Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning

Presentasjon om: "Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning
Maiken Engelstad Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning

2 Måling av resultater og ressursbruk
Dokumentasjon av resultater (HOD) Stimulere til økt kvalitet og produktivitet på forskning i spesialisthelsetjenesten, inkl. øke antall doktorgrader i helseforetakene Sikre at sektoransvaret for forskning ivaretas Fra 2004: grunnlag for resultatbasert finansiering og fordeling av tilskudd til forskning mellom RHF Dokumentasjon av ressursbruk (i dag ukjent) Prosjekt: måling av ressursbruk i helseforetakene Avgrenset til forskning (ikke utvikling) Sikre god styring Sikre av sektoransvaret for forskning ivaretas

3 Finansiering av medisinsk forskning (NIFU, 2001)
UFD mill SHD (HOD) 382 mill Andre dept mill NFR mill Fond/gaver 115 mill Næringsliv mill Annet mill Totalt mill

4 Finansiering av forskning fra HOD
Delvis resultatbasert tilskudd på 383 mill til RHF 40% basistilskudd (153 mill) 60% resultatbasert (230 mill) + Basisbevilgningen og tilskudd til kompetansesentra Tilskudd til NFR (133 mill) Programmer ( ) Tilskudd til nasjonalt folkehelseinstitutt Tilskudd til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Forskning i primærhelsetjenesten (lite) Forskning i pleie- og omsorgstjenesten (NFR, SHDir) Direktefinansiert forskning (minst mulig)

5 Finansiering til forskning fra UFD
Basisfinansiering til universiteter og høyskoler Forskningskomponent Strategisk del (rekruttering og vitenskapelig utstyr) Resultatbasert del (indikatormodell) Felles finansieringsmodell for alle institusjoner fra 2006 Vitenskapelige publikasjoner Uteksaminerte doktorgrader Midler fra NFR Midler fra EU Formidlingskomponent – utvikles Midler til Norges forskningsråd (132 mill, totalt MH: 429 mill) Handlingsrettede programmer (9 mill) Frie prosjekter (110 mill, herav 22 mill til klinisk forskning) Infrastruktur (10 mill) Store satsinger

6 Finansiering – føringer : Sektoransvaret
HOD forskningsstrategi HOD skal sikre finansiering og god bruk av finansierings- virkemidlene UFD : ansvar for grunnforskning (langsiktig kompetanseoppbygging) Forskning en hovedoppgave for universitet/høyskole HOD: ansvar for anvendt forskning (målrettet kompetanseoppbygging) Forskning en hovedoppgave i sykehusene for å understøtte ”sørge-for” ansvaret og sikre god kvalitet på behandling Klinisk forskning og translasjonsforskning Ulikt fokus og ansvar: derfor viktig med to finansieringskilder Viktig at finansieringsvirkemidlene understøtter ulike formål

7 Forholdet mellom RHF finansiering og NFR finansiering
Helseforetak ”Sykehusene har et hovedansvar for oppbygging og utvikling av kompetanse i pasientrettet klinisk forskning innenfor somatikk, psykisk helse og rusbehandling. Universitetssykehusene har et særskilt ansvar for å være i front og understøtte forskning og forskerutdanning i regionen”. (Vilje til forskning) Norges forskningsråd (NFR) “Finansiering av kostbare nasjonale kliniske multisenterstudier skal sikres, fortrinnsvis gjennom finansiering fra Norges forskningsråd.” (Vilje til forskning) ”NFR bør finansiere større nasjonale og flerregionale forskningsprosjekter i spesialist- og primærhelsetjenesten (HOD strategi). ”NFR bør understøtte og ha en rolle i å sikre kompetansebehov i sektoren, herunder at svare fagområder ivaretas på nasjonalt nivå. Større nasjonale prosjekter og oppbygging av kompetanse som ikke skjer i RHF må ivaretas gjennom NFR” (HOD strategi) Viktig at finansieringsvirkemidlene er komplementære

8 Forholdet mellom basisfinansiering og NFR finansiering
Universiteter og høyskoler (UH) De direkte bevilgningene til UH skal gjøre dem i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver innenfor forskning (62% av institusjonenes FoU utgifter finansiert over grunnbevilgningen). Grunnbevilgningen skal legge grunnlaget for at de vitenskaplig ansatte har tilstrekkelig basisressurser til forskning. I tråd med det utvidede ansvaret som er gitt UH, er det i første rekke institusjonenes ansvar å finansiere mindre prosjekter utført av deres egne ansatte Norges forskningsråd (NFR) skal som hovedregel konsentrere sine tildelinger i større prosjekter. sikre kvalitet ”second-opinion” funksjon nasjonal koordinering av store investeringer og satsinger Hovedansvar for oppfølging av nasjonale prioriteringer

9 Finansiering av stipendiater og postdoktor
Universiteter og høyskoler ”har et hovedansvar for finansiering av rekrutteringsstillinger på doktorgradsnivå. Ansvaret må følges opp av nødvendige interne prioriteringer” ”Institusjoner som har doktorgradsrett kan finansiere postdoktorstillinger innenfor sine budsjetter.” Norges forskningsråd ”har et særskilt ansvar for å finansiere stipendiater i utlandet og stipendiatstillinger knyttet til større satsinger”. ” På postdoktornivå skal NFR ha et hovedansvar og styrke sin innsats”

10 Finansiering av vitenskapelig utstyr
Universiteter og høyskoler Institusjonene dekker innkjøp, oppdatering og vedlikehold av basisutstyr over grunnbevilgningen. Norges forskningsråd Øremerkede bevilgninger til vitenskapelig utstyr i UFDs tildeling til NFR – utstyrssituasjon vanskelig Det er behov for tett koordinering og samarbeid mellom institusjoner når det gjelder anskaffelser og bruk av stort utstyr Helseforetak Ordinære finansieringsordninger (basisbevilgning mv)

11 Viktig at finansieringsvirkemidlene er (i) komplementære
(ii) understøtter ulike formål (iii) sees i sammenheng ”Det er et nært forskningssamarbeid mellom universiteter, høyskoler og helseforetak innenfor medisinsk og helserelatert forskning. Det vil derfor være viktig å se midler og satsinger innenfor de to sektorene i sammenheng, slik at det blir en best mulig utnyttelse av de totale ressursene til medisinsk og helserelatert forskning” St. meld. nr 20 Vilje til forskning

12 Samordning av målesystemene
Tiltak: koordinering av måle- og finansieringssystemene ”…Virkningene av måle- og finansieringssystemene for UH og HF må derfor vurderes, og det må i størst mulig grad legges til rette for samordning. En slik samordning må imidlertid ikke gå på bekostning av de overordnede og til dels divergerende formålene med de to sektorene.” (Vilje til forskning) HOD og UFD vil sammen følge opp dette, jf brev fra HOD av UFD og UHR stiller seg bak de føringer som ligger i brevet..

13 Endringer i målesystemet for RHFene
1. Vekting av adresser (bidrag til publikasjon) HOD: Lik vekting av forfatteradresser (2004: høyere vekting av 1. forfatter) Kan ivaretas med ekstern innhenting av data UFD: Antall forfattere pr. adresse gir uttelling Forutsetter egenrapportering (FRIDA) NB! Fokus på riktig ”adresseføring” 2. Samordne nivåinndelingen på tidsskrifter (kvalitet) HOD: 2 nivåer (i dag 4: A1, A2, B, C) + særskilt uttelling for generelle betydelige tidsskrifter (A1) UFD: 2 nivåer Overgang fra ekstern innhenting av data til egenrapportering? (Behov – Kostnader - Innflytelse) Bruk av FRIDA ? Kombinasjon av FRIDA og ekstern innhenting?

14 Endringer i målesystemet for RHFene
Samordner også vekting og nomenklatur Nivå 2A (kun HOD): Vekt 10 (ledende, generelle tidskskrifter) Nivå 2: Vekt 5 (ledende tidsskrifter, ca 20% av publikasjoner) Nivå 1: Vekt 1 (alle andre tidsskrifter) Erstatningsregel: Hvis et tidsskrift skal flyttes fra nivå 1 til nivå 2, må et annet tidsskrift foreslås flyttet fra nivå 2 til nivå 1. Forslagene bør koordineres slik at ikke en disiplin oppgraderer sine tidsskrifter ved å nedgradere andre disipliners tidsskrifter. HOD: Liste over nåværende nivå og nytt nivå (+ div info). Sortert etter fagområde Alle tidsskrifter som er foreslått på nivå 2 er også foreslått på nivå 2 i utkastet fra UHR, men listen fra HOD er begrenset til fagkategoriene som har særlig relevans for helseforetakene. Viktig med likebehandling av ulike disipliner/fag – alle bør få incentiver / publikasjoner i nivå

15 Endringer i målesystemet for RHFene
Mål: Felles nivåinndeling på tidsskriftene – lik liste for forskere i begge sektorer Felles incentiver mht økonomisk uttelling? Finansiering på overordnet nivå (RHF, Univ, Høyskole) – ingen føringer for fordeling ”nedover” Midler blir mer synliggjort også i univ. og høyskolesektoren Avhengig av politiske prioriteringer – årlige variasjoner

16 Samordning av nivåinndeling på tidsskrifter
Parallelle prosesser – samme retningslinjer for nivåinndelingen UHR (UFD): ”Nominering av publiseringskanaler til nivå 2” – lister og veiledning sendt ut. Frist ”Oppnå enighet om forslag på nasjonalt nivå innen det enkelte fag” NIFU (HOD): ”Liste over høyere rangerte tidsskrifter” – lister og veiledning sendt ut. Frist ”HOD forutsetter at institusjoner i begge sektorer sikrer en god prosess og samordner nivåinndelingen av tidsskrifter” ( ) De regionale samarbeidsorganene behandler utkast – søke å finne felles forslag for alle helseregionene. Koordinering på tvers av fag, institusjons- og regiongrensene

17 Samordning av nivåinndeling på tidsskrifter
Dekanmøtet i medisin – vedtak: Hvert fakultet kontakter sitt/sine RHF med spørsmål om å samkjøre prosessen med justering av nominering til nivå 1 og 2 Prosessen: Det lages små faggrupper med representanter fra hver region/fakultet innefor hvert fag som er listet opp under UHR liste over medisinske fag og helsefag – for kliniske fag bør dette være personer med kombinerte stillinger Ansvar for fagområdene delt mellom de fire fakultetene – hver smågruppe har en koordinator fra det fakultet som er tillagt hovedansvar