OMSORG DER DU BOR •Innlandskommune i Buskerud •842 kvadrat km •Store avstander -7 mil •3524 innb pr januar 2011 •Trillemarka •Hyttekommune •Landbruk, industri,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Noen tanker om samhandling
Advertisements

BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Samhandlingsreformen
Levanger kommune Helse Levanger kommune – Dialogseminar , Åre – Utfordringer for helsefeltet - Øystein Sende UTFORDRINGER FOR HELSEFELTET Generelt:
Forebyggende arbeid satt i system
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Som ledere må vi skape forventninger
Kommunen og samhandling - utfordringer
Psykisk helse og samhandling i Grimstad Bente Somdal
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Bakgrunn for stillingen
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
Samhandling i Indre Østfold
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Meldingsløftet i Hitra Kommune
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Dagens tjenester til personer med demens i Asker kommune
Brukermedvirkning i interkommunalt samarbeid Øyer 24. Oktober 2012 Arne Leite.
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Prosjekt ”Uønsket deltid” I Drammen kommune – status høsten 2011
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 18.november.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Oslo kommune Sykehjemsetaten
Omsorgsplan 2015 nettverk Ingrid Mydland
Veien videre for den slagrammede
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Samarbeidsutvalgets møte 9. juni 2011 Helse og omsorgsleder Håkon Kolstrøm 9. juni 2011.
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
LØKTA Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms.
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Samhandlingsreformen – en mulighet Samarbeid om tjenester på tvers av kommunegrenser Vektlegging av samhandling om pasientforløpet Kommunen ”bestiller”
Kommunehelsestjenesten i Oslo
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Fosnes kommune Med fokus på et helhetlig pasientforløp og kompetansebygging Gardermoen 4 juni-14 Anne Johanne.
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Kristin Sofie Waldum Helsesøsterkongress Effektiviseringsnettverk helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Eksempler på samhandling i Finnmark – Vadsø. Spesialisthelsetilbud i Vadsø – hva har vi ?  6 sykestueplasser  2 av disse avsatt til lindrende enhet.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
PRESENTASJON strategiseminar
Allmennlegeforeningen ØH-DØGNOPPHOLD i Karmøy kommune.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
Stormøte 19. oktober 2017 HELSE OG FAMILIE
Koordinerende enhet for habilitering- og rehabilitering
HELSE- OG SOSIALETATEN
FRAMTIDA ER UTFORDRINGEN
Utskrift av presentasjonen:

OMSORG DER DU BOR •Innlandskommune i Buskerud •842 kvadrat km •Store avstander -7 mil •3524 innb pr januar 2011 •Trillemarka •Hyttekommune •Landbruk, industri, offentlig •Lag og foreningsliv •Stort politisk engasjement utvalg og råd

OMSORG DER DU BOR •Befolkningsutvikling

OMSORG DER DU BOR •Politisk engasjement og styring •KS vedtak – bestilling av utredning / status samhandling 2009 •Behandlet politisk i råd, utvalg, FS og KS vår 2010 •Status – behov – prioriteringer - plan

Omsorg der du bor - hele livet •Helsestasjon som forebyggingsarena •Lokal jordmortjeneste •Folkehelsearbeid / Frisklivssentral •Koordinerende arbeidsgruppe for folkehelse •Fysioterapi / ergoterapi / rehabilitering •Legetjenesten / Fastlegeordningen •Psykisk helse /Rus •Samhandling med sykehus og spesialisthelsetjeneste •Ledelse og organisering

Omsorg der du bor - tidlig i livet •Helsestasjon / Lokal jordmortjeneste •Svangerskapsomsorgen •Beredskaps / følgetjeneste •Kurs i fødsel- og foreldreforberedelse •Hjemmebesøk •Oppstart barselgrupper •Helsestasjon for ungdom •Godt samliv - kurs •Lokalt barnevern

Omsorg der du bor - nærhet og fleksibilitet •Lavt på grunnbemanning •Prioritert enkelte områder •Rehabilitering / fysio / ergoterapi •Heldøgns sykepleie •Flytende stillinger •Vikarsentral •Kompetanse •Omdømme •Ledelse

OMSORG DER DU BOR •Myndighetene taler med to tunger: •”Omsorg der du bor” •Men •Krever et visst befolkningsgrunnlag, store enheter •Ergo: •Det blir ikke omsorg der du bor (men et sted langt unna) •Vedtatt en ”sannhet” om at det må være stort.. •For lite utredet •smådriftsfordeler •og stordriftsulemper

OMSORG DER DU BOR •Vi opplever det motsatte. (Sitat: ”Dere bare gjør det”) •På grunn av smådriftsfordelene greier vi å håndtere omsorgsutfordringene •Korte tjenestelinjer; godt samarbeid mellom enhetene •Kort saksbehandlingstid •Myndighet til å ta avgjørelsen er på stedet •Beslutninger kan tas når behovet er der. •Samhandling med •legevakt •hjemmesykepleie •fastlege

OMSORG DER DU BOR •Alltid sykepleier på vakt •Intravenøs behandling (væske, medisin) •De som kommer til Sigdalsheimen, er de avklarte tilstandene, hvor lege har vært inne i bildet. •Krever faglig kompetanse. Må hele tida vurdere om tilstanden forverrer seg, vurdere sykehusinnleggelse. •Forsterka sykehjem jfr beskrivelsene i samhandlingsreformen, oppfyller Sigdalsheimen kriteriene for de pasientene vi server. •Hva ligger i begrepet: •”Unødvendige” innleggelse? •”utskrivningsklare”? •Hvem snakker vi om? Ikke fått svar! •Veldig forskjellig fra kommune til kommune.

OMSORG DER DU BOR Bemanning •Middels – lav grunnbemanning, •Høy faglig kompetanse, og god fagdekning. •Produkt av målretta rekruttering •Bevisst politikk gjennom mange år. •Omdømme og høy faglighet tiltrekker. •To viktigste faktorene: –Vikarsentral –Ansetter folk i flytende stillinger. •Helt nødvendig for kommuner som ligger lite sentralt

OMSORG DER DU BOR Bemanning •God fysioterapi- og ergoterapidekning. •Bevisst politikk! Rehabilitering av yngre pasienter. •Bygge opp løsninger. Tenke helhetlig i forhold til brukere. •Avstand til sykehus. Pasientfokuset er mye større i småkommunene som har lang vei til sykehus. •Faglig dyktige og trygge på sin kompetanse. •Spesialkompetanse. Flest innen psykiatri. •Ansvarlige hjelpepleiere på rehab. har spesialutdanning •Undervisning og veiledning fra sykehus. •Nært samarbeid mellom sykehus og sykehjem. •Samarbeid og veiledning fra ambulansene, som har høy kompetanse på akutt-tjenester.

OMSORG DER DU BOR Ledelse og kompetanse •Ledelsen •Ansvar for opplæring og veiledning •Skal lede både personalet og utvikling av faget, se muligheten for framgang, •Se mulighetene for å legge til rette, smidig bruk av økonomiske midler. •Bør ha god faglig og administrativ utdannelse og •Kompetanse: •Rehabilitering •Demens – kompetanse – utredning - demenskoordinator •Lindrende behandling •Samarbeid med psykiatritjenesten

OMSORG DER DU BOR Korttidsavdeling •Korttidsavdeling / Rehab •For alle, ikke primært eldreomsorg. •Har tatt imot yngre pasienter hvor det har fungert bra. •Viktig å komme i nærheten av nettverket, familie uttrykt at det fungerer •Tilrettelagt med brukerfokus (bl.a. internett på rommet) •Behov for flere korttidsplasser med tilbud om lindrende behandling •Trenger fortgang i utbygging (6 pl) •I perioder overbelegg på korttids •Prøver å unngå flere på rommet på langtids. •Omsorgsboliger / bygges flere i 2011 •Hjemmetjeneste.

OMSORG DER DU BOR Samhandling •Samhandling: •Sh sender med det de trenger til de første dagene. •Hatt samhandlingsavtale på tjenestenivå lenge. •Utskrivningsklare fra sykehus. Behandler videre i sykehjem. •Intermediær enhet •Samhandlingsreformen må innføres gradvis, ei ”trapp”. –få ut ”overliggere” –hindre unødvendige innlegg –Intermediær enhet (siste trinn i trappa) •

OMSORG DER DU BOR Samhandling større enheter •”Våre kjernetjenester (det vi har mye av) må vi greie sjøl, men til det vi har få av trenger vi samarbeid”. •Samarbeidsområder (systemnivå): –Psykiatri / rus –Folkehelse / friskliv –Faglige nettverk –Felles kvalitetssystemer –Hygiene –IT –Kompetanseutvikling –kommunelegerollen •Samhandling større regioner –Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken –Samarbeid Midt-Buskerud og Ringerike: ”Vi samler trådene”

OMSORG DER DU BOR •Eksempler: •1) Arbeidstilbud for utviklingshemmede •2) Utfordringer innenfor psykiatri / rus (har vært fokus i smamrbeidprosjektet ”Vi samler trådene”, et interkommunalt prosjekt mellom kommunene Sigdal, Modum, Krødsherad, Ringerike, Hole (til sammen ca innb) •3) Faglige nettverk (for de som jobber med psykiatri i hver kommune), tjernestetilbud, behov for et sted å være. Er du så sjuk, er det bedre å være et annet sted. •God kvalitet på tjenestene, sette det høyt. •Hovedfokus: Hender ute i pleien •Systemoppgaver – kjempeviktig •Samhandling på systemnivå: Kontaktpersoner ut i hver kommune, del av et nettverk. •4) Felles kvalitetssystemer •5) IT-system •6) Hygienesystem •7) Friskliv – samarbeid om… •8) Felles kompetanseheving sammen med alle kommuner og sykehusene •9) Legetjenesten – se på kommunelegerollen. Hadde det vært en tanke å slå sammen det? • Større enheter der? Kommunelege, fastlege, tilsynslege – Bukke og havresekk •