Depresjon i allmennpraksis Eivind Meland, Seksjon for allmennmedisin og Olsvik legesenter

Selvmord, psykiske vansker og leger Nedgangen i selvmord ila av 90-tallet har stagnert trass økende bruk av antidepressiver, økning blant unge Mannlige leger 2x gjennomsnittsbefolkningen (46/23/100000) Kvinnelige leger 4x gjennomsnittsbefolkningen (32/8/100000) Hvorfor?

Psykiske vansker og leger Psykiske vansker noe høyere enn i gjennomsnittsbefolkningen Høy prevalens av depresjon blant unge leger Mannlige leger søker helsetjenesten for psykiske plager oftere enn andre menn, like ofte som sine kvinnelige kolleger. Å søke hjelp gir kompetanse! Stress-relaterte helseplager mest uttalt blant yngre leger Avtar med årene – mest blant mannlige leger

Depresjon – forekomst 1/3 av konsultasjonene i allmennpraksis, relatert til psykisk lidelse 90% av alle psykiske lidelser behandles av allmennpraktikere Livstidsprevalens behandlingstrengende depresjon 25% blant kvinner, 15% blant menn? Hvis alvorlig depresjon: 15% livstidsprevalens av selvmord, alvorlig sykdom! En av de 3 viktigste sykdommer i vesten mtp tap av DALY

Depresjon - diagnose Kriteriebasert Klinisk skjønn: Tap av humør (irritabilitet) eller energi eller interesse er sensitive tegn (hovedkrit) Spesifisitet øker med kronisitet (minst 2 uker) og antall kriterier Sykdom eller eksistensiell krise? Hvis tvil eller bedømmelse av alvorlighetsgrad: formaliserte instrumenter (MADRS (>20 og >40)/ SPIFA)

Depresjon – diagnose Bedømmelse av selvmordsrisiko Det er ikke farlig bare vi trår varlig Hvilke spørsmål?

Vinterdepresjon – SAD 3-9%, avhengig av breddegrad Yngre pasienter, flest kvinner Depressive symptomer oktober – mars Hypersomni Økt appetitt og vektøkning Tretthet/ enrgimangel Mindre suicidal tenkning

Når skal vi tenke på depresjon? Tidligere underdiagnostisert sykdom i allmennpraksis Ved angst og søvnvansker Irritabilitet og fiendtlighet (maskulin depresjon) Ved somatiske symptomer fra flere organsystem Ved (alvorlig) somatisk sykdom der rehabiliteringen er problematisk og langvarig (her svikter vi og spesialistene mest!)

Depresjon - behandling Regelmessige konsultasjoner, betydningen av tillit og menneskelig interesse (samtalebehandling) har sannsynligvis større betydning enn ”teknologi” Medikamenter (lær deg noen få!), likeverdige mtp effekt. Fordeler/ ulemper ved: Tetracyklisk (mianserin) – ikke toksisk Alfa-2 antagonist (mirtazapin) – ikke toksisk SSRI (citalopram, sertralin) – ikke/ lite toksisk Tricyklika (nortryptilin, klonipramin) - toksisk Fordeler med de ulike meikamenter Bivirkninger Følge serumspeil

Depresjon – behandling Mosjon/ trening/ gledesaktiviteter Hjelp til grensesetting/ rekreere/ sykmelding Lysbehandling, SAD Innleggelse, spesielt ved suicidalfare

Allmennpraktikerens rolle Spesifikk empati, interesse og forståelse Forklare og allminneliggjøre, rasjonale for behandling, håp/ løfte om bedring Når kan effekten av behandlingen merkes Forberede på initiale, plagsomme bivirkninger Regelmessige kontroller og trygghet i oppfølgingen

Hvorfor behandle Alvorlig tilstand med store personlige og sosiale konsekvenser Hindre suicid – motstridende dokumentasjon Øke livskvalitet og sosial funksjonsevne i familie og arbeidsliv Redusere sykefravær

Hvem skal behandles medikamentelt? Etter gjensidig beslutning (unntak ved overhengende suicidal-fare eller psykose) Respektere pasientens avgjørelse – gi rom for å tenke seg om Moderat og alvorlig depresjon Ikke mot livets ups and downs, ikke pille mot alt som er ille Langvarig behandling (minimum 3-6 mndr)

Når mangelfull effekt av behandling Har jeg fått tak i og vist at jeg har forstått pasientens eksistensielle problem? Tar pasienten medisinen? Er dosen adekvat? Evt serumanalyse Kombinasjonsbehandling Antidepressiver fra forskjellige klasser Antidepressiver kombinert med litium Henvisning til spesialisthelsetjeneste

Depresjon – kognitiv terapi Historisk: Albert Ellis og Arnold Lazarus Korrigere feiltenkning ved selvpropaganda og atferdsterapi rettet mot: Perfeksjonisme, ytre avhengighet og plikt-slaveri (”musturbation”) Aron Beck med større vekt på tillit og relasjon i konsultasjonen. Interesse og nysgjerrighet. Bruk av Becks skjema. Få tak i grunnleggende kognitive mønstre hos pasienten. Illustrere! Illustrere på tavlen. La dem fylle i rutene etter å ha tenkt på en episode/ periode. La dem få utvikle spørsmål selv for å nå dypere ned til kognitive skjemata! Hvordan bruke som hjemmelekse

Lege - leg deg selv! Om det komplementære i tilværelsen Eksemplifisert med noen vanlige erkjennelsesforstyrrelser knyttet til depresjon