Begrepet dannelse og danning i lærerprofesjonsperspektiv? Prof. stephen dobson

2 spørsmål til dere? Hva vil dere at jeg skal snakke om? (gjerne med egen interesse) Hva tror dere at jeg kommer til å snakke om? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Disposisjon Innlendingen Jeg skal argumentere for 2 perspektiver: Ikke hva er dannelse/danning...men? Begrep dannelse og danning i en lærerprofesjonsperspektiv - eks. 1: Foucault – uten bevissthets interesse - eks. 2: Connoisseuren – med kroppslig bevissthet REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Innledningen: begrepet dannelse og danning ”Number crunchers”, policy makers og utbytte av læring vs. dannelse som prosess og erfaringsorienterte. Vanskelig å forske på...men sentral i pedagogikk... Fra Hernes til Clemet. I det siste finnes det flere rapporter om dannelse i høyre utdanning: allmenndannelse, kulturell dannelse, akademisk dannelse, etisk dannelse, profesjonsdannelse, demokratisk dannelse og digital dannelse (Haanes, V. mfl.: (2011): Dannelsesaspekter i utdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av UHRs utdanningsutvalg. Oslo: Universitets- og høgskoleråd) Isaksen bidrag: Det males som en enten eller...av evidense baserte og det vikre bevegelse...en for mfor nypositivisme.., nyliberale retning ..men egentlig begge deler...om det fører til kritisk refleksjon...isaksen: Begrepet pedagogisk skjønn – eller dømmekraft – rommer, slik jeg ser det, både den subjektive og objektive siden ved begrepet dannelse. Den objektive siden vil i dette tilfellet være den formelle utdannelsen og tilegnelsen av konkrete kunnskaper og metoder, mens den subjektive siden vil handle om dannelse i form av autonomi og evne til kritisk tenkning...en smal eivdens begrep fokuserer på det som er tilfeldig, og ekspeirmental...helelr enn tykke beskrivelse av det som virker (vid begrep evidnes)...st. meld. 16 (2007-8) vi finenr både evidense (smal) og skjønn: Slik identifisering innebærer både å vurdere barnas utvikling og kompetanse og å kunne anvende et profesjonelt skjønn for å avgjøre hvilkeoppfølgingstiltak som skal iverksettes (s. 11)...dvs teknologisk profesjonelle praksis samt erfairngsbaert..isaksen vi ha en melom psoisjon med utvidet evidnes diskusjon (kvlittiv kan vise hva virker)...” Synet på profesjonalitet har vært stridens kjerne. I den opprinnelige ideen om evidens, som er hentet fra medisinens verden, er ikke tanken at evidensbasert praksis skal erstatte det profesjonelle skjønn.” Vanskelig å forske på det som viser seg etter en tid....hvor lang tid? - mat og helse ....helsefremmedne.......generell delen av lærerplannen som har overlevd Kunnskapsløftet og dannelse er inn i barnehage tenkning ...henres får vi allmendannign begrep knyttet til å kjenne nok til å ha overblikk; å vite nok til å ha standarder for bedømmelse; å kunne nok til å ta del i en samtale om vesentlige spørsmål på alle livsfelter og ha glede ved dem, enten det er om litteratur, snekring, historie, musikk, smijern, medisin, fysikk, baking eller båtbygging ..im otsenting til borgeli med universtet på toppen og fagbrev på bunnen...clemnet får vi kvalitet, kompetanse, utdanning og læringsutbyttet.....med mestirng og grunnleggende ferdigher i kunnskapsløftet I stortingsmeldinga Læreren, rollen og utdanninga (2008-2009) blei det lagt vekt på at danning er ei av dei viktigaste oppgåvene i skolen: Å bidra til danning er en av skolens viktigste oppgaver. Danning skjer i en prosess som veksler mellom individuell og kollektiv læring, og utvikles gjennom refleksjon. Skolens bidrag til danningen skjer i hovudsak i arbeid med fagene, men også i andre situasjoner i skolehverdagen (s. 43). Så Telhaug (2011, s. 212) kan med rette seie at renesansen for omgrepet danning kom i åra mellom 2005-2010. 4- Dannelseutvalg for høyre utdnanign trekekr på det som finens av dannelse i grunnutdnaning....bla. Generell delen av lærerplanen: -----lærerplanens generell delen..Det meiningssøkjande mennesketDet skapande mennesketDet arbeidande mennesketDet allmenndanna mennesketDet samarbeidande mennesketDet miljømedvitne mennesketDet integrerte mennesket REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Ikke hva er dannelse ... (Nietzsche vs. Klafki?) Det eksemplariske innholdet og de kategorier som dannes hos den som er i en danningsprosess fremstilles som to elementer som konstituerer den kategoriale virkning Dannelse kaller vi det fenomenet som vi umiddelbart kan oppleve enheten mellom et objektivt( materialt) og et subjektivt ( formalt) moment ved hjelp av, i vår egen opplevelse eller i forståelsen av andre mennesker. (Klafki, 1996:192)Det er på den ene siden det gjensidige avhengighetsforholdet mellom kulturformene og de åndelige prosessene hos den enkelte, Klafki vil understreke. På den andre siden er han også opptatt av at innholdet i kulturformene ikke kan være tilfeldig, men må ha en allmenn, kategorial karakter som gjenspeiles som innsikter, erfaringer og opplevelser på subjektsiden. Overført til fag og klasserom må dette bety at eleven ikke dannes ved å lære om emner i fysikk, fransk eller norsk, men at de prinsipielle og grunnleggende innsikter i disse emnene har mulighet til å påvirke hele hans tenkemåte og oppfatning av verden. Dannelsen er avhengig av at man har lært om noe, men like avhengig av at man har lært av noe slik at man har tilegnet seg en ny tenkemåte, væremåte eller blikk på verden. Det er et poeng hos Klafki at man ikke kan lære alt innenfor utdanningssystemet, og at det heller ikke er mengden av kunnskap som er det viktige i danningsprosessen. Det blir derimot viktig å velge ut allmenngyldige kunnskaper som tilbyr mulighet for å skape strukturer og prinsipper med overføringsverdi. Klafki kaller dette eksemplarisk undervisning og læring. Gjennom utvalgte eksempler kan den grunnleggende kunnskapen i fagområdet komme til syne. Fra eksemplet som er spesielt kan man gå til det allmenne. Begrepet kategorial knyttes til den virkning denne eksemplariske undervisningen har hos den som skal lære.Begrepet kategorial har videre nøye sammenheng med forståelse og fortolkning. Klafki snakker om en dobbel åpning. Barnet åpner seg for verden og verden åpner seg for barnet gjennom den forståelsen barnet får. Og forståelsen har sammenheng med å sette noe på begrep eller å ordne erfaringene i kategorier. Kategoriene er gitt oss gjennom de kunnskapstradisjonene fagene forvalter. Utviklingen av forståelse for verden gjennom møte mellom ulike kunnskapsformer og kulturformer og egne erfaringer og opplevelser er i sin tur avhengig av språkutvikling. Med Klafkis (1983, s. 62) ord hedder det, at «dannelse er kategorial dannelse i den dobbeltbetydning, at en virkelighed 'kategorialt' har åbnet sig for et menneske, og dette menneske netop hermed selv er blevet åbnet for denne virkelighed – takket været indsigt, erfaringer, oplevelser af 'kategorial' art, som dette menneske selv har fuldbyrdet». Den kategoriale dannelse kan ses som en syntese af bevidsthedsformer og kategorier, hvormed individet får adgang til både sig selv og sin omverden. Gudrund mefl. Det eksemplariske innholdet og de kategorier som dannes hos den som er i en danningsprosess fremstilles som to elementer som konstituerer den kategoriale virkning. Mennesket forstår verden og seg selv gjennom å kategorisere de fenomener som det stilles overfor. Den som danner seg er altså avhengig av et innhold som utgangspunkt for å skape mening ….Det kritiske er knyttet til to forhold i didaktisk tenkning: kritisk granskning av forholdet mellom skole og undervisning og hvilke samfunnsmessige og sosiale prosesser som påvirker disse. Det konstruktive vektlegger praksis og knyttes til de etiske dilemma vi står overfor i samfunnet til en hver tid. Det kritisk – konstruktive utrykkes i evne til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet (Klafki 2011). REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

”dannelse er det som er igjen etter at vi har glemt alt vi har lært” (Ellen Key sitert i Steinsholt og Dobson (red.) Dannelse Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap 2011:7). Ellen Key28 beskriver dannelse slik: Bildning är hvad vi hafva kvar, när vi glömt allt hva vi lärt – dannelse er det vi står igjen med når vi har glemt alt vi har lært. Og det vi har da, er holdninger og relasjoner, internalisert kunnskap og kompetanse REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Et forord (Steinsholt og Dobson) Dannelsesromanen...hele personlighet ”dannelse tradisjonelt sjelden har blitt betraktet kun som faktakunnskap; dannelse er mer et spørsmål om hvordan mennesket forholder seg til kunnskapen, hvordan det tolker og forstår den som et betydningsbærende element ved dets egen tilværelse.” Dannelse er som en bakgrunnsmelodi...noe annet en utdannelse eller oppdragelse. forming, kultivering, utvikling, oppdragelse, enkulturasjon, vekst, opplæring, kultur, utdanning/utdannelse, høyere utdanning, finkultur, veloppdragenhet, god fostring, sivilisasjon, allmenndanning og intellektuell disiplinering På engelsk...liberal arts...Goldsmiths College og Oxbridge tradisjon.. * Vi kan se det i utsagn som antyder at pedagogikk først og fremst dreier seg om en velregissert utvikling av individets fysiske, intellektuelle, sosiale, estetiske og moralske evner, og at resultatet av en slik disiplinert utvikling av hele personligheten vil være et godt dannet menneske som viser en velbalansert utvikling av alle evner og anlegg. - Goldsmiths - vi skrev annen hver uke en essay og ble smalet for å drøfte det...dvs...gjennom skriving og bearbeidign av det...for kunsteriske fag er det produkt oms kritsieres av andre...i en dannelse som dreier seg om mottagelse REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Pedagogikk som påvirkning Pedagogikk som fri vokster Torjussens bidrag i dannelse boken: Danning, dialektikk, dialog – Skjervheims og Hellesnes’ pedagogiske danningsfilosofi Skjervheim Pedagogikk som påvirkning Pedagogikk som fri vokster Pedagogikk som ekte dialog Hellesnes: Tilpasning og danning ”materielle endringar i samsvar med vår forståing. Dette vil verke frigjerande og utvidande tilbake på vår forståing. Dermed får vi eit nytt grep på den sosiale røyndomen og kan endre på nytt. Det som skjer her er daning” (Hellesnes i Dale, 1992, s. 97). Elevene kan gjennom dialog og feedback utvikle evnen til å analysere, til å tenke selvstendig, til å resonnere kreativt og til å gjøre innholdet til sitt Eget. Det går et skille mellom danning og tilpasning, der tilpasning dreier seg om det rent instrumentelle, og danning dreier seg om evne til å sette seg inn i verdier som ikke kan reduseres til rene fakta. Skjervheim: Insturmerntale mistakket når det ikke gjøres vurderinger: ”Mistaket” består i å ha et uklart skille mellom hva som er rent faktuelle spørsmål, og hva som også inneholder normative komponenter som til syvende og sist ikke lar seg redusere til fakta.”…. Subjetk objekt og subjekt dannes av den ytre Ped som innenfra rousseau...fri vokster Ped som ekte dialog med subjekt-subjekt...som er en syntese og opphevelse av inenefra og utenfra...hvor overbevisning og en myndig medbestemmelse Siden kategoriene ytre påvirkning – indre vekst oppheves, blir danning ifølge Hellesnes en evne til å integrere fagkunnskapen inn i sin forståelseshorisont på en slik måte at den ikke mister forbindelsen til praksis. Det er dette Hellesnes mener når han sier at danning er en evne til å skape forbindelse mellom fagverden og dagligverden. Dette innebærer at man er i stand til å gjøre: ”materielle endringar i samsvar med vår forståing. Dette vil verke frigjerande og utvidande tilbake på vår forståing. Dermed får vi eit nytt grep på den sosiale røyndomen og kan endre på nytt. Det som skjer her er daning” (Hellesnes i Dale, 1992, s. 97) - REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Ikke hva er men hvordan under hivlke betingelser og i hvem sin interesser.... Fra/til ...den Greske tar vare på eiendom og selvet ...selv benektende, ...opplysningstidens selvstendighet, ...halvdannelse, ...flukt linjer til grenseoverskridende erfaringer og selvforglemmende aktiviteter REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Hvordan kan det forskes på dannelse og danning? I min forskning om ”viva”...”how it is pulled off” (metode: conversation analysis) Praksis fortellinger i barnehage i forskolelærer utdanning (mine kolleger)...(metode: fortellinger/narrativ kunnskap) I byen..identitets håndtering av inntrykk, uttrykk og avtrykk (metode: psyko-geografi og minner) I forskning om flyktninger og ”refugeeness” (metode: kroppslig uttyrkk når ”flesh of the body is sublimated in to the flesh of signs and signifiers”...Merleau-Ponty, Fanon and Heidegger) How is it pulled –off conversation Praksis fortelligner: etikk, profesjonsetisk perspektiv, relasjonelle, lærongsutbytte, deltakelse i fellesksap, selvforståelse og selvopplevelse Gudrun Sælen Halmrast, Kristin Søby, Randi Taarud, Bergljot Østerås og Agnes W. Bjelkerud...tittlene på deres prosjekt: Bruk av praksisfortellinger som utgangspunkt for danningsprosesser i barnehagen og i ny barnehagelærerutdanning REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

er det et hav av stillhet mellom spørsmål og svar Det dialogiske Siktet I avhør er det et hav av stillhet mellom spørsmål og svar mine kjente roper jeg ikke jeg berger seilene i en båt uten navn. Siktet, Stephen Dobson (Utgitt i Materialisten, 1/2, 1991) NB: Siktet henviser til flyktninger under avhør Dreier seg om det eksistensielle

Fra festkrift bidrag til Regi Enerstvedt (2013) ”Jeg (Dobson) hadde opplevd at flyktninger utviklet sine egne, ofte helt unike, måter å kommunisere på. Og her tenker jeg ikke bare på hvordan de konstruerte sine setninger på norsk med uvant bøying av verb. De brukte alle former for kroppslige uttrykk til å forsterke sitt budskap. Og om de ikke kunne uttrykke det på norsk eller med en tolk, var kroppsuttrykk alt de hadde. Og det var dette som ble mitt hovedanliggende; hvordan kommuniserer flyktninger i Norge hvor kroppslige uttrykk kan ta så mange former? Forskningsspørsmål nr. 3 i mitt prosjekt var følgende: What characterises the refugee’s sense and experience of self, body and communication? ” (Dobson) I mitt svar utviklet jeg noe jeg kalt for refugeeness, som kort fortalt dreide seg om en kroppsfenomenologisk tilnærming til det å være en flyktning. I denne tiden leste jeg helt bevisst mye Franz Fanon, Maurice Merleau Ponty og Martin Heidegger. Ikke, det må understrekes, Heideggers Væren og Tid med sin dyrking av folket og det mystiske Væren. Det var en lite kjent seminarrekke Heidegger holdt om eksistensielle følelser som fattet min interesse. Fra Merleau-Ponty lærte jeg om hvordan kommunkasjon kunne sublimeres i og gjennom kroppen til å få et kropslig uttrykk. Fra Fanon, den berømte frihetskjempe fra Algeria, lærte hvordan vi kan prøve å læte om vi er noe vi ikke er. Helt spesifisk argumenterte han for hvordan svarte mennesker kunne late som de var så hvit som mulig, og ble fremmedgjort fra seg selv og sin kultur i prossesen. Min konklusjon var enekelt: å kommunisere med kroppen, med hud, med en enkelt håndhilse er ikke nøytral. Det er en del av en politisk og samtidih høyst selv-dannende prosjekt. Det munnet ut i en PhD (2000) og senere boken Cultures of Exile and the Experience of Refugeeness (2007). Bern: Peter Lang Publishers. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

”Mens elevene er i bevegelse gjennom byen og utvikler sitt conniosseurblikk, opplever de en mengde inntrykk i form av kroppslige og kognitive erfaringer som må bearbeides til kommunikasjonsformer. Disse uttrykkes symbolsk ved bruk av kroppen og ulike redskaper, gjerne i en prosess som går over tid, og som kan variere. Deretter blir de til avtrykk i form av spor i byens rom. Disse sporene er ikke alltid like synlige som tagging, som fotspor i en snødekt gate eller som søppel som ligger slengt rundt et hjørne. Det kan for eksempel være snakk om en gjeng som okkuperer et gatehjørne, bare for å flytte seg videre i neste omgang slik at sporene på en måte blir usynlige. En annen form for avtrykk (og uttrykk) er prosjekter som elever lager og presenterer i klasserom eller på andre arenaer. Overgangene mellom inntrykk, uttrykk og avtrykk er ikke alltid lette å identifisere, og inntrykk kan i noen tilfeller se ut til å smelte sammen med uttrykk og avtrykk...da blir det dannelse?” (Dobson i dannelse boken) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

2. Begrep dannelse og danning i en lærerprofesjonsperspektiv - eks. 1: Foucault – uten bevissthets interesse - eks. 2: Connoisseuren – med kroppslig bevissthet Ingerid S. Straume ingerid.straume@ub.uio.no Danning i en flerkulturell lærerutdanning Honneth sli ksom struame beskriver han i ped. tidskrift artikkelen: Anerkjennelse er altså noe vi må få fra andre – det er ikke noe vi kan tilkjenne oss selv. Behovet for anerkjennelse opptrer innenfor tre ulike samfunnssfærer, og disse bygger på hverandre. De tre sfærene er familien, den rettslige sfæren og det sosiale livet. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Foucault – mini cv Han var en dannelse teknolog: ”My goal has not been to analyse the phenomena of power...My objective has been to create a history of the different modes by which, in our culture, human beings are made subjects” (1982: 208) Født i 1926 og døde i 1984 (Aids). Levde han gjennom en intellektuelle og politisk bekjentskap med: Hegel/marx 50-70-tallet (totalitet); eksistensialisme: Sartre, Merleau-Ponty 50-60-tallet;(Althusser og strukturalisme – 60-tallet (mot bevisshet); Nietzsche og 70-tallet (mot totalitet); Kant 80-tallet (opptatt av kunnskaps betingelser, a priori kognitive interesser og ”hva er vi i dag?”) Bøkene hans: galskapens historie (1961); Klinikkens fødsel (1963); Tingenes orden (1966); Ksunnskapens arkeologi (1972, opprinnelig 1969); Overvåking og straff (1975); Seksualitens historie bind I (1976); bind II Use of Pleasure (1984); bind III Selvets omsorg (1984). Om det estetiske: Ceci n’est pas une pipe (1968) om René Margritte; Raymond Roussels verden (1963) ekperimental forfatter. Quote is in Subject and Power in Betond Structuralism and Hemeneutics edited by Dreyfus, H. and Rabinow, P. Chicaog: University of Chicago ikke interessert i den unike selv...heller det som dannet oss og ga oss mulighetene elelr en platform for tror at vi er unike.... - 3 modes of the obejctifcation of the subject: 1. divding discourses – such as mad talk from ikke mad, by medicalisation, brenmerkign, nomralization. – individ er gitt en sosial og perosnlig identiet 2. scientifc calssification...eg. The subject who labours in economics, the subject who speaks in lungusitics and the subject who breathes in bilogi 3. subjectification: way human beings turn themselves into subjects – through actiosn on their bodies, souls and thoughts and this has a genalogy over time – e.g sexialitetens historie...i 1 og 2 er subjekt skapt som objekt, i den siste som subjekt i positiv betyding REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Dannelse som selvteknologi: 4 genealogiske perioder Ikke interessert i lover og normer om selvets oppbygging (som med Meads generaliserte andre eller Freuds drifter), heller i de etisker måter man kan oppføre seg for å skape et selv 1. Plato (ca. 350 f.kr.) snakker om selvets omsorg (eiendom, familie, økonomi, helse) som forutsetning for kunnskap om selvet 2. Greko-romanere (ca. 1-2 århundre etter kr.): kunnskap om selvet glemt fordi opptatt med selvets omsorg – overvåker seg selv og egen samvittighet med notater, brev til venner som former for selvsensoring (til og med drømmetydning bøker eksisterer) - Fra Platos dialog og refleksjon i master-elev til at eleven kun hører på og pugger regler for adferd /fra Platos pedagoisk selv til legen for eget selv/ fra Platos avslører hemmelig selv til å huske regler som grunnlag for slevet Platp diksurs: ((kunnskap av selvet dvs. forstår selvet dominerer og vi glemmer slevets omrsorg som måter å leve(oppfører oss)) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Ikke negativ selv (benekter - kristendom), heller skape +ve selv 3. Kristendom: avslører ”feil” til Gud som hører på heller enn husker regler – offentlig sjelebot for synder (hår skjorte). Symbolisk, ritualler og dramatisk/teater heller enn muntlig. Greco-romanere var privat. Fra 4. århundre etter kristus monkene bekjenner muntlig til sjef monk og er lydig, ha gud i tanker 24 timer om dagen Administrativ lik greco-romanere men fokuserer på tanker heller enn gjerninger; og noe hemmelig i oss som vi må utvise (for å kunne tenke på gud) Må gi opp og glemmer egen vilje gjennom en dramatisk eller verbalt bekjennelse...viser selvet til andre er en måte å benekte eget selv. 4. Moderne selv (1700 tallet): verbalt bekjennelse mer viktig enn dramatisk bekjennelse Finnes i ny vitenskaper, observerer hva mennekser si og gjør, bekjenner til profesjoner (psykiatrer), heller enn til prester...ny form for kunnskap om selvet Ikke negativ selv (benekter - kristendom), heller skape +ve selv (profesjoner) -

2. Eks. Connoisseuren – med kroppslig bevissthet …dannelse som er kroppslig Skogvoll, V. and Dobson, S. (2011). Connoisseuren – med blikket for øyeblikket. Et kroppsfenomenologisk essay om det profesjonelle REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Den klassiske forståelse Avstand (affekt nøytral) Objektivitet (lik behandling) gjennom bla. evidensbaserte Ikke følger egne interesser Funksjonell avgrensning av feltet REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Eller det motsatte ...det å være profesjonelt som uttrykk for makt REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Som alternativ til den klassiske forståelse.... I denne alternative forståelsen betones et fenomenologisk perspektiv, hvor utvikling av kompetanse og kritisk bevissthet, fordrer en evne til å orientere seg kroppslig i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse innenfor profesjonen. Vår påstand blir dermed at dette forutsetter en kroppsfenomenologisk forståelse basert på følgende hovedkomponenter: nærvær heller enn avstand, blikket for øyeblikket og det interdisiplinære heller enn bare det disiplinære. ...men er alltid en spenning mellom disse (det målrasjonelle og det kroppslige/nærvær) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Nærhet som uttrykk for det tause... Hvordan har du det? (Heideggers spørsmål...værens Væren) Være-nær-til-den andre...viser omsorg (motsats til avstand og objektivitet) Omsorg for andres behov krever omsorg for seg selv... REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Hva er den kroppsfenomenologisk forståelse Hva er den kroppsfenomenologisk forståelse?...hvordan fenomena opptrer for bevissthet og kroppen Et kroppsfenomenologisk perspektiv er opptatt av hvordan den profesjonelle ikke betrakter sin måte å handle på, uten å ta hensyn til kroppens betydning. I en slik forståelse utgjør kroppen en kilde av emosjoner, sanser, ulike former for verbale og kroppslige uttrykk; en kilde til taus kunnskap - eller taus kompetanse som vi vil benytte som et gjennomgående begrep her .....Taus...inneforstått (Menons paradoks...Platon) Taus kunnskap mister tak i ferdighter og holdninger...osv....og fornemelser..... REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Von Krogh mfl. (2000) ...japansk begrep ”ba” Ba er(…) ’a network of interactions, determined by the care and trust of participants’ Debatt om ”mindfulness” (å være tilstede/bringing one’s complete attention to the present experience on a moment-to-moment basis) Figure fra: nonaka, I. And Konno, N. (1998) the concept of Ba. In, California management review. Vol 40, nr. 3 s40.54 som et bilde på et sted, både fysisk (slik som kontor landskap), psykisk (av delte erfaringer, ideer og emosjoner) og virtuelt (e-mail, intranett og videokonferanse kommunikasjon) som tilrettelegger for kunnskapsutvikling. Ba er(…) ’a network of interactions, determined by the care and trust of participants’ (ibid. 49). I slike nettverk mellom den profesjonelle utøver og mellom det profesjonelle og klient/elev, som etableres over tid og baseres på tillit og aktiv empati, er taus kompetanse knyttet til kroppslige ferdigheter, bevegelser og intuisjon. Dette noe er til stede når saklig, objektiv og målrasjonell kunnskap kommuniseres i samtaler. Gjennom åpne samtaler mellom deltakere, blir det mulig for den profesjonelle å utforske hvilken rolle som spilles av kroppslige ferdigheter og bevegelser og intuisjon i forhold til en mer objektiv, målrasjonell artikulert kunnskap REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Blik...ikke kun det disiplinerende blikk blikket-som-følger-med blikk for øyeblikk ”temaer dukker opp som ikke var planlagt, men utløser heftig engasjement i klassen. På den annen side hender det også at læreren oppdager at det er elever som har så store huller i sine kunnskaper at det blir nødvendig med et helt annet innhold i undervisningen enn hva lærerplanen tilsier, læreren vil både modifisere forventninger som er nedfelt i lærerplanene og kunne legge helt om på sine egne planer for å utnytte de ”gylne øyeblikk” (Monsen, 1996: 280-281). ... læreren ofte har en fornemmelse av elevens kunnskaps mangel eller mangel på motivasjon, men i et ”gyllent øyeblikk” ble det gjort synlig REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

det tause er artikulert og lærerens blikk for øyeblikk blir aktualisert. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

”Jack of all trades – master of none” Det interdisiplinære danner en motsats funksjonelle avgrensning; et blikk som favner vidt, trekker på detaljerte faglige innsikter fra flere disipliner, og suppleres i tillegg av en bevissthet om de kroppslige og følelsesmessige inntrykk som møtet med den andre; brukeren, klienten eller eleven, setter som et avtrykk hos profesjonsutøveren ”connoisseurens blikk”.... den som vurderer bruke et vidt spekter av kilder (observasjoner, dokumenter, prestasjoner) og sanser (blikk, kroppsspråk, tonefall)...en som er i stand til å ”oversette de ubeskrivelige kvalitetene” (Eisner 1985: 217), ved bruk av sine erfaring og et språk som kan være rik på metaforer og poetiske bilder. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Det interdisiplinære blikket, connoisseurens blikk, søker dermed å beskrive og tolke ikke bare det som ligger åpent og synlig, men samtidig det som ligger taust og ubeskrevet. Mange inntrykk og perspektiver veves sammen til nye former for uttalt helhet REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Referanser Skogvoll, V. and Dobson, S. (2011). Connoisseuren – med blikket for øyeblikket. Et kroppsfenomenologisk essay om det profesjonelle. I, Haaland, Dobson og Haugsbakk (red.), Pedagogikk for en ny tid Education a new time pp. 161-173. Valset: Oplandske Publishers Dobson, S. (2013). Dannelse som selvteknologi. I, Straume, I. (red.) Danningens filosofihistorie. Oslo: Gyldendal Steinsholt, K. og Dobson, S. (red.) (2011). Dannelse Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Akademika Dobson, S. (2004): Cultures of Exile and the Experience of Refugeeness. Bern: Peter Lang Publishers. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST