regionalt arbeids- og næringsliv, samt gi incentiver til nært samarbeid med praksisfeltene i yrkesutdanningene. Bidra til at mangfoldet i UH-sektoren opprettholdes. Departementet vil også vurdere om det er mulig å utvikle gode indikatorer for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Utvalgets sammensetning Rektor Torunn Klemp, HiST, leder Høgskoledirektør Nils Mæhle, HiB Professor Helge Kvanvig, UiO Formidlingsdirektør Torny Aarbakke, UiB Rektor Karl Otto Ellefsen, AHO Stabsdirektør Jan Olav Aasbø, UBM Avdelingsleder (bibliotek) Eva Reiten Sæta HiHE Informasjonssjef Asle Haukaas, NHH Administrativ leder Else Bottengård UiT (Tromsø Museum) Førstekonsulent Sigrid Dahl Grønnetvedt, UFD (observatør)

Formidlingsutvalgets arbeid Sendte ut et første notat om avgrensing til sektoren for kommentar (frist 7.februar) Avgrensning mot undervisning – senere tatt inn oppdragsfinansiert EVU Avgrensning mot forskerrettet formidling (vit.publ) Avgrensning mot kunstnerisk utviklingsarbeid (resultatformer og formidlingsformer) Avgrensning mot formidling i museer og biblioteker Senere: telles med på lik linje der dette formidles av vitenskapelig personale Fokus på allmennrettet og brukerrettet formidling Underutvalg – innovasjon/brukerrettet f./allmennrettet f. Nytt høringsnotat med forslag til indikatorer (frist 18.mai)

Definisjon av formidling Med formidling menes at vitenskapelig tilsatte kommuniserer vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger til allmennheten kommuniserer vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger til brukere Med ”brukere” menes i denne sammenhengen avgrensede grupper som har bruk for FoU-basert kunnskap og teknologi i utøvelsen av sitt yrke eller profesjon, samt institusjoner, organisasjoner og andre som kan likestilles med disse. deltar i samfunnsdebatten med FoU-basert argumentasjon

Allmennrettet formidling Rettet mot det brede publikum, allmennheten og skjer utenfor profesjonelle faglige sammenhenger: aviser, TV, radio, forlag m.v. er ofte viktige mellomledd i allmennrettet formidling. Allmennheten er en uensartet gruppe med hensyn til alder, interesser og utdanning – mennesker som står utenfor det aktuelle forskersamfunnet, og som deltar i det offentlige rom hvor FoU synliggjøres og skaper interesse for ny kunnskap. Stort spenn av ulike formidlingsformer og formidlingskanaler. Eksempler på formidlingskanaler: TV, radio, film, internett, forlag, aviser, kulørt ukepresse, populærvitenskapelige tidsskrift, scener, CD/DVD, publikumsarrangementer som åpne dager og forskningsdagene, alumninettverk, seminarer, konferanser Eksempler på formidlingsuttrykk: populærvitenskaplige bøker/artikler, artikkelsamlinger, intervju, kronikker, leserinnlegg, bokanmeldelser, TV-/film-/video-/multimediaproduksjoner, programdeltakelse, plateproduksjoner, populærvitenskapelig foredrag, oppslagsverk, utstillinger, årbøker, debattdeltakelse, nyhetsbrev, nettpresentasjoner

Brukerrettet formidling Formidling overfor og i samarbeid med profesjoner, bedrifter, bransjer, næringer, institusjoner, organisasjoner, etater og myndigheter. Formidlingen skjer i profesjonelle sammenhenger hvor det er aktuelt å oppdatere og utvide kunnskap, gi råd i bestemte saker, foreta utredninger eller gjennomføre utviklingsarbeid. Som b.f. regnes her også EVU og bidrag til innovasjon, dvs. å utvikle nye produkter, prosesser, løsninger eller tjenester. Brukerne er normalt med på å bestemme formidlingens mål, innhold og arbeidsbetingelser. Avtaler om b.f. kan være med eller uten økonomisk vederlag. Mye av det faglige utviklingsarbeidet i profesjonsutdanningene har b.f. som formål, dvs. bør vektlegges.

Problemer med dokumentasjon og måling Krav i mandatet: Indikatorene skal være målbare, datagrunnlaget må være tilgjengelig/enkelt å fremskaffe, må kunne dokumenteres (kvalitetssikring). Formidlingen har et stort mangfold av resultatformer som det er vanskelig å samle i noen få indikatorer som er treffsikre. En del av formidlingen gir resultater som ikke kan dokumenteres ved UH, men bare hos brukeren. En del av formidlingen skjer i prosesser der det er vanskelig å måle resultater på bestemte tidspunkt. Prosesser er omstendelige å måle (for eksempel innovasjon). Sjekkpunkter Vil belønning i forhold til valgte indikatorer stimulere en ønsket utvikling? Er det fare for tilpasninger som gir uheldig målforskyving? Kan systemet komme til å koste mer enn det smaker? ”Gjenbruk” av data og forenkling er nødvendig.

Kommentarer til indikatorvalg Har vektlagt resultatindikatorer, ikke innsatsfaktorer eller prosessmål Byggesteiner er: Strategi og handlingsplan! (jfr forskningsmeld.) Fordel om vi kan bygge videre på systemet som utvikles i tilknytning til FoU-modulen og hente eksisterende resultatdata fra: Regnskapstall, data i Forskdok/FRIDA Uavklarte politiske spørsmål: Vekting? Hvor stor del av budsjettet? Utgangsposisjon? NB! Må foreta simuleringer for å finne ut hvordan dette slår ut for ulike institusjoner!

5 indikatorer Institusjonens omsetning innenfor eksternfinansiert virksomhet (inkl. randsoneselskapers omsetning) – tjenester og salg av lokale publikasjoner Formidling på nett (artikler, kronikker, utstillinger på eget nettsted) Publikasjoner som en ønsker å stimulere ekstra: Artikler i fagtidsskrifter på minimum nasjonalt nivå (1) Kronikker i aviser med statsstøtte (0,5) Bøker, læremidler og faglige ressurser (8) Foredrag på fagkonferanser (egen definisjon) Medier og direkte formidling (kategorier i Frida/Forskdok: massemedier og publikumsarrangementer)

Formidling via nettet Utvalget ønsker å stimulere økt bruk av nettet Formidling via egne nettsider telles under forutsetning av at institusjonen Fyller nasjonale minstekrav Profiler av forskerne Nyheter og populærvitenskapelige artikler prosjektinformasjon Har en faglig ansvarlig redaktør Kvalitetssikring via egenrapportering til sentralt register

Kommentarer til indikatorene Vektlegger brukerrettet formidling. Problem: Vanskelig å ivareta virksomhet i stiftelser – AS går greit. Kvalitetssikres greit også nå. Allmennrettet og brukerrettet formidling. Krever nytt kvalitetssikringssystem. Artikler i fagtidsskrifter: Brukerrettet formidling Kronikker: Allmennrettet formidling Bøker, læremidler og faglige ressurser: allmenn og brukerrettet Kvalitetssikring via autoritetsregistre som for vitenskapelig prod. Foredrag på fagkonferanser: Vektlegger brukerrettet formidling. Kan kvalitetssikres med nytt system. Medier og direkte formidling: Allmennrettet formidling. Kvalitetssikres ikke? Eventuelt mulig med stikkprøver.

Grip sjansen! Strategi og handlingsplan for formidling (jfr. Forskningsmeldingen) Lag en god organisering i egen institusjon (koble gjerne mot lederansvar) Konkretiser mål i organisasjonen ( budsjettbrev, styringssamtaler) Grip websjansen! - bygg en god egen web – incitamenter kommer - Forskning.no – meld dere inn, bruk sektorens suksess tiltak til å synliggjøre egne webber, egne saker, gjerne med dyplenking

Hvis/når vi lykkes…… Styrker demokrati- og samfunnsutviklingen Stimulere til bedre dokumentasjon av faglig utviklingsarbeid og større spredning av FoU-basert kunnskap både til profesjoner og til allmennheten Bidra til økt legitimitet til universitetene og høgskolenes virksomhet SAMMEN OM KUNNSKAP