NAV Hjelpemiddelsentral Oppland sin rolle i velferdssamfunnet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
ARBEIDSEVNEVURDRING I NAV
NAV Hjelpemiddelsentral Hva kan hjelpemiddelsentralen bistå med for at flere med funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet ? Arbeidsmetoder og.
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Litt mer om PRIMTALL.
NAV Hjelpemiddelsentral Arbeidsmetoder og samhandling Eli Hulbækdal NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag
Habiliteringsteamet for barn og voksne
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
AVLASTNING Melhus
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER
Avtale mellom RHFene og NAV  Oppdragsdok. HOD:  For å få en mer samordnet formidling av høreapparater skal det inngås avtaler om oppfølging og rehabilitering.
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Agenda - Prinsipper for bistand til brukerne - Rammeverk for arbeidsmetodikk i NAV - Arbeidsevnen i sentrum - Planer og velferdskontrakter - Tiltak og.
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
Politiske føringer Bolig, utdanning og arbeid Aktivitet og deltakelse
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Eldrid Hodneland Rasmussen
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Rådmannen Bruker- og medarbeiderundersøkelser Resultater 2007.
Tjenestekonsesjon for Brukerstyrt Personlig Assistanse - BPA
HOVEDMÅL  Redusere den 428 mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år med 50 % eller 214 personer innen STRATEGIER 1.Forebygge.
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
Presentasjon Fylkesbiblioteket i Akershus. Spørreundersøkelse blant bibliotekansatte i Akershus. 1.
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Joachim Bjerkvik
Kjell Erik Øie Statssekretær
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Et inkluderende arbeidsliv - en utnyttelse av individets ressurser Statssekretær Jan Erik Støstad Arbeids- og inkluderingsdepartementet 27. mars 2007.
Arbeid med bistand Rapportering.
NAVs rolle i attføringspolitikken Ingar Heum Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Malverk intern produktopplæring
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Barn og unge Barn og unge er en sentral målgruppe i forhold til arbeidet med sosial og økonomisk inkludering, noe som også gjenspeiler seg i bl.a. formålsparagrafen.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Arbeids- og velferdsforvaltningen
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Kostratall for tjenester Overhalla kommune Av seniorrådgiver Helge Holthe Kristiansund
Arbeid er førstevalget
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Universell utforming i offentlige anskaffelser
NFU arbeider for at: Flere personer med utviklingshemming kan få arbeid i ordinære bedrifter VTA bedriftene fortsatt skal gi et godt tilbud til.
Tilrettelegging med TG som virkemiddel gir mennesker muligheter!
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Samarbeid mellom NAV Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) om opplæring for l ærekandidater og lærlinger med behov for tilrettelegging,
Tekniske hjelpemidler Aktivt liv og likestilling Guri Henriksen,
Eva Buschmann Generalsekretær i CP-foreningen NAV og arbeidsavklaringspenger.
H jelpemiddelformidling lokalt hjelpemidler og tilrettelegging Denne presentasjonen finnes på vår hjemmeside Finnes under
Mellom to stoler? Mads Andreassen – styreleder i Unge funksjonshemmede Forum for oppfølging av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering HOD.
Informasjon til demensnettverk
Arbeidsrettede virkemidler
Hvordan tilrettelegge for elever med nedsatt funksjonsevne
Syns-og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland(SAPT)
NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland
Henvisninger Hvem skal du henvise til og hvordan?
Utskrift av presentasjonen:

NAV Hjelpemiddelsentral Oppland sin rolle i velferdssamfunnet. Presentasjon Praktiske opplysninger

Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV lokal + spes.enh. M.fl.

Organisasjonskart for NAV Hjelpemiddelsentral Oppland Avdelingsdirektør Seksjon Arbeidsplass Seksjon Bevegelse/bil Seksjon IKT Kommunikasj./kogniti v Seksjon Hørsel Seksjon Syn Seksjon Tolk Seksjon Vedtak Driftsoperatør eiendom Seksjon Lager Seksjon Kundesenter Seksjon Teknisk Transport Avdelingsleder Formidling og rådgivning Avdelingsleder Forvaltning og logistikk Organisasjonskart for NAV Hjelpemiddelsentral Oppland

Formidlingssystemet i Oppland Brukerne tar kontakt med ergoterapeut/ fyioterapeut i sin kommune hvis de har behov for hjelpemidler !!!! Oppdage behov Bistå i utredning av totalsituasjonen Delta i utforming av mål for rehabiliteringen Ta ansvar for utprøving av hjelpemiddelet Veilede brukeren i valg av hjelpemidler Levere ut hjelpemiddelet Tilpasse hjelpemiddelet Lære brukeren å anvende hjelpemiddelet, og gjenta dette hvis nødvendig Følge opp bruken av hjelpemiddelet, evt. vurdere om det har oppstått endrede behov Bistå brukeren med vanlig vedlikehold, og formidler reparasjonsbehov til Hjelpemiddelsentralen Sørge for tilbakelevering av hjelpemiddelet når behovet er falt bort Kontaktpersonen er hjelpemiddelsentralens kontakt i kommunen Førstelinjen HMS = andrelinje Bistå førstelinjetjenesten som ressurs- og kompetansesenter Veilede og gi førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere nødvendig opplæring Spesialtilpasse hjelpemiddelet hvis nødvendig Forvalte folketrygdens midler i hht. lover og regler. Brukeren Formidlingssystemet i Oppland består av flere aktører. Hvis vi forenkler virkeligheten kan Førstelinjen er først og fremst fysio-/ ergo-/ helsetjenesten (sp.l., hj.pl., omsorgsarb.), men også lærere, f.skolelærere, PPT. Andre aktører kan være private fysiot, andrelinje som sykehus, rehab og opptreningssenter, spesialinstitusjoner etc. HMS, 1.linje har ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Som følger. Viktig for bruker at dette samarbeidet er godt. Brukeren har også et stort ansvar og plikter i denne sammenheng. Hjelpemiddelsentralen er avhengig av at førstelinjen fungerer godt, vi har ikke anledning til å opptre som førstelinje (selv om brukerne bor i vårt nærområde). Melde behov til førstelinjen Redegjøre for egen situasjon Delta i utprøving Ha innflytelse på valg av tiltak Lære seg å bruke og ivareta hjelpemiddelet Melde behov for endring

Hva er er et hjelpemiddel? Et hjelpemiddel er en gjenstand som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer ved at det: forebygger uheldige konsekvenser av skaden eller sykdommen bedrer funksjonsevnen bedrer aktivitetsevnen letter deltagelse letter pleie av mennesker med funksjonshemning 5 ADL-hjelpemidler - 1999

Før hjelpemidler velges som tiltak Trening skal komme før kompensering, eller side ved side. Hjelpemidler skal ikke erstatte behandling, opplæring, rehabilitering, attføring eller nødvendig personhjelp. 6 ADL-hjelpemidler - 1999

Hva er er et hjelpemiddel? Utstyr som klart faller utenfor hjelpemiddelbegrepet er vanlig utrustning i hjemmet, så som vanlige møbler, brunevarer, hvitevarer, alminnelig kjøkkenutstyr. Videre alle typer klær herunder spesialsydde klær, alle typer bøker, samt læremidler som brukes i pedagogisk sammenheng, for eksempel i barnehage, skole- og utdannelsessituasjon. Med hjelpemiddel menes en gjenstand som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer ved at det: - bedrer funksjonsevnen f eks tykkere eller forlengede grep som kompenserer for nedsatt muskelkraft eller bevegelse. - bedrer aktivitetsevnen f eks elektrisk tannbørste eller vinklet kniv som gjør det lettere å pusse tenner og skjære brød. - letter deltagelse f eks kan en datamaskin gjøre det lettere å delta i arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv. - gjør pleie i hjemmet lettere for pårørende eller pleiepersonell f eks ved å bruke sykehusseng eller pasientløfter. 7 ADL-hjelpemidler - 1999

“Gap-modellen” - funksjonshemming og kompensering Miljøets krav - Hjelpemidler Funksjonshemning Praktiske problemer - Trening - Opplæring - Omsorg - Støtte Løsning Gapet kan jo minskes for eksempel at miljøet blir mer tilrettelagt generelt sett – stikkord: universell utforming, boliger med livsløpsstandard, smarthusløsninger osv. Individets forutsetninger

Hjelpemidler - et av flere mulige tiltak Lese- og sekretærhjelp Tekniske hjelpemidler til hjem, skole, arbeid og fritid Tolkehjelp Personlig assistent Funksjons- assistent Opptrening Støttekontakt Endring av arbeidsmetode Tilretteleggingstilskudd m.fl. Et hjelpemiddel er ikke det eneste tiltaket som kan løse praktiske problemer. Aktivitetsproblemet må ses på fra flere vinkler, og kombinasjoner av tiltak er ofte en god løsning. Opptrening, endring av omgivelsene, endring av arbeidsmetoder, personhjelp, støttekontakter, avlastning og transporthjelp er blant de andre tiltakene som kan overveies. Enkle endringer i omgivelsene eller omlegging av arbeidsmetoder kan ofte være bedre enn hjelpemidler. Og andre tiltak i regi av private og offentlige virksomheter….

Hjelpemiddelformidling - et samspill mellom flere aktører NAV Lokalt NAV NAV Hjelpemid-delsentral En hjelper er som oftest ikke alene i hjelpemiddelformidlingen! Ofte er det mange aktører med i bildet - og ofte bør nok flere inn i bildet enn vi bruker i dag, for å få en helhetlig løsning. HELHETLIG LØSNING er viktig Her er nevnt noen av aktørene eller sektorene som er med i samspillet: Helsetjenesten, sosialtjenesten, trygdeetaten, skolesektoren, arbeidsgiver, arbeidsmarkedsetaten, samferdselsetaten, kultursektoren tekniske etater og forhandlere. Brukeren har svært mange å forholde seg til, og forutsetning for gode løsninger er at disse aktørene samarbeider med brukeren og hverandre mot et felles mål.

Formidlingsprosessen – en modell Ansvar: føstelinjen Ansvar: Hjelpemiddel-sentralen Formidlingsprosessen – en modell Praktisk problem Evaluering og tilbakemelding Utredning/kartlegging av totalsituasjonen Reparasjoner og teknisk service Målsetting Rehab.plan/Attføringsplan Brukeren Utprøving, vurdering, valg, søknad Oppfølging Veiledning, opplæring, trening Vedtak, valg og anskaffelse Spesialtilpasning og transport

Stønad – i hht. lov om folketrygd § 10-5: Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet § 10-6: Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig eller varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte Formålet med dette kapitlet (kap. 10) er å sikre inntekt og å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for medlem som har sykdom, skade eller lyte. §10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet: Det ytes stønad etter §10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte a) har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.…Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg høvelig arbeid. Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon eller….Til en person som mottar uførepensjon kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at pensjonen faller bort eller blir redusert. §10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet: Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter §10-7. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Ftrl. § 10-17: Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning. Forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar §1:  Hjelpemiddelsentralen har forvaltningsansvar for hjelpemidler som er folketrygdens eiendom og skal påse at folketrygdens midler blir utnyttet mest mulig effektivt og i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven. Hjelpemiddelsentralen skal herunder sørge for at de funksjonelle behov avhjelpes på beste måte for brukeren og på lavest mulige effektive kostnadsnivå. Stønad gis alltid (kun) til rimeligste hensiktsmessige hjelpemiddel. Hva det ytes stønad til reguleres av folketrygdloven, tilhørende forskriftene, samt Rikstrygdeverkets retningslinjer og forvaltningspraksis. 22

Stønad – i hht. lov om folketrygd § 10-7: Stønadsformer Hjelpemidler, herunder også skolehjelpemidler og tilpasning av arbeidsplass Jfr. folketrygdlovens § 10-17 Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsen kommer inn under ansvarsområdet til annen lovgivning Formålet med dette kapitlet (kap. 10) er å sikre inntekt og å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for medlem som har sykdom, skade eller lyte. §10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet: Det ytes stønad etter §10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte a) har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.…Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg høvelig arbeid. Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon eller….Til en person som mottar uførepensjon kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at pensjonen faller bort eller blir redusert. §10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet: Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter §10-7. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Ftrl. § 10-17: Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning. Forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar §1:  Hjelpemiddelsentralen har forvaltningsansvar for hjelpemidler som er folketrygdens eiendom og skal påse at folketrygdens midler blir utnyttet mest mulig effektivt og i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven. Hjelpemiddelsentralen skal herunder sørge for at de funksjonelle behov avhjelpes på beste måte for brukeren og på lavest mulige effektive kostnadsnivå. Stønad gis alltid (kun) til rimeligste hensiktsmessige hjelpemiddel. Hva det ytes stønad til reguleres av folketrygdloven, tilhørende forskriftene, samt Rikstrygdeverkets retningslinjer og forvaltningspraksis. 23

NAVs Skjemaveileder nav.no Skjemaer finnes på skjemaveilederen. Dersom dere skal veilede publikum – gå inn på hjelpemidler og tilrettelegging og bruk skjemaene som ligger under tekniske hjelepmidler. Husk at det kan være behov for hjelpeskjemaer.

Hjelpeskjemaer (Oppland) Skjemaene fylles ut med presise informasjoner som er relevante og nødvendige for den aktuelle saken

Skjemaer genereres gjennom skjemaveileder (+ noen lokale) Flere arbeidsforhold? Gjelder H12!

Formidlingsfakta 2010 Ant. personer som hadde hjelpemidler pr. 2010: 20.104 Ant. personer som fikk hjelpemidler i 2010: 7.026 Antall hjelpemidler utlevert i 2010: 45.756 Verdi utleverte hjelpemidler i 2010: kr. 144.258.342,95

STRATEGIARBEIDET: Regjeringens jobbstrategi NAVs virksomhetsstrategi NAV Hjelpemidler og tilretteleggings strategi

Virksomhetsstrategi

Hovedprioriteringer fra Virksomhetsstrategien Hovedprioriteringer fra Virksomhetsstrategien. Fire prioriterte hovedgrep for 2012: Styrke arbeidsmarkedskompetansen Følge felles og tydelige krav til kvalitet og like arbeidsprosesser Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med brukeren Utøve tydelig ledelse og helhetlig styring

Hovedprioriteringer for fylkene Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Bistand til arbeidsgivere Bedre brukertilfredshet Løsningsdyktig organisasjon og en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning

Resultatområdets strategi 2012-2016 I perioden skal resultatområdet Hjelpemidler og tilrettelegging bidra til: at alle unge under 30 år får tilrettelagt utdanningsløp / arbeidsliv og har en kompetanseplan ved overgang til videregående skole alle barn går i tilrettelagt skole / barnehage at alle med funksjonsnedsettelse som ønsker arbeid får et relevant tilbud fra NAV at alle har en mulighet for deltakelse i dagligliv og samfunn at alle omsorgsboliger er tilrettelagt

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med? Forebyggende arbeid – møter ofte barn/ungdom med nedsatt funksjonsevne tidlig og følger dem gjennom oppveksten. Vi kan bidra til å sette fokus på arbeidsdeltakelse. Møter mange i målgruppa for jobbstrategien som ikke er i kontakt med øvrige NAV, både ungdommer under utdanning og uføretrygdede. Vi har et stort nettverk blant aktuelle samarbeidspartnere. Kommune- og spesialisthelsetjenesten, habilitering-/rehabiliteringsfeltet, Statped og flere andre er viktige samarbeidspartnere for NAV i dette arbeidet.

Assistanseordninger NAV Hjelpemiddelsentral administrerer en del assistanseordninger som mange ikke kjenner; funksjonsassistanse, lese- og sekretærhjelp, tolk/ledsagerhjelp for døvblinde. Alle disse ordningene kan være aktuelle virkemidler i arbeidet med å få flere med funksjonsnedsettelser ut i jobb.

24-timersperspektivet Viktig at ting fungerer på hjemmebane for at man skal kunne komme i/være i jobb. Mange er avhengig av hjelpemidler og annen tilrettelegging for å kunne fungere hjemme, i fritidsaktiviteter, transport til og fra jobb osv. Det å ha en bolig som fungerer, hjelpemidler til personlig stell og måltider, tilpasset bil og andre former for tilrettelegging er ofte avgjørende for om man har overskudd til å være i jobb, og i så stor stillingsprosent som man ønsker.

Vi kan mer enn hjelpemidler! Kompetanse om utredning av behov og tilrettelegging på arbeidsplassen/under utdanning. Kan benytte denne i andre saker enn der vedkommende skal ha et hjelpemiddel fra oss. Hører ofte fra andre samarbeidspartnere i og utenfor NAV: ”Vi tok ikke kontakt med dere, for vedkommende hadde ikke behov for hjelpemidler.” Mener bl.a. vi har en del å bidra med i arbeidsevnevurderinger for enkelte brukere, spesielt de vi kjenner fra før.