Klassiske hverdagslivsteorier Vi skal innom: Handlingstyper (Weber) Simmel Behaviorismen og Mead Sybolsk interaksjonisme Handlingsteori og Parsons mønstervariabler Livsverden og Schütz

Weber om sosial handling Sosiologihistorisk: Weber ble introdusert for et engelsk (amerikansk-)språklig publikum av Parsons, og han vektla denne siden ved Weber sterkest, dels også noe tvilsomt. Hans syn på sosial handling har vært viktig for en rekke sosiologiske retninger senere

Verstehen-sosiologi Adferd og handling Verstehen: Å forstå tankeprosessene mellom stimulus og respons (handling), eller mellom betingelser og handling. Brudd med positivismen? Tanker er ikke direkte observerbare Forståelse nås ved systematiske studier av individuelle mentale prosesser – vi undersøker konkrete subjekter, slik vi selv også er (tilskuer og deltaker). Samtidig er verstehen et argument for metodologisk individualisme – Weber hevdet klart at bare individer kan handle, og at det bare er av bekvemmelighet vi sier at ”kapitalismen” utvikler seg slik og slik. Kollektiver er summen av individene som inngår i det.

Handlingstypene Affektiv handling – Weber brydde seg lite om denne, fordi den ikke involverer de tankeprosesser han fokuserte på (å knuse noe i rent raseri) Tradisjonell handling – å handle på en bestemt måte av gammel vane, eller fordi ”slik gjør man det” – å hilse på bekjente på gata, eller å bestemme at minuttene mellom 00 og 15 er pausetid ved universitetet Verdirasjoenll handling – bestemmelsen av beste middel for å nå et mål er gjort på grunnlag av et mer overordnet sett av verdier. Regndansen er en type verdirasjonell handling. Har også å gjøre med substansiell rasjonalitet Formålsrasjonell handling – beste middel for å nå et mål uten at det er knyttet til noe overordnet sett av verdier Handlingstypene er også idealtyper

Simmel Simmel fokuserte på enkle former for sosial interaksjon, som han kalte assosiasjon Mye av det han skrev hadde utgangspunkt i studier av hverdagslivet Former og typer: Vi forenkler og organiserer verden i sosial interaksjon ved å redusere kompleksiteten til et visst antall former og typer. Form: Hva slags relasjon er dette, og hva vil jeg ha ut av den? På spørsmålet hvordan går det, må vi svare med utgangspunkt i en definisjon av formen på relasjonen Typer: Å redusere kompleksiteten hos våre interaksjonspartnere til et begrenset antall typer – denne personen er dannet, vulgær, en fremmed her eller lignende. Også sosiologien må på mange måter arbeide på denne måten, mente Simmel

Refleksjon og handling Handlinger er for Simmel et resultat av bevisste prosesser Eksterne ”stimuli” kan adopteres, vurderes, forkastes eller handles i forhold til. I likhet med Weber vektlegges mentale kapasiteter – ingen sosiologisk interessante handlinger er automatiserte i behavioristisk forstand Men stimuli – eller betingelser – kan også objektiveres, dvs. vi får oss til å tro at de har en egen eksistens. Dette ble senere av Berger og Luckmann kalt eksternalisering: ”Markedet reagerte positivt”.... Aktører kan altså skape de betingelser som begrenser handlingsmulighetene.

Gruppestørrelse Det er triaden som gjør studiet av sosiale relasjoner spesielt interessant. Simmel skrev en rekke essays om hvordan typer av relasjoner som er umulige i dyader, blir mulige når en relasjon involverer tre eller flere aktører. Jo større gruppe, jo større frihet

Den fremmede (blir mye smakebiter dette her, men nesten nødvendig for Simmels del, som ikke hadde noe opus magnum, men skrev nokså fragmentert) Den fremmede er kombinasjonen av nærhet og distanse. Den fremmede er nær nok til å ha kontakt med den aktuelle gruppen, men fjern nok til å være en fremmed. Den fremmede har en spesiell funksjon fordi han er lite involvert, og derfor kan være ”dommer” Fremmedheten kan angå hele relasjonen, eller deler av en ellers nær relasjon Ad 3: Den fremmede blir ofte en samtalepartner som kan få vite mer enn medlemmer av den tettere gruppen (drosjesjåfører, bartendere). Eksempler: Først på hele relasjonen, deretter på deler av en nær relasjon. En fremmed i et bygdesamfunn – hele relasjonen, et ektepar som har hver sine arenaer hvor de er fremmede for hverandre – deler av relasjonen. Simmel understreket at ethvert ekteskap måtte ha et minimum av fremmedhet – fremmede egenskaper – for å være interessant for de involverte.

Mead og sosial behaviorisme Mead starter med relasjoner og grupper, og arbeider seg ned til det enkelte individ. For å forstå det ”sosiale”, må man starte med relasjonen, ikke med den enkelte Handlingen (mer dialektisk enn sekvensielt): Impuls – persepsjon – manipulering – fullbyrdelse Det er imidlertid interaksjon som er det vesentlige i spørsmålet om identifikasjon av det sosiale. Gester er et viktig element i sosial interaksjon Signifikante gester skiller mennesket fra dyr ved at de må kobles til en meningsdimensjon for å kunne forstås Vokale og verbale gester spesielt viktige

Det sosiale selvet ”The Mind” – å konversere med seg selv ”The Self” – ”I” og ”Me” Selvet innebærer evnen til å se seg selv utenfra; som objekt Lek og spill Den generaliserte andre

Sybolsk interaksjonisme Mead et viktig utgangspunkt, men brukte ikke termen selv Det er ikke bare enkle gester, men betydningsfulle symboler, mennesket er i stand til å handle i forhold til i sosial interaksjon Vi handler forstår og koordinerer med utgangspunkt i symboler Språket er viktigst, men også fysiske symboler får mening for oss (veiskilt, og f.eks. i moderne tid: logoer)

Sentrale begreper og bidrag Cooley: Looking-glass self: Å evaluere seg selv gjennom å danne seg et bilde av andres inntrykk Primærgruppen: Forbinder individet med det større samfunnet Sympatisk introspeksjon: Å ta de utforskedes perspektiv og sette seg inn i deres virkelighetsforståelse Robert Park: Feltarbeid og observasjon som metode

Parsons og handlingsteori Den enkelte handling (unit act), tenkt som grunnelementet i sosiologi slik atomet lenge var det i fysikken. Handlingen har fem bestanddeler: -en aktør -Et mål, en fremtidig tilstand som ønskes frembragt -En situasjon, som består av a) betingelser, som ikke kan påvirkes, og b) midler tilgjengelig (kan kontrolleres) Normer og verdier – som konstituerer valget av midler

Mønstervariablene Affektivitet – affektnøytralitet Spesifisitet – Diffushet Universalisme – Partikularisme Askripsjon – Ytelse Ego-orientering - Kollektivorientering

Schütz, livsverden og fenomenologi Intersubjektivitet: Ulikt symbolsk interaksjonsime var ikke Schütz interessert i fysisk interaksjon, men i den måten bevisstheten relaterer seg til andres bevissthet på Vi forsøker å få tilgang til hverandres tanker: Jeg lurer på om dere forstår hva jeg sier, dere forsøker å tolke viktig og uviktig ut av det jeg sier. Hvis man studerer våre objektive handlinger, kommer ikke dette fram, og dermed går vi glipp av essensen i sosialt liv i følge Schütz.

Livsverden Den ”verden” hvor hverdagslivet finner sted ”Naturlig holdning”: Vi tar verden for gitt, og det meste som skjer samsvarer med hva vi forventer Typifiseringer og ”oppskrifter – personer og situasjoner Sosiologi: Andreordens typifiseringer

Handlingsmotiver For å –motiver Fordi-motiver