Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Litt mer om PRIMTALL.
Web-publisering som alternativ presentasjonsform i sykepleieutdanningen NVU konferanse 13.Mars 2006 Gjertrud Husøy Høgskolen Stord/Haugesund.
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Lederutvikling og skreddersøm
Dag Dag 10:30 Velkommen til samlingen Mette H. og Jostein Soland
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
Pedagogisk analyse.
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Hva er vitsen med å gifte seg?
Resultater Kundesenter
Veiledet lesing Mørkved skole
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
Hensikt med rapporten Synliggjøre hvordan gruppeprosessen har innvirket på fremgangen og utviklingen av prosjektarbeidet. Synliggjøre hvordan samarbeidet.
Veiledning av studenter
Ståstedsanalysen som verktøy for skoleutvikling
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Avdeling for sosionomutdanning
Post 4, sykehuset Levanger
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Hverdagen for Ruth og Sissel.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Randi Irene Tone Olav Duun videregående skole
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
EiT-modul 15. november 2006 Bruk av mappeinnleveringer som underlag for prosessrapport Lene Rønningen og Hanne Charlotte Helgesen.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Beskrivelse av gjennomføringsprosessen
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
1 Eksperter i team våren 2012 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland og Helle Rånes.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
1 Forberedelsene til Eksperter i team våren 2012 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Are Holen og Bjørn Sortland.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
1 EiT 2006/2007 Eksperter i team Arbeid med loggskriving Utarbeidet for EiT av Professor Are Holen NTNU - Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin.
1 Eksperter i team våren 2012 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland.
Framtid - Samspill - Skaperglede
EiT : Avløpsvann som ressurs
EiT Landsby.
EiT Landsby nr. 31.
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Utskrift av presentasjonen:

Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Våren 2013 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Presentasjonen er utarbeidet av Bjørn Sortland EiT-leder 02.01.2013

Eksperter i team våren 2013 Presentasjon for studenter: Introduksjon av EiT Utviklingen av EiT Rammer Læringsmål og vurdering Foto: Kjersti Myhr

Introduksjon av EiT Foto: Kjersti Myhr

Tverrfaglig samarbeid må trenes Samarbeid mellom mennesker med ulik bakgrunn er avgjørende i de aller fleste virksomheter. Samarbeidskompetanse er derfor like viktig som din fagkompetanse når du skal ut i arbeidslivet.

Eksperter i team Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Aktuelle problemstillinger fra samfunns og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektarbeidet. Obligatorisk i alle program på høyere grad ved NTNU 7,5 Studiepoeng

Studentgruppa definerer selv sin problemstilling Basert på landsbyens tema. Slik at alle i gruppa kan bidra. Slik at alle bidragene utgjør en helhet. Foto: Kjersti Myhr

To perspektiver i samme undervisning Veiledning Fasilitering

Eksperter i team er en treningsarena De fleste av dere har erfaring med prosjektarbeid. Bruk EiT som en mulighet til å utvikle dine samarbeidsevner ved å gi og ta i mot tilbakemelding fra de andre i gruppa. Prøv ut aksjoner for å bedre samarbeidet, og dermed også arbeidet med prosjektet. Foto: Kjersti Myhr

Refleksjon – en forutsetning for læring i EiT Felles refleksjon over samspillet i gruppa er sentralt i studentens utvikling av samarbeidskompetanse Fasilitering skal stimulere til refleksjon Fasilitator gir innspill gir innspill for å hjelpe dere til å reflektere over og utforske en situasjon.

Sluttarbeider Prosjektrapport Prosessrapport (refleksjoner rundt samspillet i gruppa ) Begge rapportene teller like mye. Gruppa får én felles karakter.

Technoport 2012 Bærekraft som overordnet tema i EiT 800 studenter hadde bærekraft som overordnet tema våren 2012 Eksterne samarbeidspartnere: - Miljøverndepartementet - Technoport-konferansen (tekniske løsninger for å realisere Keyoto avtalen) En kort video som følger en student gjennom EiT: Technoport 2012 Klikk på linken for å spille av videoen som ligger på YouTube

Utviklingen av EiT Foto: Kjersti Myhr

Utviklingen av EiT Sivilingeniørstudiet EiT ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studenter burde ha erfaring med å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv. NTNU ble tildelt Studiekvalitetsprisen i 2002 for EiT. (0,5 mill fra Departementet) Alle fakultet Styret ved NTNU bestemte høsten 2002 at EiT burde inngå i alle mastergradene Inkludering av alle fakultetene har vært en gradvis prosess over mange år.

Hvor fornøyd er studentene med EiT? 90 prosent er fornøyd

E-post fra professor Sveinung Sægrov 19. november 2012 Jeg snakket akkurat med oljeselskapet Philips i Stavanger. De ansetter mange nyutdannede kandidater fra flere universiteter og høgskoler i Norge. De hadde reflektert på at NTNUs studenter virket mer modne og samarbeidsorienterte enn andre studenter. De hadde undersøkt litt og konkludert med at EiT var viktig for dette. Vi fikk mye skryt og beskjed om å fortsette dette opplegget! Hilsen Sveinung

Rammer Foto: Kjersti Myhr

Rammer I emnebeskrivelsen står det: Oppmøte: 8 – 16 hver dag Obligatoriske aktiviteter: Obligatorisk oppmøte Utarbeide en samarbeidsavtale i løpet av de to første landsbydagene Muntlig presentasjoner av prosjektet og en samtale om prosessen ved undervisningsslutt Sluttarbeider: Gruppa leverer én prosjektrapport og én prosessrapport Dokumentet: «Veiledning for studenter» ligger på: www.ntnu.no/EiT

EiT Kunnskapsbasert undervisning Erfaringslæring i EiT Undervisningen i EiT er forskjellig fra vanlige kunnskapsbasert undervisningen, se side 4 i refleksjonsboka (5. minutter). EiT Du lærer å samarbeide i tverrfaglige team ved å erfare det i praksis. Du må være tilstede i undervisningen. Kunnskapsbasert undervisning Du kan velge mellom Lærebok Forelesning Kompendium

Tilstedeværelse og fravær Nye oppmøteregler: Obligatorisk oppmøte Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse for å få godkjent EiT (Samme praksis som de fleste andre emner som har obligatorisk tilstedeværelse) Hvis én eller flere ikke er til stede går det ut over de andre i gruppa. Oppmøtereglene er utdypet på EiT-nettsiden.

Læringsmål og vurdering Foto: Kjersti Myhr

Rammer for EiT «Veiledning for studenter» inneholder: - Emnebeskrivelsen - Forventninger til innholdet i prosessrapporten - Vurderingskriteriene Dokumentet: «Veiledning for studenter» kan lastes ned fra nettsiden: www.ntnu.no/eit

Emnebeskrivelsen Læringsmål I Eksperter i team lærer studenten å kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektarbeid senere i yrkeslivet.   Dette innebærer at: Studenten skal få innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeidet. Studenten skal kunne se eget samarbeid i et metaperspektiv for å forstå hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller. Studenten skal kunne videreføre og forsterke tiltak som stimulerer et samarbeid eller endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studenten skal utvikle et begrepsapparat og skal kunne anvende grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studenten skal utvikle et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studenten skal kunne samarbeide med personer fra andre fagområder for å utnytte tverrfaglig kompetanse.

Emnebeskrivelsen Læringsmål I Eksperter i team lærer studenten å kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektarbeid senere i yrkeslivet.   Dette innebærer at: Studenten skal få innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeidet. Studenten skal kunne se eget samarbeid i et metaperspektiv for å forstå hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller. Studenten skal kunne videreføre og forsterke tiltak som stimulerer et samarbeid eller endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studenten skal utvikle et begrepsapparat og skal kunne anvende grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studenten skal utvikle et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studenten skal kunne samarbeide med personer fra andre fagområder for å utnytte tverrfaglig kompetanse.

Sluttarbeider Prosjektrapporten: Landsbyleder utarbeider retningslinjer for prosjektarbeidet og krav til rapporten. Prosessrapporten: Forventninger til innholdet i prosessrapporten er beskrevet i «Veiledning for studenter» Rapporten skal ikke overstige 25 sider Begge rapportene teller like mye Gruppa får en felles karakter De muntlige presentasjonene teller ikke med på karakteren

Forventninger til innholdet i prosessrapporten Se side 12 i «Veiledningen for studenter» Situasjoner Teori Refleksjoner Aksjoner Læringsutbytte

Fasilitering Samspillsøvelser Situasjoner Teori Refleksjon Aksjon Samarbeid om prosjektet Felles refleksjon i gruppa Trene på endring for å bedre prosjektsamarbeidet Fasilitering Samspillsøvelser Skriving av gruppelogg Begreper og generell forståelse En situasjon fra gruppas prosjektarbeid

Aksjon Tiltak som gruppa iverksetter for å bedre samarbeidet om prosjektet kalles aksjon: Gruppa endrer handlingsmønster som resultat av refleksjon over en situasjon. Gruppa viderefører og forsterker et tiltak som stimulerer samarbeidet ut fra en analyse av hvorfor tiltaket fungerer.   Å gjennomføre aksjoner og vurdere virkningen av dem er en forutsetning for å få karakteren A.

Læringsutbytte Prosessrapporten skal inneholde en oppsummering hvor studentenes beskriver sitt læringsutbytte sett i lys av læringsmålene i EiT: Individuell refleksjon over hva du har lært og erfart, og hvordan disse erfaringene har gitt deg kunnskaper og ferdigheter som du tar med deg inn i et nytt samarbeid. Grupperefleksjon over felles erfaringer dere har gjort gjennom samarbeidet, og hva dere ville ha videreført eller endret hvis dere skulle startet samarbeidet på nytt.

Erfaringslæring i EiT Foto: Kjersti Myhr

Samarbeid om prosjektet Erfaringslæring i EiT Samarbeid om prosjektet Trene på å endre/forsterke egne handlingsmønstre og væremåter Felles refleksjon over egne handlingsmønstre og væremåter Felles forståelse av effekten av gruppas handlinger

Refleksjonskriving Prosess-rapport Grunnlag for prosessrapporten: Personlig refleksjon Grupperefleksjon Prosess-rapport Grunnlag for prosessrapporten: Bruk av refleksjonsboka Skriving av grupperefleksjon Se side 16 i refleksjonsboka

Hva ser og hører fasilitator etter? Denne gir en oversikt over ulike gruppedimensjoner og situasjoner som kan ses i gruppearbeid. Dere kan først få kikke litt selv på figurene. <Liten pause - Ny slide>