Læringsteorier.

Presentasjon om: "Læringsteorier."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsteorier

2 Hva er læring Læring et naturlig og nødvendig aspekt av menneskelig virksomhet Vi kan ikke unngå å lære. Ikke all læring trenger å være god Spørsmålet er helle hva vi lærer i ulike situasjoner. Hensiktsmessighet Sterke antakelser om læring er bygd inn i skolen som virksomhet, i dens utrustning, evalueringsformer Overføringsmetaforens dominans som en inkorporert del av skolesystemet. Datametaforer om kunnskapsoverføring.

3 Behavorismen En av de tidligste forklaringene på læring har vi fra Aristoteles: Vi husker ting sammen hvis 1)de ligner, 2)de kontrasterer og 3)de følger etter hverandre. Behavoristisk definisjon på læring: ”En relativt permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring”. (Hilgard og Atkinson i: Imsen 1991 s. 184) Hovedsakelig opptatt av det som kan sanses, veies, måles og registreres Mener vel ikke at tanker ikke betyr noe, men at tanker ikke kan måles og uttalelser om tanker derfor blir uvitenskapelige. Læring defineres derfor i atferdstermer. Å lære er å oppføre seg annerledes

4 Behavoristisk menneskesyn
Mekanisk forståelse. En menneskemaskin. Deterministisk Et produkt av samfunn og omgivelser Pedagogikk en vitenskap. Mennesket et objekt Mennesket er uendelig formbart

5 Ivan Pavlov (1849 – 1936) Pavlov er mest kjent for sinne hunder
Formulerte det som kalles klassisk betinging. Fokuserer på ufrivillige reflekser. Klassisk betinging: Et ubetinget stimuli (mat) ville fører til en ubetinget respons (sikling). Kombinerte den ubetingede stimulusen (mat) med en nøytral stimulus (en ringelyd), Etter hvert kan man fjerne ubetingede stimulusen (mat) og likevel få en betinget respons (sikling). Den nøytrale stimulusen hadde blitt en betinget stimuli. Generalisering, diskriminering, ”extinction” (slukking) Læring kan reduseres til kjeder av betingingsprosesser Begrensning er at læringen må ta utgangspunkt i en naturlig refleks

6 B.F. Skinner (1904 –1990) Kjent for å bruke duer i forelesninger og oppbevare sin datter i en boks. Ikke all menneskelig atferd bunner i reflekser. Svært mye bunner i frivillig og motivert atferd. Mennesker er aktive ”operatører” i sin omgivelse. Vi forsøker aktivt å produsere konsekvent. Forsterkning er derfor en konsekvens som ”belønner” handlingen den etterfølger. Operant betinging (stimulus – respons): En handling som belønnes (forsterket) har større sjanse for å bli gjentatt eller lengre varighet enn en handling som ikke blir belønnet. Positiv og negativ forsterkning Forsterkning motiverer atferd, mens straff stopper atferd. Viktig forsterkning følger øyeblikkelig etter korrekt atferd. Tydelig for personen hva han ble belønnet for. Men når atferden er internalisert må belønningen trappes ned. Da bør eleven belønnes med jevne mellomrom, men ikke alltid.

7 Behavoristisk pedagogikk
Å kunne: Å kunne er å ha hensiktsmessige assosiasjonsrekker. Læring: Læring er prosesser der man skaper, forsterker og tilpasser assosiasjonsrekker. Motivasjon: Motivasjon er å fylle organismens behov. Ytre motivasjon. Forsterkning Godt læremiljø: Dominert av faste rutiner, klare mål, hurtig tilbakemelding og forsterkning. Godt lærestoff: Oppbygd i naturlig rekkefølge fra del til helhet

8 Kognitivisme Rasjonalistisk motkonjunktur til behvorismen.
Tankeprosessene ble hovedinteressen. Det kognitive synet på læring innebærer en aktiv mental prosess for å skaffe, huske og bruke kunnskap. Det som skiller kognitiv forståelse av læring fra den behavorisktiske er at den kognitive sier at vi lærer kunnskap som kan endre atferd, mens den behavoristiske sier vi lærer atferd direkte.

9 Kognitivistisk menneskesyn
Aktivt utforskende Fødte forskere. Drevet av indre trang til forståelse og balanse. Indremotivert. Spontan Styrt av et iboende intellekt Utvikling i diskrete steg. Mennesket lærer seg å bli sosialt etter hvert.

10 Jean Piaget (1896 – 1980) Sveitsisk biolog
Så seg ikke selv som en pedagog. Anså seg selv for å være en kunnskapsteoretiker. Studerte i første rekke sine egne barn. Har hatt en enorm innflytelse på pedagogikken. En regelrett pedagogisk superhelt. Mindre undervisning, mer selvstyrt oppdagelse. Dette gav i følge Piaget ekte læring. ”…each time one prematurely teaches a chold something that he could have discoverd himself, that child is kept from inventing it and consequently from understanding it completely”. Sentrale begreper: Adapsjon: Mennesker tilpasser seg, og sin kunnskap til omgivelsene Organisering: Kunnskap er organisert i det han kaller skjema. Alle mennesker ønsker å være i balanse (ekvilibrium). Balanse oppnås når skjemaene oppleves å stemme med erfaring. To måter å gjenvinne ekvilibrium: Assimilasjon er å føre ny informasjon inn i et eksisterende skjema (Fugler har nebb og fjær). Akkomodasjon: ny kunnskap passer ikke inn i skjemaet og skjemaet må derfor revurderes (nebbdyr har nebb men ikke fjær. Kategorien fugler må derfor revurderes)

11 Kognitivistisk pedagogikk
Å kunne: Å ha strukturert informasjon og mentale prosesser slik at man forstår konsepter og opparbeider seg evner som fornuft, oppgaveløsning og kompetent språkbruk Læring: : Å opparbeide seg, og bruke konseptuelle og kognitive strukturer (Skjema). Konstruktivisme Motivasjon: Læring og aktivitet kommer som en følge av individets behov for å forstå/ordne virkeligheten. Indre motivasjon Godt læremiljø: Interaktivt miljø for konstruksjon og forståelse. Miljø som fanger barnets interesse og motiverer problemløsningstrangen. Godt lærestoff: Rekkefølgen følger konseptuell utvikling. Utgangspunkt i hva eleven kan forholde seg til.

12 Sosiokulturelt læringssyn
Poppis i dag Kan vulgært sies å være en kultivert Piaget. De hevder at utviklingen kan variere etter hvilken kultur det er oppdratt innenfor. Piagets naturforståelse er for enkel. Samfunnet en viktig del av barnet fra dag 1 Det ytre blir det indre. Verken kunnskap, tankegang, problemløsning eller læring er private fenomener.

13 Sosiokulturelt menneskesyn
Grunnleggende sosialt. Det sosiale kommer forut for individet. Rasjonalitet, tankegang, kunnskap, læring er sosiale og kulturelle størrelse Aktivt og utforskende, men også samarbeidende Barnet står til knes i kultur fra første dag.

14 Lev S. Vygotsky (1896 – 1934) Russisk psykolog som formulerte sine ideer om menneskelig utvikling på og tallet. Det ytre blir det indre (fra inter til intra). All intellektuell utvikling har utgangspunkt i sosial aktivitet Utviklingen løper fra en tilstand der barnet kan gjøre ting sammen med andre til at det kan gjøre ting alene. Kommunikasjon er ikke bare en transport av ideer, det går forut for tankegang. Tankegang er internalisert tale. Man kan enkelt si at barn har to ferdighetsnivåer. Det de klarer alene, og det de klarer sammen med andre. Sammen med andre er barn et hode høyere Den nærmeste utviklingssonen (Zone of proximal development)

15 Sosiokulturell pedagogikk
Hva vil det si å kunne: Å ta del i en kunnskapstradisjon som består av personer og artefakter. Hva er læring: Kunnskap er sett på som evnen til å delta i kunnskapssamfunnet. Læring er å styrke denne evnen til deltakelse Hva er motivasjon: Motivert deltakelse. Studenter blir motivert til å lære hvis de deltar i en gruppe hvor kunnskap blir verdsatt. Ønsket om å bli et sentralt medlem av gruppen er det som motiverer. Hva er et godt læremiljø: Muligheten til å delta i et autentisk kunnskapssamfunn. Støtter opp under barnas identitet som et produktivt medlem av gruppen. Hva er et godt lærestoff: Erfaring i å løse praktiske problemer. Ikke bare faget som er viktig, også sosial kompetanse, samarbeid, kommunikasjon osv.