”Hvis vi får tid!” Naturfaglig allmenndanning som lærerens utfordring Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk Universitetet i Bergen.

Presentasjon om: "”Hvis vi får tid!” Naturfaglig allmenndanning som lærerens utfordring Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk Universitetet i Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Hvis vi får tid!” Naturfaglig allmenndanning som lærerens utfordring Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk Universitetet i Bergen

2

3

4

5 Økt deltagelse?

6 Utfordringen •Hvordan utvikles økt kompetanse i deltagelse? •Hvilken kompetanse vektlegges i skolens naturfag?

7 Anvendelse

8 Relevant? •Etiske dilemma knyttet til genteknologi –Naturvitenskapelige begrep som ”navn” på saker og konsekvenser?

9 ”Det viser seg at genmodifisert mais utgir allergiske reaksjoner. Det er heller ikke sunt. ” ”synes at d kanskje kan oppstå noen problemer med kloning.”

10 Relevant? •120 kV til 300 kV: Høyspenning livsfare? •P = U I

11 ”Layton-arbeid”

12 Læring gjennom deltagelse

13 Utvikler to sett kunnskaper •Hverdagsforestillinger •Kunnskap gyldig på skolen

14 Læring i skolens naturfag •Utvikler kompetanse i å være naturfagelev

15 Økt bruk av deltagelse? •Elevene selv lage innlegg? •Med læreren som veiledende mester?

16 Økt bruk av reelle kontekster? •Trekke aktuell brukskontekst inn i klasserommet?

17 Er analysen korrekt? Er problemet: –Undervisningsmetoden? –Relevansproblemet? –Tid?

18 ”Hvis vi får tid!” •Vet vi at elevers argumentering og valg blir bedre med mer naturvitenskapelig kunnskap? •Vet vi at læring i og av reelle kontekster er bedre enn tradisjonell anvendelsestenkning? • Hvilken kunnskap kan premieres på prøver og eksamener?

19 Konklusjon Prioritering av ” allmenndanning gjennom deltagelse” er en risikosport for lærere og elever

20 Referanser •Layton, D. (1991). Science education and praxis: the relationship of school science to practical action. Studies in Science Education, 19, 43-79. •Ryder, J. (2001). Identifying science understanding for functional scientific literacy. Studies in Science Education, 35, 1-44. •Lave, J. & Wenger, E. (1991): Situated Learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press. USA •Kolstø, S. D. (2000). Consensus projects: teaching science for citizenship. International Journal of Science Education, 22(6), 645-664. •Kolstø, S. D. (2001). Scientific literacy for citizenship: tools for dealing with the science dimension of controversial socio-scientific issues. Science Education, 85, 291-310. •Sjøberg, S. (1997). Scientific literacy and school science. Arguments and second thoughts. In E. Kallerud & S. Sjøberg (Eds.), Science, Technology and Citizenship. The Public Understanding of Science and Technology in Science Education and Research Policy (pp. 9-28). Oslo: Norwegian Institute for Studies in Research and Higher Education. •Jenkins, E. W. (1994). Public understanding of science and science education for action. Journal of Curriculum Studies, 26(6), 601-611. •Irwin, A., & Wynne, B. (Eds.). (1996). Misunderstanding science? The public reconstruction of science and technology. Cambridge: Cambridge University Press.