Sammen om kunnskap ”Tellekantenes inntogsmarsj” Asle Haukaas, NHH, UHRs formidlingsutvalg, Oslo 14. november 2006.

Presentasjon om: "Sammen om kunnskap ”Tellekantenes inntogsmarsj” Asle Haukaas, NHH, UHRs formidlingsutvalg, Oslo 14. november 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sammen om kunnskap ”Tellekantenes inntogsmarsj” Asle Haukaas, NHH, UHRs formidlingsutvalg, Oslo 14. november 2006

2 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Hvorfor forskningsformidling? •Demokratisk viktig – folkeopplysning, åpenhet og kritikk •Resultat av samfunnsinvestering •Viktig for rekruttering til forskningen •Del av kjernevirksomheten, naturlig del av forskerrollen •Synliggjøring og anerkjennelse, legitimering og forankring •God, men lite nyttet merkebygging av institusjon, miljø og forsker Har vi bruk for forskning som ikke kommuniseres?

3 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Et politisk ønske ” Innføring av en egen formidlingskomponent kan stimulere til ønsket formidlingsaktivitet og gi institusjonene økte incentiver til å prioritere formidlingsbaserte oppgaver. ” Høringsbrev, Kunnskapsdepartementet 28.08.06 ”Mangel på resultatbasert komponent for formidling kan ha vært med på å skape uheldige effekter for den interne prioriteringen av slike oppgaver”. (…) ”Formidlingskomponenten skal bidra til at mangfoldet i UH- sektoren opprettholdes”. (…) og ”gi incentiver tilpasset de statlige høyskolenes særskilte formål overfor regionalt arbeids- og næringsliv, samt gi incentiver til nært samarbeid med praksisfeltene i yrkesutdanningene”. St.meld.nr.20 (2004-2005)

4 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Føringer i mandatet (Formidlingsutvalget I og II) •Foreslå indikatorer som ”fanger opp sentrale deler av formidlingsvirksomheten ved institusjonene”, herunder bidrag til innovasjon og utviklingsarbeid i nærings- og samfunnsliv. (I) •Indikatorene ”må være målbare og (…) etterprøvbare. Data må være tilgjengelig eller relativt enkelt kunne framskaffes. Data skal rapporteres fra universiteter og høyskoler, og indikatorene må kunne fungere som grunnlag for fordeling av midler mellom universiteter og høyskoler”. (I) •”…operasjonalisere indikatorer som skal inngå i en egen formidlingskomponent i finansieringssystemet. Indikatorene skal kunne fungere som grunnlag for fordeling av midler mellom universiteter og høyskoler”. •”Indikatorene må vurderes i forhold til krav om relevans og validitet, (…). Videre må indikatorene være enkelt operasjonaliserbare og tydelig avgrenset. Data skal være etterprøvbare og tilstrekkelig kvalitetssikret. Gruppen skal som en del av sitt arbeid foreta en vurdering av ressursforbruk knyttet til innhenting og kvalitetssikring av data.” •UHRs styringsgruppe skal utvikle et system for registrering og rapportering som sikrer nødvendige krav til datakvalitet. Data skal rapporteres fra universiteter og høyskoler.

5 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Definisjon av forskningsformidling ”Med formidling menes at vitenskapelige tilsatte formidler vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger ut av et forskningsfelt til allmennheten og/eller brukere med overføring av kunnskap og innsikt som intensjon. Med brukere menes i denne sammenheng avgrensede grupper som har bruk for kunnskapen og teknologien i utøvelsen av sitt yrke profesjon, samt institusjoner, organisasjoner og andre som kan likestilles med disse”. Mao skal det være forskningsbasert, og konsentrert om allmennrettet og brukerrettet formidling, ikke vitenskapelig publisering. •Allmennrettet: mot det brede publikum. •Brukerrettet: mot avgrensede gruppe brukere som har bruk for kunnskapen eller teknologien i utøvelsen av sitt yrke eller profesjon.

6 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Avgrensinger •mot undervisning, men ikke oppdragsfinansiert etter- og videreutdanning •mot FoU og vitenskapelig publisering •mot kunstnerisk utviklingsarbeid •mot formidling i museer og biblioteker Videre søkt å; •avskjære for store problemer med dokumentasjon, måling og legitimitet for refordeling mellom institusjoner. • innse at formidling ofte er prosess-styr og slik vanskelig å måle. • forstå at resultatene av formidling ofte bare kan måles hos brukerne, ikke hos tilbyder •bygge videre på etablerte moduler

7 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Indikatormodell •1. Omsetning: Inntekter fra salg av tjenester og publikasjoner •2. Innovasjon og samhandling med arbeidslivet –bedrifter (selskapsetableringer) –lisenser –studentprosjekter •3. Publikasjoner –bøker, læremidler og faglige ressurser –artikler i fagtidsskrift –aviskronikker •4. Foredrag/poster på brukerrettede fagkonferanser •5. Medier og direkte formidling til allmennheten –Massemedia inkl nettaviser –publikumsarrangementer

8 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Forskningsformidling på nett er med •Nettet og webbaserte tjenester er inkludert på linje med tradisjonelle medier: Nettet er med i indikator 1, 3 og 5. Fulltekstarkivene bør inkludere formidling. •Likeledes ønsker utvalget full likebehandling av alle elektroniske medier med trykte medier •Ett viktig unntak: ikke egne hjemmesider (i tråd med andre kanaler og med forskningsmodulen) •Utvalget ber departementet senere inkludere egne nettpresentasjoner dersom det utvikles gode systemer for kvalitetssikring uten store kostnader. I mellomtiden bør forskningsformidling på nett stimuleres på andre måter.

9 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Insentivteori •Insentiver er sentrale motivasjonsprosesser i moderne arbeidsliv for å l oppveie svakheter i forholdet mellom arbeidstakere og eiere. •Insentiver er ment å appellere til det økonomisk rasjonelle i mennesket. •Tanken er å få ansatte til å bidra sterkere til å nå virksomhetens mål.

10 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no •To former for agentkostnader; 1) imperfekt informasjon om agentens kvaliteter og agentens skjulte handlinger. 2) Risikopremie til agenten ved økt risiko. Ergo et balanseringsproblem. •Enkelhetsprinsippet tilsier at jo enklere og mer oversiktlig intensivsystemet kan gjøres, jo høyere insentivintensitet vil bli akseptert.

11 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Ulemper med insentivsystemer •Vridningseffekter oppstår dersom insentivsystemet påvirker prioriteringen mellom ulike strategiske mål i skjev retning ved at noen mål forsterkes på bekostning av strategiske mål som ikke belønnes i samme grad. •Gratispassasjer-problematikken •Utvalget har vært på vakt for mulige vridningseffekter av forslagene. •Effekten av forslagene kan ikke vurderes fullt ut uten datainnsmaling og simuleringer, noe departementet vil gjøre •Vektingen mellom forslagene vil avhenge av slike simuleringer

12 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Ulemper for forskerne? Ja, men overkommelige •Mer formidling – er det en ulempe? Ikke fra mitt ståsted •Dersom det går utover forskningen, ja – men gjør formidling det? •Noe som kommer uansett, jamfør sterkere faglig ledelse, medarbeidersamtaler og årsrapporter for kvalitetssikring? •Mer rapportering er en klar ulempe, derfor så lite som mulig – og bare rapportering ett sted/i ett system •Mer rapportering på institusjonsnivå bør ikke affektere den enkelte forsker •Støtte fra eksisterende infosystemer •Jeg ønsker ikke å bagatellisere, men heller ikke oppskalere ulempene

13 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Veien videre •Formidlingsvirksomheten ved institusjonene varierer i omfang og bredde, noe som gir ulike syn på hvilke indikatorer som bør inngå, og omfanget av disse. •Undervisningsmodulen har én indikator, forskningsmodulen har to og vårt utvalg foreslo fem indikatorer. Likevel er den sterkeste kritikken mot forslagene alt de ikke dekker. •Vekting kan ikke diskuteres før det er gjort simuleringer. •Statsbudsjettet viser til høringsrunden med frist til 28. november. •Utvalget foreslo datainnsamling i 2007. Det kan tilsi rapportering og simulering i 2008 og budsjettvirkning i 2009? •KD sier dette kommer i 2009 som en mindre del av budsjettet.

14 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no SAMMEN OM KUNNSKAP Hvis vi lykkes, vil vi sammen; •Stimulere til bedre dokumentasjon av faglig utviklingsarbeid og større spredning av FoU-basert kunnskap til profesjoner, brukere og allmennheten. •Bidra til at forskningsbasert kunnskap bidrar til verdiskapning, god samfunnsutvikling og rikere demokrati ved at kunnskap når fram til flere og anvendes bredere. •Bidra til økt rekruttering til forskning. •Bidra til økt legitimitet til universitetene og høgskolenes virksomhet.

15 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no

16 Rammefaktorer og resultatbudsjettering •Bolognaprosessen, kvalitetsreformen og økt konkurranse •Mer aktiv eier med krav om samfunnskontakt, relevans og bidrag til verdiskapning, innovasjon og nyskaping •Nytt styringssystem; resultatfinansiering som innebærer en insentivordning og markedstest: •Resultatbasert omfordeling etter resultater i intern konkurranse mellom statlige høgskoler/universiteter •Konkurranse om samme potten i hele sektoren

17 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Omsetning eller inntekter av varer og tjenester •Omsetningen eller inntekter fra eksternt finansiert virksomhet og salg av lokale publikasjoner uttrykker samspillet med nærings- og samfunnsliv. Betalingsvilje er et kvalitetsstempel for at institusjonene tilbyr noe samfunnet vil ha. •Bruker eksisterende regnskapsdata. Kvalitetssikring via Riksrevisjonen. •Utvalget foreslår å inkludere omsetning i relevante randsoneselskaper der staten eier 50 % eller mer. Institusjonen får uttelling i forhold til eierandel.

18 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Innovasjon og samhandling med arbeidslivet •Ønsker å stimulere til utvikling av innovasjon og samhandling i både privat og offentlig sektor, og i eksisterende virksomhet så vel som nyetablering. •Indikatoren er ikke ment å dekke all innovasjon og samhandling, men støtte opp om det som ikke kan offentliggjøres og dermed ikke vil få uttelling i øvrige indikatorer for forskningsformidling. •Tre kategorier –Bedriftsetableringer –Studentprosjekter –Lisenser •Ikke patenter

19 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Når skal en måle innovasjon? IdéProsjektplan Forretnings- plan KommersialiseringSuksess Kan “produseres” • Kan ha svært forskjellig “verdi” • Vil kunne finnes i svært stort antall • Telling vil kunne oppfattes useriøst • Kan føres som omsetning • Kan “produseres” • Telling vil kunne oppfattes useriøst • Vil kunne finnes i stort antall • Den beste indikator • Kan registreres og kvalitetsikres • Både nye og eksi- sterende bedrifter

20 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Publikasjoner Følgende publikajsoner skal få ekstra uttelling: • bøker (8), • artikler i fagtidsskrift (1), • aviskronikker og innsiktsartikler (0,25) •Krav om min. nasjonalt nivå (fra forskningsmodulen) •Faglig tilsatte må registrere sine bidrag i Forskdok/FRIDA som for vitenskapelig publisering. Kvalitetssikring som for vitenskapelige publikasjoner. •Utvalget ber om at det innføres ekstra vekting av publikasjoner i åpne arkiver (open access) dersom disse åpnes for formidlingsbidrag.

21 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Foredrag på brukerrettede fagkonferanser •Foredrag for brukere i næringsliv og forvaltning er god samhandling og nyttig dialog med sentrale brukergrupper som åpner for verdiskapning, samfunnsutvikling og økt relevans. •Dette er en formidlingsform utvalget ønsker å stimulere fordi det gir vesentlige bidra til regional utvikling og innovasjon i bred forstand. •Konferanseprogrammet må oppbevares i institusjonelle arkiv.

22 Asle Haukaas, asle.haukaas@nhh.no www.nhh.no Medier og direkte formidling til allmennheten •Den enkelte fagliges tilsattes bidrag i arrangement rettet mot allmennheten som for eksempel populærvitenskapelige foredrag, postere, demonstrasjoner (også IKT-baserte), forberedte debattinnlegg. •Den enkelte faglige tilsattes bidrag i massemedia, for eksempel –Produksjon for radio/TV/avis/magasin (også nettutgaver) –Programbidrag/deltakelse i radio/TV/avis/magasin (også nettutgaver) –Intervjuer i radio/TV/avis/magasin (også nettutgaver). •Alle bidrag telles likt. •Er det forskjell på formidling i Lofotposten eller Aftenposten?