Elevers bruk av naturvitenskapelige begreper i tekster relatert til genteknologiske kontroverser Forskningsseminar ved IPP 04. juni 2003 Stein Dankert.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
I.
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
HELSE OG LIVSSTIL.
Lenker til lover og forskrifter i denne presentasjonen er markert med understreket skrift! (museklikk for å komme videre, eller piltaster opp/ned for frem/tilbake.
Normer, verdier og holdninger
Bokanmeldelser..
LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg
Fra Ord til liv November 2009 “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike” (Mt 19,24).
Fra ord til liv april 2011 «Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Mark 14,36)
Applikasjon Metoder Prosessen underveis Undervisningsopplegg Målsetting Egenevaluering.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
VIKTIGE BEGREPER Økologi er læren om samspillet mellom planter og dyr, og mellom disse og det miljøet de lever i. Individer: Enkeltmennesker eller enkeltdyr.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Stilistikk 4 En setning En ytring.
”Hvis vi får tid!” Naturfaglig allmenndanning som lærerens utfordring Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk Universitetet i Bergen.
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Poteten – kjærlighet og glede!
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Etiske modeller - hva er det?
M ÅNEDSEVALUERING MAI Sommeren er kommet! Håper den varer lenge! Vi nyter dagene ute med vannlek, leting etter insekter og lek og moro. I mai har vi vært.
8A Bioteknologi og genteknologi
Ideutvikling - Problemdefinisjonen. Hva gjør de erfarne problemløserne? •Samler og analyserer informasjon og data •Snakker med mennesker som kjenner problemet.
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte
Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?
Elevers argumentasjon: kunnskaper, verdier og meninger Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk, Universitetet i Bergen.
Hvordan skrive en god utredning?
Til Noas ark.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Kloning.
Utforskeren.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
PBL i praksis? Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk
Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights Reserved - McGraw Hill Companies Genteknologi Kapittel 19 Copyright © McGraw-Hill Companies Permission.
Resymé fra ”Vrengt” av Harald R. Eeg
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
ELEFANTKLUBBEN (De eldste barna)
Kvalitative og kvantitative metoder
Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk
Resonnerende tekst.
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Samarbeide for å overleve? Mulighetene er der…og MÅ tas 5 September 2014 Grafisk bransjeforenings landsmøte 2014.
Litterære virkemidler
DNA og arvelære..
Hva er kunnskap?.
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet FYS2150LAP Februar 2006.
Åpne læringsmiljøer- kunnskapskonstruksjon mellom verktøy, elever og lærere. Resultater fra LAVA Læring Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Gener og miljø Personlighet.  Inneholder ca gener  Fordelt på 23 kromosompar  Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet  “The.
Arv og miljø Teori, metoder og funn.
Jørgen Kolderup Høgskolen i Vestfold. Naturfagets utfordringer tung teori dekker mange fagområder: biologi, fysikk, kjemi, astronomi og geologi krav til.
Matematikk LUB Elise Klaveness
Kapittel 13 I begravelse.
Seminar 1: EXFAC august Opplegget De første fire seminarene vil konsentreres om pensum. Her vil vi forsøke å nærme oss det teoretiske ved.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Forskere har gjort dette funnet inne i en meteoritt.
Arv og miljø Kapittel 1.
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Gjennomgang før eksamen
Faser i faglige samtaler B – Samarbeid
Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Elevers bruk av naturvitenskapelige begreper i tekster relatert til genteknologiske kontroverser Forskningsseminar ved IPP 04. juni 2003 Stein Dankert Kolstø

Problemstillinger Troverdig metode i forhold til forskningsspørsmålene? Troverdig fortolkning av elevtekstene?

Datagrunnlag gen-etikk prosjektet (DoCTA-NSS) Elever identifiserte etiske spørsmål knyttet til genteknologi Asynkrone diskusjoner (Forsøk på PBL) Sluttekster om gruppens egne syn og argumenter

Forskningsfokus Er naturvitenskap relevant?

Naturfaget forsvinner? Forskningsspørsmål: Hva kjennetegner elvenes bruk av naturvitenskapelig kunnskap i diskusjoner av etiske problemstillinger knyttet til genetikk?

Naturvitenskapelige begrep brukt –N - Down-syndrom –N - gen –N - allergi –N - art –N - arvelig –N - Cellesyklus –N - DNA –N - eggceller –N - embryo –N - genetikk –N - hybrid –N - imun –N - klone –N - kromosom –N - organ –N - organisme –T- genmanipulering –T- genteknologi –T - foredle –T - fostervannsprøve –T - genmodifisert –T - transplantere

Delspørsmål Diskuterer elevene den naturvitenskapelige dimensjonen ved problemstillingen? –Hva er å regne som fakta, og hva er omdiskutert naturvitenskap? –Hva er rett forståelse av et naturvitenskapelig begrep, fenomen, teori eller prosess? –Hva er rett forståelse av hvilke forskningsresultater som vil kunne komme i framtiden? –Hva er de medisinske eller miljømessige mulige konsekvensene av nåværende og framtidig naturvitenskapelig / teknologisk kunnskap?

Teoretisk rammeverk Konstruktivistisk syn på naturvitenskap –Ready-made-science –Science-in-the-making ”Doing school” vs ”doing science” Etikk –Konsekvensetikk –Deontologisk etikk

Teori om beslutninger Decisive values: Well being of affected people Decisive knowledge: Knowledge of different consequences Relevant knowledge: Diverse scientific knowledge Decision: Based on weighting of different consequences Samspill mellom kunnskap og personlige verdier og mål Forenklingsstrategier

Hypotese Elevene bruker naturvitenskapelige begreper ikke som merkelapper på naturvitenskapelig kunnskap, men som merkelapper på etiske problemstillinger kjennetegnet ved et sett av mulige handlingsalternativ og konsekvenser.

Metode Induktive kvalitativ analyse –Kode og gjenfinne –Konstant sammenlikning –Identifisere kategorier Datastøttet organisering av analysen

Koding Doing school Doing science and ethics Infiltrerte men ikke overlappende (?): –Etisk dimensjon –Naturvit/tek. dimensjon –Andre fag/dimensjoner

Gruppe 8 Ytrebygda –Formatering: –Teknologisk mulighet betinget av naturvitenskapelig kunnskap –Etisk vurdering elle begrunnelse Positivt...( Ytrebygda foreløpig oppfatning) Vi har fått beskjed om at vi her i Bergen skal være positive til denne problemstillingen, og der skal være negative til den. Foreløpig hvertfall. Vi syns at det er bra at vi kan bruke genteknologi til å finne ut om vi har (arvelige) sykdommer og eventuelt "reparere" de ødelagte genene. Ved å forandre genene i dyr, kan vi bruke organer fra dem hvis vi mennesker trenger nye. Dette er jo bra. Dette kan også gjøres ved kloning av mennesker, bare til å ta organer fra.

Gruppe 8 Holmlia –Formatering: –Teknologisk mulighet betinget av naturvitenskapelig kunnskap –Etisk vurdering elle begrunnelse Vår mening!! ( Holmlia foreløpig oppfatning) Vi synes ikke det er riktig å bruke genteknologi til å forandra menneskets naturlige utvikling. For det er bare teit at menneskene skal leke Gud! Menneske har utviklet seg gjennom millioner av år, og nå skal vi pluttselig begynne å forandre på det??

Koder: Etikk Identifiserer etiske spørsmål Identifiserer handlingsalternativ Vurderer etisk (vi mener...) Begrunner etisk vurdering (argumenterer) Refererer etiske vurderinger Vurderer kilders etiske vurdering

Koder: Naturvit/tek. dimensjon Naturvitenskapelig spørsmål Naturvitenskapelig påstand / fakta Teknologisk spørsmål Teknologisk mulighet Identifisering Pos/neg vurdering Lengre n/t sitat Konsekvensers sannsynlighet Vurderer innhold i n/t informasjon Vurderer kilde til n/t informasjon

Teknologisk mulighet - identifisering Vi kunne tenke oss å ha om bruk av genteknologi til å forandre menneskets naturlige utvikling. Dette innebærer bruk av kloning (f.eks til å produsere organer), og å reparere gener. Dette vil vi ha om fordi det er litt spennende og det interesserer oss.

Teknologisk mulighet - identifisering (II) Er det riktig å bruke genteknologi til å forandre menneskets naturlige utvikling? Hva syns dere? –Både identifisering av teknologisk mulighet –og identifisering av etisk spørsmål?

Teknologisk mulighet - vurdering Vi syns at det er bra at vi kan bruke genteknologi til å finne ut om vi har (arvelige) sykdommer og eventuelt "reparere" de ødelagte genene. –Etisk vurdering som tar utgangspunkt i identifisert teknologisk mulighet? –Konsekvensetikk? –”Genteknologi” og ”gener”: Naturvitenskapelige begreper eller merkelapper på etiske saksområder?

Teknologisk mulighet - vurdering (II) Synes dere det hadde vært okei hvis et selskap hadde startet en produksjon av masse dyr, som var genmanipulert slik at organene passet til mennesker, og dyrene kun ble brukt til dette? Mener dere det samme hvis det hadde vært mennekser som ble klonet (uten hjerne), kun til dette? –Etisk vurdering som tar utgangspunkt i identifisert teknologisk mulighet? –Konsekvensetikk eller deontologisk etikk?

Foreløpige funn Elevene bruker naturvitenskapelige ord Elevenes tekster fokuserer ikke på forståelse knyttet til naturvitenskapelige begrep Elevenes tekster fokuserer enkelte ganger på forståelse knyttet til teknologiske muligheter Elevenes tekster fokuserer nesten utelukkende på å forstå og vurdere etiske spørsmål Det er ikke mulig å se fra elevenes tekster om de forstår de naturvitenskapelige begrepene de bruker

Forsøksvise konklusjoner 1. Elevene finner det ikke nødvendig å problematisere den naturvitenskapelige dimensjonen 2. Elevene er tilfreds når de er i stand til å kommunisere etiske problemstillinger og vurderinger, og trenger da ikke å definere naturvitenskapelige begrep nærmere 3. Elevene bruker naturvitenskapelige ord som merkelapper på etiske spørsmål samt sett av teknologiske muligheter og konsekvenser

Vevadresser Asynkrone diskusjoner me/quicktimeTriggerehttp://fakir.intermedia.uib.no:8080/genetikk/quickti me/quicktimeTriggere Sluttekster DoCTA prosjektet

Sluttekst gr.1 pilot Hva er genmodifisert mat? –Først: Hva er et gen? –Alt som lever inneholder gen; bakterier, sopp, fugl, fisk og mennesker. Gen finnes i alle cellene i kroppen, og alle cellene inneholder samtlige gen et individ har. Et gen er et arveanlegg. Alle genene utgjør arvestoffet i kroppen, og avgjør egenskapene til organismen. Genene avgjør for eksempel om en plante har røde blomster og om et menneske har blå øyne. En kan si at genene er oppskriften på organismen, og oppskriften er "skrevet på samme språket” i alle levende organismer på jorda. Det tyder ikke på at alle organismer har like gener (da hadde de vært like som enegga tvillinger!). En kan tenke seg at alle genene i verden er som en kokebok. Rettene er svært ulike (vafler og kjøttkaker er ulike som sau og biller), men de er skrevet på samme språk, og en god kokk kan følge alle oppskriftene. –Et gen kan kode for en eller flere egenskaper. Ofte må en ha flere gen for å få fram en bestemt egenskap. Rekkefølgen genene står i, er med på å avgjøre hva slags egenskaper organismen får.

Sluttekst gr.1 pilot Og så må vi finne ut: Hva er genmanipulering? –Genmanipulering er det samme som genmodifisering: Endringer i genene ved hjelp av genteknologi. Dette innebærer at genteknologene "klipper" ut gen fra en organisme, og "limer" de inn i en annen. Fremdeles er det nokså tilfeldig hvor i arvestoffet det nye genet havner. Dersom genmanipuleringen er vellykket, får organismen en ny egenskap i tillegg til de det hadde fra før. På denne måten kan man for eksempel gi poteten egenskaper fra fisken, eller bakterier egenskaper fra mennesker.

Sluttekst gr.1 pilot Og så kan vi finne ut: Hva er genmodifisert mat? –Både vanlig mat og såkalt genmat inneholder gen! Det som var kalles "genmat" er mat som er genmanipulert; f.eks genmanipulerte tomater, og mat som inneholder tomatpuré, ketchup eller tomatsaft fra slike tomater. Som "genmat" blir også mat som er produsert av genmanipulerte planter eller dyr regnet med. Dermed er matolje som kommer fra genmanipulert oljeraps også genmat.

Sluttekst gr.1 pilot Våre meninger: –Vi er alle tre for genmat og håper at utviklingen av genmat fører i positiv retning. Vi håper at genmodifisert mat snart kommer på markedet, men er alle enige om at det først må bli undersøkt mer om det er skadelig og hvilke helseeffekt dette har. Vi vil heller ikke ha mat som er helseskadelig. –Grunner til at vi synes genmat er positivt: * det kan hjelpe fattige land med å få mer mat * maten blir mer næringsrik * Den kan vokse fortere * mer mat, og flere personer får mat * ferskere og friskere mat som holder lenger, og ser pen og spiselig ut! (dette med pen, er for resturantene.. Det selger mer om maten ser pen ut) * maten kan bli større i størrelse * kan smake bedre.