Kroppsøvingsdidaktikk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Advertisements

HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Vurdering for læring.
Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Østgård skole ”Så lenge du er i bevegelse, kan du nå så langt du vil!
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
STASJONSUNDERVISNING
Vurdering for læring på Linderud skole
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
VURDERING.
Tilpasset opplæring AU 1
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Didaktiske analysekategorier
Borre ungdomsskole
Tanker om barnehagens læringsmiljø
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Samarbeid mellom skole og hjem
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Tidlig innsats i matematikk
Velkommen til et nytt skoleår!
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kroppsøvingsdidaktikk
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Hva er viktig for elevers læring?
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
1 Lekens betydning for barn på sykehus Støttende tiltak for barn med smerter.
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Vurdering og undervisning
IKT for læring Mattias Øhra.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Kroppsøvingsdidaktikk Tilpasset opplæring Kroppsøving og kjønn Elevvurdering Kari Christiansen, HiØ

Tilpasset opplæring Læringsplakaten: Skolen og lærebedriften skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (LK s 31). Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter: Alle elever skal i arbeid med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egenhånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter (LK s 33-34). Kari Christiansen, HiØ

Hva skal vi tilpasse undervisningen til? Lokale forhold Elevenes forutsetninger Det fysiske Det motoriske Det psykiske Kjønnsforskjeller Språklige minoriteter Kari Christiansen, HiØ

Hvordan kan vi tilpasse undervisningen? Organisatorisk differensiering Etter interesser (valgfag) Etter funksjonsnivå Kjønnsdelt undervisning Pedagogisk differensiering Tempodifferensiering Vanskelighetsgrad Innhold Variere undervisningsmetoder, organiseringsformer og arbeidsmåter Kari Christiansen, HiØ

Forutsetninger for tilpasset opplæring Individanalyse Aktivitetsanalyse Sosialt miljø Fysisk miljø Samarbeid med andre (eks foreldre, PPT) Kari Christiansen, HiØ

Tilpasset undervisning, mestring og motivasjon Forventning om mestring gir økt motivasjon. Forventning om mestring har betydning for valg av aktivitet, innsats og utholdenhet. Målet må være å tilrettelegge slik at alle elever kan føle mestring. Det vil være viktig for å utvikle et positivt syn på egen kropp og et positivt selvbilde. Kari Christiansen, HiØ

Kroppsøvingsundervisning og kjønn Jenter og gutter har forskjellige erfaringer og interesser i kroppsøving. Hva er forskjellene? Hvordan tar vi hensyn til dem i vår undervisning? Hvorfor er det viktig å ta hensyn til forskjellene? Kari Christiansen, HiØ

Jenter og gutters lek Gutter leker over et stort område og er i stor fysisk aktivitet Gutter er ofte voldsomme i leken Leken styrker utholdenhet, styrke og grovmotorikk Gruppene er hierarkisk oppbygd Det er viktig å prestere Jenter leker på mindre områder med mindre fysisk utfoldelse Jenter må være på lag med bestevenninnen Leken trener balanse, koordinasjon, styrke og spenst i beina Leken er blitt mer stillesittende den siste tiden Kari Christiansen, HiØ

I kroppsøvingsundervisningen Faget er godt likt av både gutter og jenter De aktivitetene guttene liker, er også de aktivitetene som er hyppigst brukt Legg merke til: Hvordan gutter og jenter plasserer seg i gymsalen Hvordan gutter og jenter deltar i kroppsøvingsundervisningen Den måten gutter og jenter får respons fra læreren på Kari Christiansen, HiØ

Didaktiske konsekvenser Både gutter og jenter må treffe sine aktiviteter Både jenter og gutter må få utfolde seg Gi dem utfordringer i aktiviteter som bryter med etablerte forventninger om kjønn Kari Christiansen, HiØ

Elevvurdering i kroppsøving Arbeidet med elevvurdering skal bygge på LK 06 (målstyrt) Forskrift for grunnskolen Kari Christiansen, HiØ

Elevvurderingens ulike funksjoner Å kontrollere og fremme læring og utvikling Å gi eleven, foreldre og foresatte en tilbakemelding om elevens framgang, arbeidsprosesser og resultater Å hjelpe eleven til å reflektere over eget arbeid og motivere til videre innsats Vurdering i ungdomsskolen har også en sorterings- og utvalgsfunksjon Kari Christiansen, HiØ

Ulike vurderingsformer Uten karakter I den daglige opplæringen alle ti årene i grunnskolen og i videregående opplæring I planlagte samtaler mellom lærer, elev og foreldre/foresatte Med karakter Brukes kun i ungdomsskolen og i videregående skole Gis ved slutten av hver termin Skal begrunnes og gi eleven tips om hva han kan arbeide videre med i faget Kari Christiansen, HiØ

Vurdering er en sammenlikning med noe…. Målrelatert vurdering Grupperelatert vurdering Individrelatert vurdering OBS-OBS: I kroppsøving skal du ta hensyn til elevens forutsetninger når du setter karakter. Hva innebærer det, og hvordan gjennomfører du det? Kari Christiansen, HiØ

Forutsetninger for en god elevvurdering At opplæringen er godt planlagt i forhold til målene i læreplanen At kriteriene er kjent for elever, foreldre og lærere At vurderingen tar utgangspunkt i elevenes muligheter for utvikling At målene er konkrete og forståelige Kari Christiansen, HiØ

Vurderingskriterier Helhetlig kompetanse i kroppsøving: Mestring (= ferdighet) Innsats og samarbeid Kunnskap Vekting ungdomsskolen: 2/5 + 2/5 + 1/5. I videregående opplæring vektes kriteriene likt. Hvordan skal vi vurdere de ulike komponentene? Kari Christiansen, HiØ

Grunnlag for karakter 6: Oppnådd særlig høy grad av kompetanse 5: Oppnådd høy grad av kompetanse 4: Oppnådd middels eller noe over middels grad av kompetanse 3: Oppnådd middels eller noe under middels grad av kompetanse 2: Oppnådd under middels grad av kompetanse 1: Oppnådd liten grad av kompetanse Kari Christiansen, HiØ