NAV Hjelpemiddelsentral Arbeidsmetoder og samhandling Eli Hulbækdal NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag 06.09.2011.

Presentasjon om: "NAV Hjelpemiddelsentral Arbeidsmetoder og samhandling Eli Hulbækdal NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag 06.09.2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 NAV Hjelpemiddelsentral Arbeidsmetoder og samhandling Eli Hulbækdal NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

2 Kjernevirksomhet NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging skal tilrettelegge for selvstendighet, mestring, aktivitet og deltakelse for personer i alle aldre med ulike former for funksjonsnedsettelser.

3 To hovedveier til mestring og deltakelse
Den ene er individuell tilrettelegging for best mulig funksjon, aktivitet og deltakelse. Dette skjer ved opplæring, habilitering/rehabilitering, hjelpemiddeltilpasning og tilrettelegging, personlig assistanse og andre støttetiltak. Den andre er å skape et tilgjengelig samfunn der omgivelsene er planlagt og utformet med utgangspunkt i at befolkningen består av mennesker med mange ulike funksjons- og kvalitetskrav. De to hovedstrategiene henger tett sammen og kompletterer hverandre. Et godt tilrettelagt samfunn reduserer behovet for individuelle tiltak. Teknologiske tiltak, hjelpemidler og individuell tilrettelegging er ofte en forutsetning for funksjon, aktivitet og mestring, selv der omgivelsene er optimalt tilgjengelige.

4 NAV Hjelpemiddelsentral
Ressurs- og kompetansesenter i NAV, med kompetanse om hvordan hjelpemidler, tolk, assistentordninger og ergonomiske tiltak kan kompensere for eller avhjelpe funksjonstap. 1 hjelpemiddelsentral i hvert fylke, Oslo/Akershus sammenslått. Totalt 18 i Norge. I Sør-Trøndelag: ca ansatte fordelt på mange yrkesgrupper. Gruppe Arbeid og aktivitet; tverrfaglig sammensatt av personer med ulik kompetanse.

5 NAV Hjelpemiddelsentrals rolle
Bistå med veiledning i forhold til rettigheter og saksgang på hjelpemiddelområdet. Gi informasjon om aktuelle hjelpemidler og andre tilretteleggingstiltak. Informere om og evt. opprette kontakt med aktuelle samarbeidspartnere som kan hjelpe. Bistå ved utprøving og valg av hjelpemidler. Fatte vedtak i alle søknader om tekniske hjelpemidler, tolkehjelp, lese- og sekretærhjelp og funksjonsassistent. Spesialtilpasninger, reparasjon, vedlikehold og gjenbruk av hjelpemidler.

6 NAV Hjelpemiddelsentrals rolle (forts.)
Kompetanse om tilrettelegging av det miljøet som hjelpemiddelet skal brukes i, både i hjemmet, på skolen, i arbeid og fritid. Deltar primært i saker som gjelder enkeltpersoner, men kan også bistå med rådgivning på mer generelt grunnlag, bl.a. på universell utforming. Kurs og opplæring for samarbeidspartnere. Fagutvikling på hjelpemiddelområdet. Delta i det øvrige tilretteleggingsarbeidet i NAV, bl.a. gjennom møter, teamsamarbeid og prosjekt.

7 Hjelpemiddelområdet i endring?

8 Aktuelt regelverk

9 Folketrygdloven Folketrygdloven §§ 10-5 og 10-7 regulerer støtte til tekniske hjelpemidler og ergonomiske tiltak i arbeid og under attføring, dersom funksjonshemmingen forårsaker en varig (mer enn to år) og vesentlig nedsettelse av evnen til å utføre inntektsgivende arbeid, eller den innskrenker muligheten til å velge yrke eller arbeidsplass. Hjelpemidlet skal være nødvendig og hensiktsmessig for å få eller beholde lønnet arbeid. Personer som mottar full uføre- eller alderspensjon kan ikke få stønad til hjelpemidler på arbeidsplassen. I tillegg til utlån av hjelpemidler kan man få støtte til å tilpasse produksjonsutstyr som allerede finnes i bedriften. Rett til hjelpemidler og andre tiltak fra folketrygden faller bort dersom behovet for bistand i all hovedsak dekkes av ansvarsområdet i annen lovgivning, som f. eks arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsloven.

10 Arbeidsgivers ansvar Arbeidsgiver vil normalt ha ansvar for vanlig datautstyr, kontorstoler, innredning, produksjonsutstyr osv. som det må forventes at arbeidsgiver dekker i forbindelse med modernisering og tilrettelegging for alle arbeidstakere, og som er nødvendig for å drive virksomheten. Sjelden NAV Hjelpemiddelsentral gir stønad i saker som gjelder tilgjengelighet i arbeidsbygninger. Vurderes noe mindre strengt når personer er under attføring/på kortvarige tiltak i bedriften. NAV Hjelpemiddelsentral kan i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter vurdere om det i enkelte tilfeller er mer aktuelt å gi tilretteleggingstilskudd.

11 Selvstendig næringsdrivende
Er sin egen arbeidsgiver, ikke omfattet av arbeidsmiljøloven i samme grad som arbeidstakere. Har som arbeidsgiver plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Vurdering ved søknader av hva som er vanlig utstyr på tilsvarende arbeidsplasser. Tilrettelegging gis hovedsakelig som rente- og avdragsfritt lån eller tilskudd. Egenandel på 40%.

12 Saksgang

13 Hjelpemidler – ett av flere tiltak
Hjelpemidler må ses i sammenheng med andre tiltak rundt brukeren.

14 Hvordan går man fram? Når det oppdages et mulig behov for tilrettelegging, bør det foretas en helhetlig funksjons-/arbeidsplassvurdering. Da kan man få konkretisert eventuelle behov for hjelpemidler eller andre hensiktsmessige tiltak. Hvem som utfører denne vurderingen kan variere fra sak til sak. Dersom bedriften er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, bør den involveres. Kommunehelsetjenesten kan også være aktuell. Dersom virksomheten ikke er tilknyttet en BHT, kan NAV engasjere og betale for en ekstern fysio- eller ergoterapeut. Hvis det blir aktuelt å søke om hjelpemidler, ønsker vi at NAVs hjelpeskjema H12 for hjelpemidler/tiltak i arbeidslivet/attføring/utdanning benyttes som vedlegg til søknaden. Hensikten med det er å sikre at nødvendig informasjon og dokumentasjon medfølger.

15 Rådgiving/utprøving I saker hvor det er uklart hvilke hjelpemidler og/eller tilrettelegginger som er aktuelle, ber vi om at hjelpemiddelsentralen kontaktes skriftlig (f. eks med et henvisningsskjema) eller muntlig før søknad sendes. Fagperson(er) ved hjelpemiddelsentralen vil da kunne bistå med rådgivning rundt aktuell tilrettelegging og/eller vurdering og utprøving av aktuelt utstyr.

16 Anskaffelse av utstyr Hjelpemiddelsentralen vurderer i hver enkelt sak om det er aktuelt med utlån fra vårt lager, eller om arbeidsgiver skal bestille utstyret og få beløpet refundert. Hjelpemidler som allerede er kjøpt inn og betalt av arbeidsgiver, vil vanligvis ikke bli refundert av hjelpemiddelsentralen i ettertid. Dersom det haster spesielt mye med å få utstyret, kan man kontakte hjelpemiddelsentralen og gjøre en avtale om innkjøp/utlevering før vedtak.

17 Opplæring/oppfølging
Uavhengig av hvem som finansierer hjelpemidler/tilrettelegging, bør man ved søknad eller anskaffelse avklare hvem som er ansvarlig for tilpasning av og opplæring i bruk av hjelpemidlet.

18 Reparasjoner og teknisk service
Hjelpemiddelsentralen har ansvar for reparasjoner, vedlikehold og service av tekniske hjelpemidler som folketrygden eier. Folketrygden gir ikke støtte til reparasjon av hjelpemidler/ tiltak som det er gitt tilskudd eller lån til.

19 Behovet tar slutt Hvis arbeidstaker/søker slutter i arbeid eller tiltak, skal de utlånte hjelpemidlene normalt leveres tilbake til HMS. Hjelpemidler det er gitt tilskudd til skal ikke leveres tilbake. Egne regler gjelder dersom hjelpemidlene er gitt ved delfinansiering. Dersom hjelpemidlet er nødvendig i nye situasjoner, for eksempel skole, andre tiltak eller lønnet arbeid, kan arbeidstakeren som hovedregel flytte med seg hjelpemidler folketrygden har finansiert.

20 Aktuelle hjelpemidler

21 Eksempler på arbeidsplasshjelpemidler
Spesialutstyr og programvare til pc Spesielle arbeidsbord/stoler Rullestolheis, automatiske døråpnere Bil- eller traktorsete Varslingsutstyr for døve/hørselshemmede Hjelpemidler for tidsforståelse eller hukommelse Stemmeforsterker (for eksempel for lærere) Enhåndsbetjent lokkpåsetter for malingsspann Utstyr til pc kan være alt fra mus/tastatur man får i vanlig butikk til veldig avansert utstyr for blinde eller sterkt fysisk funksjonshemmede. Eks: Mann med MS, gradvis gått fra å kunne skrive på vanlig tastatur til nå å bruke hodemus med brytere og skjermtastatur.

22 Tilpasning av betjeningen i truck, traktor eller andre maskiner

23 Tilrettelagt gulvvaskemaskin

24 Elektrisk takmontert kjøkkenvisp

25 Forstørringsprogram for pc

26 Andre virkemidler i tilretteleggingsarbeidet

27 Funksjonsassistanse Funksjonsassistent er en brukerstyrt assistanse hvor arbeidstaker er arbeidsleder for assistenten. Tilsvarer BPA (borgerstyrt personlig assistanse), men gjelder bare i arbeidssituasjon. Ordningen ble opprettet for å sikre at personer med sterk fysisk funksjonsnedsettelse skal kunne være i arbeid. Assistenten kan gjøre ulike praktiske oppgaver, for eksempel hjelpe med kopiering, av og på med ytterklær, ved toalettbesøk, i lunsjen, ved forretningsreise osv. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakers primæroppgaver, og vedkommende skal ikke fungere som vikar ved sykefravær, ferier og lignende

28 Billedkunstner med funksjonsassistent
Funksjonsassistent pakker, sender, henter og lagrer bilder, hever og senker bilder på staffeliet, klemmer ut farge av tuber, hjelper til med arbeidsredskap og holder orden i atelieret.

29 Lese- og sekretærhjelp
Blinde og svaksynte kan søke hjelpemiddelsentralen om lese- og sekretærhjelp for å gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening og for å kunne fungere i arbeid. Ingen begrensning på antall timer hjelp når det gjelder utdanning og arbeid. I tillegg kan man få opptil 30 timer pr. måned for å kunne delta i organisasjonsvirksomhet, politisk eller sosialt arbeid. Lese- og sekretærhjelpen kan være en kollega eller andre.

30 Tolkehjelp for hørselshemmede
Tolketjenesten for hørselshemmede og døvblinde er en del av hjelpemiddelsentralen, og reglene om tolkehjelp har samme lovhjemmel som andre hjelpemidler. Mange ulike typer tolk, som f.eks tegnspråktolk, skrivetolk. Det kan være aktuelt å bestille tolk til for eksempel opplæringsfasen i en ny jobb, ved endring av arbeidsoppgaver, til møter og kurs. Det er i teorien ingen begrensning på antall timer tolkehjelp som kan gis i forbindelse med arbeid og attføring. Tolkerådgiver kan også hjelpe til med å tilrettelegge arbeidsplassen på andre måter enn selve tolkingen, for eksempel ved informasjon til kolleger om hvordan kommunikasjonen med den hørselshemmede kan foregå.

31 Tilretteleggingsgaranti
Tilretteleggingsgaranti er en ordning som skal sikre arbeidstaker og arbeidsgiver trygghet for at personer med redusert funksjonsevne får nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging. Både enkeltpersoner og bedrifter kan benytte ordningen, som består av en forhåndsgaranti for tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplass. Garantien kan gis i forhold til alle NAV sine støtteordninger, og gir klare tidsfrister for NAVs saksbehandling. Garantien kan gis til virksomheter, arbeidssøkere og personer som i dag er i jobb.

32 ”Ny verden bak rattet”