Læringsperspektiver En første innføring i læringsperspektiver med utgangspunkt Svanberg og Wille 2009.

Hva læringsperspektiver hjelper oss med Hva er læring? Hva er kunnskap? Synet på mennesket? Ytre eller indre prosesser? Lærerens oppgave? Elevens oppgave? Hvordan arbeider vi som lærere for at læring skal skje hos elevene? Det vi gjør har bakgrunn i teoriene og vi må vite hva vi driver med!

En oversikt Kap 3 Behavioristisk perspektiv Kognitivt konstruktivistisk perspektiv Sosiokulturelt perspektiv

Behavioristisk perspektiv Kap.: 3, s. 66 - 73

Et tidlig fokus Atferd og endring av atferd. Atferd = det som er ytre observerbart, som kan måles og telles! Eks.: Første forsøk på å lære ferdigheten å sykle Ikke så bra i starten: velter Lenger mellom veltene Til slutt: behersker ferdigheten = atferden Definisjon av læring: en relativt varig endring av atferd som følge av erfaringer Øving (erfaring)

Klassisk behaviorisme Holde seg unna subjektive opplevelser/erfaringer fordi de ikke er ytre observerbare. Hjeeeelp! Hvilket hopp!

Fenomener 1)Tenkning 2)Refleksjon 3)Indre mentale prosesser Forestillinger Hukommelse Persepsjon Oppmerksomhet 3)Indre mentale prosesser Språk Begrepsdanning Problemløsning Bedømming Resonnering

Syn på læring Empirisk Bare holde seg til fysiske erfaringer, det positivt gitte (som kan sees og observeres) Teorier om det mentale unødvendige fordi læreprosesser kunne forklares uten slike begreper

Menneskene reagerer automatisk på ytre stimuli Stimulus – respons Straff og belønning

S – R (Klassisk betinging) – Albert (9 mndr. og rotta) Rotta = nøytral stimulus Albert ikke redd for rotter! Albert er redd for høye lyder Kobling av høye lyder og rotte Albert redd for rotta

I skolen Situasjoner (S = stimulus) kan framkalle frykt og angst (R = respons) Eksamener? Gym? Matte Språk? Friminutt/pauser Frykt er lært ved betinging! Viktig å kunne teori = forstå det som skjer for å endre praksis

Operant betinging B.F. Skinner: Mennesket = en maskin: Ikke refleksstyrt Operant betinging fokuserer på hvordan atferd endres som en følge av de konsekvenser atferden har hatt Operant er fra engelsk: funksjonsdyktig, gi effekt, å utføre en handling som leder til noe, en forsterker B.F. Skinner: Mennesket = en maskin: Reagerer på en mekanisk og forutsigelig måte på ytre påvirkning: http://www.youtube.com/results?search_query=skinner+box+rat&search_type=&aq=0&oq=skinner+box

Skinnerbox: Bur med sulten rotte Buret: Hendel på veggen Skål under Ved å trykke på hendelen faller mat ned i skåla Handlingsutvikling: Rotta vandrer omkring Kommer plutselig bort i hendelen Hendelen =SD, diskriminerende stimulus, Trykker på den: (R) Mat ramler ned i skåla og rotta spiser. Maten er en belønning/forsterker = SR: en forsterkende stimulus Ved gjentakelse går det stadig kortere tid mellom hver gang rotta trykker på hendelen You tube

Forsterkere En forsterker er enhver konsekvens av en handling som øker sannsynligheten for at handlingen blir gjentatt Positive forsterkere: noe positivt blir tilført situasjonen. Det fungerer som belønning og øker aktiviteten Negative forsterkere Fjerner noe ubehagelig fra situasjonen = fungere som en belønning og øke aktiviteten

I skolen! Positive forsterkere (belønning) Materielle goder Symbolske goder Aktivitetsgoder Negativ forsterkning (ubehaget fjernes) Dersom arbeidet er tungt Få lov til å gjøre noe hyggelig/morsomt straks en er ferdig. Kan brukes bevisst av lærer i forhold til Enkeltelever Grupper Klasser

Programmert undervisning Skinner: Resultatet av dyreforsøk kan overføres til mennesker Lærestoffet Brytes ned i små enheter Forsterkning (belønning) gis umiddelbart Eks: Kort avsnitt med skriftlig info etterfulgt av spørsmål til teksten. Repetisjonsstrategier Brukes i digitale hjelpemidler: digitale hjelpemidler

Atferdsmodifikasjon i skolen All atferd lært og kan forandres ved forsterkerbetingelsene Uønsket atferd i skolen opprettholdes fordi den forsterkes Forstyrrelser: eneste mulighet for oppmerksomhet Endring? Kontrakt: beskriver belønningen: kryss som kan veksles inn i belønning Forskjell på ros og belønning og atferdsmodifikasjon? AM: grundige observasjoner, bestemme målatferd, konsekvent bruk av forsterkning

Kritikk Operant betinging og manipulasjon Skille lærer og elev Eleven blir et objekt som kan endres Eleven: råvaren Læreren: håndverkeren Skinners teori: redskapet Hva lærer eleven ved å få belønning? Otherdirected Innerdirected Kan forskning med dyr overføres på mennesker?

Utfordringer som kan forklares med behaviorismen Den skjulte læreplan Hvordan mye læring skjer Disiplinproblemer – atferdsmodifikasjon Strategier for endring

Nøkkelord behavioristisk perspektiv S-R læring Klassisk betinging Operant betinging Atferdsmodifikasjon Hva er kunnskap i behavioristisk perspektiv? Hva er lærerens rolle i behavioristisk perspektiv Kritikk av behavioristisk perspektiv Hva er elvens rolle i behavioristisk perspektiv

Oppgave Velg faget matte eller norsk. Lag en faglig oppgave der dere bruker behavioristisk perspektiv. Bruk den didaktiske relasjonsmodellen og beskriv opplegget. Begrunn det dere gjør med teori.

Sosial læringsteori Modell-læring! Selvregulerende og reflekssive Mennesker kan huske og gjenkalle tidligere opplevelser Selvregulerende og reflekssive Navneendring: Sosial læringsteori til sosial kognitiv læringsteori! Indre kontroll eller styrt av andre?

Kognitivt konstruktivistisk perspektiv Kap. 3, s. 75 – 79

Motsetninger Dele opp lærestoffet i små enheter og arbeide med hver del Vs Se ting i sammenheng Lærerens oppgave: Hjelpe elevene å se sammenhenger, helheter og å oppnå forståelse. Kunnskapen må organiseres og bygges i mennesket, den kan ikke formidles som ferdige pakker utenfra.

Fra sanseapparatet til vår hjerne Sanser: Syn Hørsel Lukt Smak Berøring Korttids- Minnet (KTM) Langtids- Minne (LTM)

Hukommelse Visuelt Auditivt Kinestetisk Taktilt Spesialiserte avdelinger i det superkorte sanseregister: Ferdighetsminne Visuelt Auditivt Kinestetisk Taktilt Sentral arbeids- enhet Kognitivt minne Episodisk Semantisk

Gjenkalling Hvor er det lagret? Ferdighetsminnet? Kognitivt minne? Episodisk? Semantisk?

Piaget Fra handling til tanke: ytre handlinger gir en indre tanke (representasjon) Flere ytre handlinger = handlingsrekke = knyttes sammen i lange sekvenser = skjema Skjema Flere skjemaer = kognitiv struktur

Skjemaer Sanse-gjøre skjemaer = sensomotriske skjemaer Mentale prosesser: tenkning, refleksjon = kognitive skjemaer

Adaptasjon Assimilasjon Akkomodasjon Erfaringene bindes sammen, kunnskapsområdet utvides Akkomodasjon Ekvilibrium Skaper endringer i kunnskaper og ferdigheter

To perspektiver på læring LM-læring (logisk-matematisk læring) Gir operativ kunnskap Varig kunnskap integrert i skjemaer Oppstått gjennom aktivitet og bruk av ting og fenomener Figurativ kunnskap: mekanisk læring/pugging som ikke er integrert Løsrevet detaljkunnskap – ikke integrert

Nøkkelord kognitivt konstruktivistisk perspektiv Skjema Adaptasjon Assimilasjon Akkomodasjon Logisk-matematisk læring Figurativ kunnskap Hva er kunnskap i kognitivt konstruktivistisk perspektiv? Hva er læring i kognitivt konstruktivistisk perspektiv? Hva er lærerens rolle i kognitivt konstruktivistisk perspektiv Hva er elevens rolle i kognitivt konstruktivistisk perspektiv?

Oppgave Velg faget matte eller norsk. Lag en faglig oppgave der dere bruker konstruktivistisk perspektiv. Bruk den didaktiske relasjonsmodellen og beskriv opplegget. Begrunn det dere gjør med teori.

En oppsummering Kritikk 1: Forming av atferd = manipulasjon Behavioristisk perspektiv Kunnskap: - ytre kunnskap Læring: - definisjon: en relativt varig endring av atferd som følge av erfaringer - ved s og r (ytre påvirkning) Menneskets rolle: - passiv mottaker Lærerens rolle: - bruke positive og negative forsterkere - Programmert undervisning - Atferdsmodifikasjon Kritikk 1: Forming av atferd = manipulasjon 2: Hvilken innvirkning har det på elevene om målet er å få belønning? (otherdirected vs innerdirected) 3: I hvilken grad kan en overføre forskningsresultater fra dyr på mennesker? Teoretikere: Watson, Pavlov, Skinner

Oppsummering Kognitivt konstruktivistisk perspektiv Kunnskap: - må konstrueres Læring: - en individuell prosess i elevenes hoder Menneskets rolle: Aktiv Lærerens rolle: legge til rette for læringsprosessen (konstruksjonsprosessen i elevenes hoder) Kritikk Læring er ikke bare en individuell prosess Teoretiker: Piaget

Sosiokulturelt perspektiv Def.: Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst (Dysthe, 2001,42)

Viktige dimensjoner Læring er situert Læring er grunnleggende sosial Læring er distribuert Læring er mediert Språket er sentralt i læreprosesser Læring er deltaking i praksisfellesskap

1. Læring er situert i spesifikke fysiske og sosiale kontekster (Dysthe 2001,s.43) De fysiske og sosiale kontekstene der kognisjon skjer er en integrert del av aktiviteten og aktiviteten er en integrert del av den læringa som skjer (Dysthe 2001, s43) Kognitivt perspektiv: Det finnes en kognitiv kjerne i det å lære som er uavhengig av kontekst og læring blir påvirket av konteksten (Dysthe 2001)

Kontekst – vevd sammen Læring Kognisjon Sosialt miljø Fysisk miljø

Handling: Fokus på læringskonteksten Autentiske aktiviteter Mest mulig likt livet utenfor skolen Mest mulig likt målet forutdanningen (livslang læring)

2. Læring er grunnleggende sosial ”Kunnskap og ferdigheiter har ikkje sitt utspring i hjernen som biologisk fenomen. Sjølv om hjernen vår er ein komponent i det som gjer avansert læring mogeleg, er ikkje kunnskapane og ferdigheitene lokalisert der eller i biokjemiske prosessar. (Dysthe 2001, 244) ”Dessa processar är en viktig förutsetning för vår förmåga att analysera begrepp, lösa ekvationer och skrive poesi. Men begreppen, ekvationerna och de poetiska uttrykken finns inte i hjärnan som sådan. De har i stället med innebörd och mening att göra, och innebörd och mening är kommunikativa, och inte biologiska, företeelser (Säljø 2000, s21, i Dysthe 2001, s44)

3. Læring er distribuert (fordelt)mellom personer Kunnskaper er fordelt = sosial læring Kognisjon er fordelt, strekt utover individet til andre personer og artefakter, både fysisk og symbolsk

Skolen Lagt vekk på individuell kompetanse og dekontekstualiserte ferdigheter og ikke tatt hensyn til distribuert kognisjon Viktig spm.: hva slag type fellesskap og hva slags arbeidsmåter kan best utnytte distribuert kognisjon i skolesammenheng?

4. Læring er mediert (formidlet) Mediert = alle typer støtte og hjelp i læringsprosessen enten av personer eller artefakter (redskaper: intellektuelle, språklige, psykologiske) Det viktigste medierende redskap = språk Hva gjør nye redskaper med læringskulturen? Eks. PC

5. Læring som deltaking i praksisfellesskap Læring kjer primært ved å delta i fellesskap Fokus flyttet fra den enkelte til fellesskapet Delta som handlende mennesker

6. Språket er sentralt i læringsprosessen Noen viktige funksjoner Vanlig oppfatning: språk er en nøytral avbildning av erfaringen Sos.kult: språk innebærer holdninger, vurderinger og plasserer oss i en kulturell og historisk tradisjon Språk i skolen: Tenkeredkskap Dialogisk samtaler Språk er kommunikative prosesser Lytte, samtale, etterligne, samhandle Språk er grunnvilkåret for at læring og tenkning skjer.

Den proksimale utviklingssonen Grense for hva eleven kan klare alene Den proksimale utviklings- sonen Grense for hva eleven kan klare ed hjelp

Læring som praksisfellesskap/samarbeidslæring i skolen OPPGAVE: Velg faget matte eller norsk. Lag en faglig oppgave der dere bruker praksisfellesskap/samarbeidslæring. Bruk den didaktiske relasjonsmodellen og beskriv opplegget. Begrunn det dere gjør med teori.

Nøkkelord for sosiokulturelt perspektiv Situert læring Distribuert læring Mediert læring Språkets rolle Læring er grunnleggende sosial Språkets rolle ved sosiokulturell læring Den proksimale utviklingssonen Praksisfellesskap Samarbeidslæring Hva er kunnskap i sosiokulturelt perspektiv? Hva er læring i sosiokulturelt perspektiv? Hva er lærerens rolle i sosiokulturelt perspektiv? Hva er elevens rolle i sosiokulturelt perspektiv?