Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid Hege Hagevik Bogen, samfunnsøkonom Loen 2. mars 2011

Disposisjon Nytt fra 2011 Nytt inntektssystem Barnehagetilskuddene inn i rammefinansieringen Budsjettundersøkelser Årshjulet Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Nytt inntektssystem Det overordnede formålet med inntektssystemet er å oppnå en fordeling av de frie inntektene som bidrar til at alle kommuner skal kunne yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Nytt inntektssystem Inntektssystemet skal tilføre kommunesektoren inntekter utjevne forskjeller virke som et regionalpolitisk virkemiddel Rammefinansiering gir lokalt finansieringsansvar lokaldemokrati Effektivitet gode mekanismer for utjevning … Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Nytt inntektssystem Inntektssystemet har en inntektsgarantiordning som sikrer at rammeoverføringene til kommunene ikke reduseres dramatisk Men vi har fått nye kostnadsnøkler for de ulike sektorene i kommunen, og i mange tilfeller en ”omfordeling” innad i kommunen Dette gjelder kun statlige overføringer til kommunene Kommunene står fritt til å disponere rammeoverføringene som de vil Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Nytt inntektssystem Sektornøklene vektes inn i den samlede kostnadsnøkkelen ut fra hver sektors andel av netto driftsutgifter for landet samlet. Kostnadsnøklenes andel av netto driftsutgifter: Grunnskole 29,47 % Pleie og omsorg 32,91 % Barnehager 16,11 % Sosialhjelpstjenester 4,27 % Helsetjenester 4,17 % Barnevern 3,21 % Administrasjon 9,85 % Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Ny kostnadsnøkkel Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Rammefinansiering av barnehagene Midlene har vært øremerkede frem til 2011. Mer enn 28 mrd. kroner innlemmes i rammefinansieringen. Følgende tilskudd er innlemmet fra 2011: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Skjønnsmidler Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Fordeling av midler fra stat til kommune Kriteriene (delkostnadsnøklene) som inngår i rammefinansieringen av barnehagesektoren er Barn 1 til 2 år uten kontantstøtte i kommunen Barn 3 til 5 år i kommunen Utdanningsnivået i kommunen Antall barn utgjør til sammen 88,6 prosent av sektorvekten Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Rammefinansiering av barnehagene Utfordringer i barnehagesektoren: Barnehagene er ikke lengre skjermet, men konkurrerer med bl.a. skolen om den samme potten med ressurser Sektoren er todelt – kommunale og private barnehager Ny § 14 om kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd Ny forskrift om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager (utsatt til 2012) Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Budsjettundersøkelser Utdanningsforbundet og KS Nasjonale funn: 80 prosent budsjetterer med positivt netto driftsresultat Kun 13 prosent budsjetterer med netto driftsresultat over anbefalt nivå på 3 prosent 44 prosent budsjetterer med lavere resultat i 2011 Lærertettheten vil reduseres i 24 prosent av kommunene Vikarbruken går ned i 28 prosent av kommunene. Skjult svekkelse av lærertettheten? Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Budsjettundersøkelser Utdanningsforbundets funn for Sogn og Fjordane (alle kommuner har svart): Ingen kommuner øker nivået på skolesektoren i forhold til 2010 3 kommuner (21,4 prosent) reduserer nivået på skolesektoren 2 kommuner (14,3 prosent) reduserer nivået på barnehagesektoren 2 kommuner (14,3 prosent) øker nivået på barnehagesektoren Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Budsjettundersøkelser Utdanningsforbundets funn for Sogn og Fjordane forts (10 av 14 kommuner har svart): Lærertettheten reduseres i 30 prosent av kommunene 30 prosent av kommunene får en svekkelse av læremidler og utstyr 20 prosent av kommunene opplever svekkelse av muligheten for å drive tilpasset opplæring 40 prosent av kommunene opplever svekkelse av spesialundervisningen 22,2 prosent får svekket vikarbudsjett (9 av 14 har svart) Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Budsjettundersøkelser KS’ funn for Sogn og Fjordane: 31 prosent forventer flere elever per årsverk i 2011 57 prosent av kommunene vil øke investeringene i 2011 62 prosent av investeringene vil ha en andel lånefinansiering på 75 – 100 prosent Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Hva kan og må gjøres? Politisk press om mer midler til kommunene Påvirke kommunenes fordeling av midler til barnehage og skole Kontinuerlig påvirkningsarbeid av administrasjon og politisk miljø i god tid før budsjettene legges Ansvarliggjøre de ulike partiene Delta i den offentlige debatten i media Synliggjør avvik mellom partiprogrammer, politiske løfter og hva som faktisk blir vedtatt Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Hvordan fastlegges budsjettene? Staten fastlegger kommunenes frie midler Rammetilskudd Skatteinntekter Kommunene bestemmer fritt hvor mye som skal fordeles til de enkelte sektorene, uavhengig av statens beregnede utgiftsbehov for tildeling Forvaltningen fordeler midler mellom virksomhetene i sektoren Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Budsjettarbeid lokalt Sentrale dokumenter: Årsbudsjett Økonomiplan – et langtidsbudsjett som angir rammene for de neste fire årene, rullerer med utarbeidelsen av årsbudsjettet De årlige budsjettene bygger på økonomiplanen Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Årshjulet Januar – gjennomføring av budsjettvedtak Februar – publisering av GSI-tall Mars – regjeringskonferanse og budsjettkonferanser, publisering av foreløpige KOSTRA-tall Mai – revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen Juni – publisering av endelige KOSTRA-tall Fra april til juni legges de foreløpige rammene for kommunebudsjettet, en byråkratisk prosess med rådmannen som ansvarshavende Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Årshjulet August – regjeringens budsjettkonferanse Oktober – statsbudsjettet legges frem November – budsjettforslag fra kommunene Desember – budsjettvedtak lokalt og nasjonalt Vi må kunne begrepene, kjenne relevant statistikk, dokumentere våre påstander og kunne sammenligne med tidligere budsjett og regnskap! Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Viktige begreper – samlede og frie inntekter Samlede inntekter Skatt Rammetilskudd Øremerkede tilskudd Gebyrer Annet (bl.a. renteinntekter) Frie inntekter Korrigerte frie inntekter Samlede inntekter = driftsinntekter. Inntektspostene i kommunebudsjettet. Summen av disse skal fordeles på ulike områder/institusjoner i kommunen. TBU har i vedlegg 4 en fast oversikt over kommuneforvaltningens inntekter (samlede). Frie inntekter = inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn lover og forskrifter. Summen av ordinære skatter på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt) og rammetilskudd inkluderes i inntektsbegrepet. OBS! Utvikling i frie inntekter over flere år kan korrigeres for oppgaveendringer, prisutvikling og befolkningsutvikling. Frie inntekter korrigert for variasjon i utgiftsbehovet. Utgiftsbehov = det behovet for midler som sikrer opprettholdelse av dagens nivå på tjenester. Ikke midler til ekstra vedlikehold eller kvalitetsforbedring i tjenestene.

Viktige begreper – kommunale utgifter Brutto driftsutgifter Alle driftsutgifter som angår formålet (sektoren) Korrigerte brutto driftsutgifter Driftsutgifter til egen aktivitet Netto driftsutgifter Driftsutgifter finansiert ved frie inntekter Brutto er med renter og avdrag. I netto er renter og avdrag trukket fra. Korrigerte brutto driftsutgifter er korrigert for faktisk eget utgiftsbehov.

Realvekst og nominell vekst Inflasjon => nominell vekst vil alltid være høyere enn reell vekst Metode: Korrigerer sammenligningsåret til budsjettårets priser 2010-tall i 2011-priser = nominelt 2010 * 1,0p der p er prosentvis prisvekst (deflator) Gjeldende deflator finner vi i KRDs budsjettproposisjon Kommuneproposisjonen Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg 3,25 % i 2010 Deflator = veid samlet prisendring i kommunesektoren i prosent fra året før. I deflatoren inngår endringer i lønnskostnader, produktinnsats og bruttoinvesteringer. Deflatoren benyttes av Finansdepartementet og TBU ved beregninger av realvekst i kommunesektorens inntekter.

Finn en ”knagg” Finn et utgangspunkt for argumentasjonen som politikere/bevilgende myndigheter er kjent med Soria Moria Partiprogram Tidligere uttalelser i media og/eller offentlige debatter ….. Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Hvordan påvirke lokale budsjett? Vær tidlig ute Arbeidet med 2012-budsjettet er allerede i gang! Finn en ”knagg” Bygg opp argumentasjonen på en måte som sentrale politikere forstår Presenter en samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Hvor skal vi? Jeg vet ikke Da går vi dit!

Hva er en samfunnsøkonomisk analyse? Metode for å identifisere og prioritere mellom ulike tiltak som kan iverksettes for å svare på et problem og oppnå et konkret mål Systematisk informasjon om nytte- og kostnadsvirkninger En samfunnsøkonomisk analyse skal gi beslutningstaker et grunnlag for å vurdere i hvilken grad tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Når et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt betyr det at samfunnet som helhet er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster Mange tiltak handler om å øke velferden i befolkningen Målet med en samfunnsøkonomisk analyse er å bruke ressursene slik at velferden blir høyest mulig Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Samfunnsøkonomisk analyse Beskrive problem og mål Trinn 1: Spesifisere tiltak Trinn 2: Beskrive og verdsette virkninger Trinn 3: Beregne samf.øk. lønnsomhet Trinn 4: Synliggjøre usikkerhet Trinn 5: Gi en samlet vurdering Trinn 6: Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Eksempel Hentet fra kommuneplanen for Sogndal Økonomiplan 2011-2014 med årsbudsjett 2011 ”…Økonomiplanperioden 2011-2014 vil for Sogndal kommune by på større utfordringa enn det som har vore tilfelle dei siste åra. Sjølv om kommunen får auka dei frie inntekter på 15,1 mill i 2011 er dette ikkje nok for å dekke auka utgifter. For å få økonomiplan i balanse er utgiftene redusert eller inntektene auka med til saman kr. 7 mill i 2011. Det vil ikkje vere rom for å styrke kommunale tenester eller styrka vedlikehald av bygningar og vegar i planperioden dersom ikkje dei statlege løyvingane vert større enn kostnadsveksten. For dei komande åra vil det venteleg vere naudsynt å redusere tenestetilbodet ytterlegare for å dekke inn auka rente og avdragsutgifter og auke i pensjonsutgifter….” Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 1: Beskrive problemet Hvilke udekkede behov har vi ? Hva er problemet med dagens situasjon? Gjør rede for bakgrunnen og begrunnelsen for at tiltak er nødvendig. Beskriv situasjonen i dag og forventet videre utvikling hvis det ikke gjennomføres tiltak på området. Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 1: Beskrive problemet Kommunen ivaretar det lovmessige kravet om rett til barnehageplass/ full barnehagedekning Men antall søknader om utvidet tilbud har ”eksplodert” (lavere reell foreldrebetaling gir høyere etter- spørsel…) Siden august 2010 har i underkant av 30 barn havnet på ”venteliste” Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn1: Beskrive problemet Kommunen får en økning i frie inntekter på 15,1 mill. kroner i 2011 Men må allikevel redusere sitt tjenestetilbud for å betjene gjeld og pensjonsutgifter Det bevilges 19,2 mill. kroner til de private barnehagene i 2011, en reell økning på 1,2 mill. kroner (justert for pris- og lønnsvekst på 3,25 prosent) Kommunen likebehandler kommunale og private og den relative økningen er lik for de kommunale barnehagene (6,25 prosent) Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 1: Beskrive problemet Siden beregnet utgiftsbehov i barnehagesektoren er større enn historiske faktiske utgifter, er det sannsynlig at en del av ”barnehagemidlene” går til andre formål Full dekning blir en illusjon når søknader etter 1. september først får plass ved neste hovedopptak Etterspørselen synliggjør behovet for flere barnehageplasser Kvalitet måles ved brukerundersøkelser av foreldrene Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 1: Beskrive målet Hva ønsker vi å oppnå? Presiser hvilke mål som ønskes oppnådd. Målene bør være SMARTE! Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 1: Beskrive målet Overordnede mål: Full barnehagedekning Høy kvalitet i alle barnehager Eksempler på kvalitetsindikatorer kan være Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel styrere med godkjent utdanning Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderutdanning Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 1: Målbeskrivelse Alle barn som søker skal få tilbud om plass i en barnehage i kommunen som minimum holder dagens kvalitetsnivå Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 2: Spesifisere tiltak Beskriv alle relevante måter å nå målet på. Identifiser samtlige alternative tiltak som er aktuelle for å nå målene. Alle relevante måter å nå målet på skal beskrives, men det kan vurderes om tiltak med åpenbare begrensninger bør utelukkes for videre analyse. Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 2: Spesifisere tiltak Ny kommunal barnehage med tilstrekkelig antall plasser til å imøtekomme etterspørselen utenom hovedopptaket der alle pedagogisk leder-stillingene er besatt med personale med godkjent utdanning Ny privat barnehage med tilstrekkelig antall plasser til å imøtekomme etterspørselen utenom hovedopptaket der alle pedagogisk leder-stillingene er besatt med personale med godkjent utdanning Utvide eksisterende barnehager i kommunen med tilstrekkelig antall plasser til å imøtekomme etterspørselen utenom hovedopptaket med tilhørende økning i personale Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 3: Beskrive og verdsette virkninger Hvem blir berørt av tiltaket/tiltakene? Eksempler på berørte grupper kan være målgruppen andre grupper av befolkningen næringslivet virksomheten selv andre offentlige virksomheter frivillige organisasjoner Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 3: Berørte grupper Barna Foreldre/foresatte Nyansatte Ansatte i eksisterende barnehager Myndigheter Lærere Aktuelle og potensielle innbyggere og næringsdrivende Brukere av andre tjenesteområder i kommunen Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 3: Beskrive og verdsette virkninger Verdsett virkningene i kroner så langt det lar seg gjøre, men ta også med virkninger som ikke kan verdsettes Tallfest virkningene i fysiske størrelser og verdsett i kroner der det er mulig. Beskriv de virkningene som ikke kan tallfestes. Redegjør for fordelingsvirkninger. Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 3: Nyttevirkninger Nyttevirkninger knyttet til ny barnehage i kommunen: Alle barn får tilbud om barnehageplass innen rimelig tid etter søknad Flere foreldre/foresatte kan være yrkesaktive Flere arbeidsplasser i barnehagen Flere arbeidsplasser i evt. byggeperiode Utvidede ”jobbmuligheter” for de barnehage-ansatte Bedre omdømme for kommunen Lettere for barna og lærerne ved skolestart Kommunen blir mer attraktiv som bostedskommune Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 3: Kostnadsvirkninger Kostnader knyttet til utredning, planlegging og iverksetting Investeringskostnader Driftsutgifter Støy i evt. byggeperiode Eventuelle reduksjoner i andre tjenestetilbud (fordelingseffekt?) Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 4: Beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet Nåverdimetoden gir summen i dagens kroneverdi av alle fremtidige virkninger NNV>0 indikerer at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt NNV<0 indikerer at tiltaket er samfunnsøkonomisk ulønnsomt Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 5: Synliggjøre usikkerhet Kartlegg og beskriv usikre faktorer. Er noen av de usikre faktorene kritiske for lønnsomheten av tiltaket? Vurder hva som kan gjøres for å redusere eller unngå risiko. Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 6: Gi en samlet vurdering Ranger tiltakene på grunnlag av en helhetlig fremstilling av alle virkninger som er fremkommet i analysen. Vurderingen skal munne ut i en anbefaling for beslutningstaker der samfunnsøkonomisk lønnsomhet, måloppnåelse og eventuelle fordelingseffekter er sentrale. Presenter gjerne en kortfattet fremstilling av resultatene/argumentene i en tabell. Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Trinn 6: Gi en samlet vurdering Tiltak 1 Tiltak 2 Verdsatte virkninger Nyttevirkninger … Kostnadsvirkninger Netto nåverdi Ikke-verdsatte virkninger Fordelingsvirkninger Rangering (1 er best) Samlet vurdering Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

Budskap Bruk tankegangen i en samfunnsøkonomisk analyse til å sette opp argumentene I en forenklet analyse er det tilstrekkelig å gjennomføre trinnene 1, 2, 3 og 6 Start med situasjonsbeskrivelse og formuler konkrete mål Synliggjør alle virkninger Kom tidlig inn i prosessen! Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid

TAKK FOR MEG! hegbog@udf.no Samfunnsøkonomisk analyse og økonomiplanarbeid