Likestillingsarbeid i barnehagen fokus på menn 29.9.2006 i Voksen kirke Pål E. Dingstad

Likestilling med vekt på Rammeplanen Hva gjør kvinnemiljøet med menn i barnehagen? Er vi redde for at mennene blir lik kvinnene? Detaljoppheng, sladring og baksnakking, følelsesorienterte – og – er det derfor vi trenger menn i barnehagen? Slippes mennene til?

Lovpålagt innhold Lov om barnehager, § 2. Barnehagens innhold: ”Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse (…)”

Del av barnehagens verdigrunnlag Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. BFD, 2006 Kap 1.3

Ansvarlige fagområder i rammeplanen

3.2 Kropp, bevegelse og helse Under kropp, bevegelse og helse må personalet skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle aktivitetsformer tilrettelegge for og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle, uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger

3.6 Nærmiljø og samfunn ”Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna (...) opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter.” For å arbeide i retning av disse målene må personalet (...) arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet

3.5 Etikk, religion og filosofi: Barnehagen skal bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro(m) til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Kanskje også de ansatte bør få denne roen, dette rommet?

Hvordan skal vi forstå dette? Arbeid med likestilling = likeverd = arbeid mot diskriminering = arbeid mot forskjellsbehandling Biologien skal ikke ha noe å si! Biologien (genetisk makeup utseende etc. kjønn, rase, diagnose) Sosiokulturell bakgrunn Refleksjonsarbeid knyttet til kjønnsroller, likeverd, og kjønn i forhold til sosialisering Som tema overfor barn

Og dette handler egentlig om Normer og verdier (Kjønns)roller – forventninger til gutter og jenter Strukturer – mønstre – om å påvirke dem!!

Menn i barnehagen -noen utfordringer

Forventninger Mannens rolleutøvelse (væremåte) i barnehagen vil i høy grad være styrt av kvinnenes forventninger til ham Hva innebærer disse? Forventninger er bilder I det hele tatt - hva er egentlig en mann?

Eksemplene – noen historier fra menns hverdagsvirkelighet i barnehagen Snømåkingen Når det tas for gitt at de mannlige ansatte (førskolelærere som assistenter) må opp på taket og måke snø ”Forbigåelsen” Når det danner seg en uformell kultur (uskreven regel) som sier at kvinnene i barnehagen representerer førskolelærer-kompetansen (de faglige henvendelsene går hit, fra foreldre, så vel som fra kollegaer) enda det finnes mannlige førskolelærere der også ”Ballen på taket” Når jentene ikke kan hente ballen på taket, fordi gutta – som pleier å gjøre det – spiser lunch

Eks. fortsetter 4.”Hva driver du med?” Hørt fra en student (vedr. samfunnets syn på mannlige ansatte i barnehagen: Når menn i enkelte mannsdominerte miljøer på fritida (fotballdommer-miljøet) dropper å si hva de driver med til andre menn (Fotballdommer i 50-årsalderen. Garderoben) Hva driver du med da? Jeg studerer Hvor? På Høgskolen i Oslo Å, hvor da? Avdeling for lærerutdanning (Hvilken utdanning?) Førskolelærerutdanningen

Eks. forts Skjulte agendaer Å ikke bli trukket inn i diskusjoner, og mer alvorlig – avgjørelser, for eksempler knyttet til gruppearbeid i studiet Eller det snakkes om noe, men det er egentlig noe annet det snakkes om, hensikten er skjult, og derfor kanskje ofte innholdet

Utfordringene Bekjempe stereotypiene Jobbe med kompleksitet og mangfold som grunnkategorier vs enkle kategorier og sorteringer (”menn er menn, typisk kvinnfolk”) Unngå å tenke for mye biologi når vi tenker kjønn Erkjenne at menn er forskjellige, på samme måte som kvinner er det Motarbeide (lage strukturer som motvirker) praktisering av diskriminerende handlinger – som dobbeltstandard (ulik sanksjon overfor lik handling) eller generell forskjellsbehandling av gutter og jenter / menn og kvinner

Hva må til?

Kritisk refleksjon som del av det praktiske abeidet i barnehagen

Hvorfor kritisk refleksjon? Problemet er i utgangspunktet sosiologisk – eller i det minste sosialpsykologisk Vi inngår systemer – dvs. våre handlingsmønstre kan sies å utøves i systemer med sin spesifikke kultur + andre krav om opprettholdelse og drift. Eks.: produktivitet, reproduksjon, rekruttering m.m. (Aubert) På et sosialkontor vil dette kunne være vaner og uvaner, for eksempel når det gjelder arbeidsfordeling – hvem gjør hva – når og hvordan Vi kan tenke på et sosialt system, i hvert fall en institusjon eller organisasjon, som en abstrakt maskin. Avhengig av at delene ikke bare fungerer, men fungerer i forhold til hverandre. Tenk dere en bil – og noe så banalt som en vindusvisker… du kjøper en ny til bilen din, men bommetr på årsmodell. Vindusviskeren fungerer – ny og fin – men ikke i forhold til din bil – eller delene i din årsmodell. Mer fatale funksjoner er selvsagt deler sm fordeler strøm i motoren, som gir tenning til oppstart, sørger for konstant temperatur eller sikrer tilførsel av bensin… Institusjonelle systemer og organisasjoner fungerer nok litt på denne måten OGSÅ – straks du har den rette delen – spiller det ingen rolle hvilket eksemplar det er snakk om – personen som utøver et yrke i et moderne byråkrati, eller en annen organisatorisk helhet – blir i en viss forstand – og til en viss grad underordnet i det organisatoriske systemet. Store fordeler og store ulemper ved dette: Ideen om universalisme, selve sentral mulighetsbetingelse i prinsippet om en velferdsstat. Alle skal behandles etter like kriterier – uavhengig av personlige forhold Ulemper: Mennesket mistes fort av syne – eller reduseres til noe som skal stå i systemets tjeneste,

Desto mindre man ser (inn i) systemer, desto mer lukker man dem, og desto vanskeligere er det å se inn i dem, obserevere delene, sette dem sammen til helheter, for eventuellt å forandre dem Strukturene – og helheten av dem – opererer egentlig uavhengig av personer - umenneskelige – upersonlige. Posisjoner i systemet blir det vesentlige. Kulturen som regulerer en yrkesutøvers praksis blir således mer og mer fastgrodd – dermed også handlingsmønstrene – ”ønskede” så vel som ”uønskede” etiske som uetiske, lovlige som ulovlige. De tas for gitt De blir dermed mer usynlige og vanskelige å endre

Strukturering – tilrettelegging / endring Ledelses / organisatorisk utfordring Ha strukturer / subsystemer for øye – spesielt de uformelle, som motvirker likeverdsarbeidet

Hvordan = strukturering bidra til at barna opplever = å skape strukturer = mønstre for handling / endring bidra til at barna opplever arbeide med sørge for at tilrettelegge for skape betingelser for Påvirke / endre organisasjonen, rutinene?

Tilstede-værelse, årvåkenhet, ustrukturerte, egne generelle observasjoner Hverdagslivet i barnehagen: dagsrytme, episoder, opplegg, pauser, planlegging / møter Egne tolkninger / tanker Erkjennelse av problem / utfordring Refleksjon / kritisk refleksjon og diskusjon Refleksjon / kritisk refleksjon og diskusjon Teoretisk arbeid sammen med kolleger Lesegrupper / åpne diskusjoner / kurs / seminarer Skrive ned operasjonaliseringer (assosiere faglig) og definisjoner A, B, C, D, E Utarbeide forslag til rutiner for Dokumentasjon – for eksempel observasjonsrutiner Samtaler / veiledning Strukturerte observasjoner Strukturerte samtaler / veiledning

Loven Rammeplanen Handlingsplan for likestilling i barnehagen: Den gode barnehagen er en likestillt barnehage