Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift http://www.udir.no/Lareplaner/ Veiledninger i fag Lokalt nivå Lokale læreplaner Læreplanene er forskrifter som styrer innholdet i opplæringen. Læreplanene er utgangspunktet for lokalt læreplanarbeid. Til hjelp i det lokale læreplanarbeidet har vi utviklet veiledninger til de reviderte læreplanene.

Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk (fellesfaget og 2P/2T) Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge NB: Læreplanene er revidert, ikke nye! Fem gjennomgående fag Læreplaner for hørselshemmede: Norsk tegnspråk, norsk for hørselshemmede og engelsk for døve og sterkt tunghørte Læreplanen i norsk for elever i vgo med kort botid i Norge er ikke revidert, men er en tilpasset variant av videregående del av den ordinære læreplanen i norsk, beregnet på elever med rett til særskilt språkopplæring og mindre enn seks års botid i Norge. Læreplanen er midlertidig fastsatt dette skoleåret, fordi KD ønsker en ekstra høring ift hvem planen skal gjelde for – også voksne og privatister?

Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk Parallelle, likeverdige planer, LK06-S Naturfag Samfunnsfag Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3 Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Reviderte-lareplaner/?WT.ac=reviderteLP&boks=1 Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk: er justert i samsvar med samisk 1 siden de to planen til sammen skal bidra til funksjonell tospråklighet. Sametinget har ansvar for samisk 1 og samisk 2. Samisk som 2.språk: Ny oppbygging av læreplanen, med et eget nivå (4) for elever som starter med samisk i Vg. Vi har samarbeidet med Sametinget om å gjennomgå det samiske innholdet i alle de reviderte planene. Heftet Gavnos vil bli revidert for å følge opp disse endringene. Alle planene skal nå være publisert på Udirs sider under Finn læreplan. Gå gjennom Udirsiden om reviderte læreplaner. Noen læreplaner er oversatt til nordsamisk (norsk for elever med samisk som førstespråk, naturfag) per 10.10.2013. Mye gjenstår her.

Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering Endringer i de fleste delene av læreplanene, men Hovedendringene ligger i tekstene om de grunnleggende ferdighetene og i kompetansemålene (særlig når det gjelder synliggjøring av de grunnleggende ferdighetene) Fordi det er her endringene i grf er mest synlige

Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre helheten i læreplanen grunnleggende ferdigheter Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. fagspesifikke forhold Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å (…) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv Matematikk. Vi vil fremheve at elevene skal kommunisere matematikk ved å bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter. Vi gir på denne måten en retning i formålet som peker på at opplæringen matematikk også skal preges av dialog mellom elever og mellom lærer og elev. Norsk: vil løfte fram fagets rolle med hensyn til å ruste elevene til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv der nynorsk og bokmål er en nødvendig og selvsagt del av den norske allmenndanningen.

Kommunikasjon Det matematiske språket Strek Linje Rett linje Vertikalt Loddrett

Endringer hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Eksempel fra engelsk: Hovedområdet kommunikasjon er delt: muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder Utforskeren er utarbeidet etter modell av forskerspiren i naturfag. Formålet med å etablere dette hovedområdet er å fremheve og tydeliggjøre viktige samfunnsfaglige metoder og grunnleggende ferdigheter som er felles for alle hovedområdene. Derfor skal man jobbe med utforskeren samtidig som man arbeider med de andre hovedområdene. Engelsk: Hovedområdet kommunikasjon er delt: Muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon. Begrunnelse: Tydeliggjøre GRF Fundamentet for to karakterer på 10. trinn Tydeliggjøre at elever kan vise sin kompetanse muntlig Norsk: Begrunnelsen for å fjerne hovedområdet er at sammensatte tekster er en del av det utvidete tekstbegrep som elevene må arbeide med på alle årstrinn.

Endringer i kompetansemål sammenligne nye og gamle læreplaner Matematikksenteret: http://matematikksenteret.no/content/2414/Kva-er-nytt-i-den-reviderte-lareplana-i-matematikk Naturfagsenteret: http://www.naturfag.no/lareplaner.html

Endringer kompetansemål Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn) Matematikk: Vi har tydeliggjort algebra på tidlige trinn i tråd med høringsinstansenes ønske. Her er det snakk om å bruke de matematiske symbolene for divisjon og multiplikasjon, i tillegg til det som elevene lærte å bruke etter 2.trinn. Vi har også lagt inn et nytt kompetansemål etter 7.trinn i algebra. Vi gir eksempler i den nye veiledningen til fellesfaget matematikk på hvordan lærerne kan arbeidet med disse målene. Endringene styrker de grunnleggende regne- og skriveferdighetene. Engelsk og norsk: Ingen detaljerte sjangerlister når det gjelder verken lesing eller skriving. Når det gjelder lesing, vil en formulering som den vi finner på Vg1 i engelskplanen gjøre det lettere å tilpasse planen til ulike utdanningsprogram. Nå står det at elevene skal forholde seg til ulike typer tekster istedenfor ”et utvalg av sjangrene dikt, novelle, roman, film og skuespill fra ulike deler av verden og tidsepoker”. Det er ikke sikkert det er nødvendig å lese utdrag fra eldre skuespill på engelsk yrkesfag. Når det gjelder skriving, lister ikke læreplanen lenger opp spesifikke sjangre elevene skal skrive i, som for eksempel essay, kåseri eller noveller. Sjangere er smale kategorier tekster som er i stadig endring og som brukes og blandes på ulike måter av skribenter utenfor skolen. Isteden legger målene opp til at elevene skal skrive ut fra en en bestemt skrivesituasjon der formålet med teksten er avgjørende og der utformingen av teksten er styrt av hva de skriver om, hvem de skriver for og hvilket medium det dreier seg om. Etter 4.trinn skal elvene kunne skrive enkle fortellende…

TIMSS 2011 Prestasjoner i emner i matematikk på 8 TIMSS 2011 Prestasjoner i emner i matematikk på 8. trinn Kilde: Liv Sissel Grønmo, UiO ALGEBRA

Endringer sluttvurdering Lokalt gitt muntlig eksamen Ingen endring i lokalt gitt skriftlig, muntlig-praktisk eller praktisk eksamen i Vg http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Muntlig-eksamen/ Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år Privatisteksamen i naturfag Privatisteksamen i naturfag besto av en skriftlig og en muntlig del med praktisk innslag. Privatister og elever har nå samme eksamensform: muntlig-praktisk eksamen. Forsøksordning i norsk: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Forsoksordning-med-en-eller-to-karakterer-i-norsk/ Forsøket på ungdomstrinnet skal igangsettes fra skoleåret 2014/2015, mens forsøket i videregående kan igangsettes fra skoleåret 2013/2014. Alle videregående skoler som søker, skal kunne delta i forsøket. For skoleåret 2013/2014 var skoleeiers søknadsfrist 1. oktober 2013.

Nye veiledninger Veiledninger til reviderte læreplaner Engelsk, matematikk, naturfag, norsk, samfunnsfag Veiledende kjennetegn 10.trinn for standpunktvurdering Andre veiledninger Veiledninger til valgfagene Veiledning til kroppsøvingsfaget Veiledning til norsk for elever med kort botid

Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner Hvor finner vi veiledningene? Klikke på lenke Klikker på den veiledningen vi kjenner best Viser strukturen i veiledningen Vise kapittel 3 – refleksjonsspørsmålene. I eksemplene går vi utfra disse refleksjonsspørsmålene. Vise strukturen i ett eksempel (gjerne vgo) Nevne at det finnes annet støttemateriell i de siste kapittelet. Nevne at det finnes veiledninger til andre læreplaner, deriblant valgfag.

Veiledende kjennetegn, Standpunktvurdering

Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10 Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn standpunktvurdering Nasjonale – felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende – frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn – støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Reviderte-lareplaner/ Elevene bør gjøres kjent med kjennetegnene underveis i opplæringen Kjennetegnene kan støtte arbeidet med å - vurdere elevens samlede kompetanse i faget på tvers av hovedområder - vurdere grad av måloppnåelse i faget som helhet

Konsekvenser for det lokale arbeidet med læreplaner Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet er en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet viktig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner?

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen

Deler versus helhet I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Hvilke grunnleggende ferdigheter er innebygget i kompetansemålene? NB: Helheten i kompetansemålene må ikke mistes!

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T – Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Kompetansemål Vg1/Vg2 bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: Verb i kompetansemålene Konteksten verbene står i Kvaliteten på det eleven skal kunne

1. Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 7. årstrinn skal eleven kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

2. Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte

Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

3. Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb

Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet – verb eller formulering kan ikke endres

Ulik grad av måloppnåelse Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Gjengir relevant innhold i faglige framstillinger Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av årsak og virkning Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer *Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no)

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Refleksjon rundt hvilken kompetanse kompetansemålet uttrykker og ulike nivåer av måloppnåelse, kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring Bevissthet om kompetanse og progresjon kan brukes til å reflektere over hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes ulike forutsetninger, behov og interesser Dette kan danne et utgangspunkt for formulering av oppgaver valg av lærestoff valg av opplæringssituasjon, grad av støtte og tilrettelegging