NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord 2010-2012 Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Samling 3, HiØ 27. og 28. jan Fagspesifikk del Etterutdanningskurs for lærere Tysk på barnetrinnet.
Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen?
Forventninger og videre arbeid…...
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
MAPPEVURDERING En innføring.
Vurdering - meldinger Inger Langseth Program for lærerutdanning NTNU.
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
4ªsesión 7 y 8 de abril 2011 Formación continua Proyecto piloto Español como lengua extranjera en la escuela primaria 4. samling Forsøk med fremmedspråk.
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Teori og Praksis Hvordan kobler vi pedagogikk, fagdidaktikk og fag med erfaringer fra og virkeligheten i skolen?
Kunnskapsbasert praksis (KBP) litt om trinnene…….
Kompetente barn og unge
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Tilpasset opplæring i en lærende skole
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Førsteamanuensis Vidar Gynnild, NTNU
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Vurdering for læring i Kunnkapsløftet en motbølge til testkulturen?
PCer i klasserommet – kaos eller kontroll? Erfaringssamling RFK, pedagogisk bruk av IKT, 4. mai 2010 Marita Aksnes, Randaberg vgs. Twitter: maritaa Blogg:
Samling 1, HiØ 20. og 21. sept Fagspesifikk del 1, Etterutdanningskurs for lærere Tysk på barnetrinnet.
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i.
Skolebesøk Presentasjon for HFs studieråd 31. mars 2011.
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2007 /2008
Foreldremøte 7.trinns foreldre, vår 2013 Rektor Merete Eskelund
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Nettverkskonferansen 2007 Marte Bratseth Johansen
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Medvirkning og medborgerskap i skolen
Velkommen til et nytt skoleår!
Inger Langseth Rita Riksaasen Martin Meland Program for Lærerutdanning PP-tjenesten Fosen.
Slåtthaug ungdomsskole
VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Lærerens rolle Kurs 3 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Utskrift av presentasjonen:

NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning

Samling 1 Velkommen Hæge Hestnes - leder for språkseksjonen ved Program for lærerutdanning, NTNU o Presentasjon av foreleserne: Inger Langseth, Sophie Vauclin, Susana Piedrasanta Coyoy og Bettina Nordland Informasjon om samlingen og fremdriften i kurset Faglig og fagdidaktisk arbeid 16. september NTNU D3 Låven Loftet: DL 140 TY, DL 145 FRA, DL 147RU, Våningshuset SPA 17. september NOVA 22 EUROPA 17Sirkus TY, 16Pluto FRA, 15Neptun RU, 22Europa SPA

Organisering og mål for samling 1  Fellesdel ½ dag  Vurderingsforskriften  Læreplanen for forsøket  Språkpermen  Fagdel ½ dag  Min familie/metoder  Fransk  Tysk  Spansk  Russisk  Workshop 2/3 dag • Undervisningsopplegg • Gruppearbeid • Gruppepresentasjon  Fellesdel 1/3 dag • Erfaringsutveksling • Arbeid mellom samlingene • Evaluering

Organisering og mål for veiledningen (og arbeid mellom samlingene)  Undervisning  Utarbeide og dele undervisningsopplegg (samlingene –veiledning)  Gjennomføre undervisning i egne timer (observasjon)  Vurdere opplegg ( gruppesamtaler - veiledning – samlingene)  Refleksjon rundt metodisk og teoretisk begrunnelse for oppleggene  Fagdidaktisk litteratur  Artikler  Videoforelesninger  Fagdidaktiske nettsteder  Egen faglig utvikling  Endre praksis? Lokale arbeidsgrupper?

Praksisendring 5 Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for undervisning, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.” (Shulman, 2004, p. 56)

Aktivt elevengasjement Passivt elevengasjement Uformelle aktiviteter og input Formelle aktiviteter og inputs 1.Tradisjonell Modell 2.Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Praksisteori / taus kunnskap 2. Eksplisitt Tradisjonell Modell Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap 3. Sosial-konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres i arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid 4. Lærende Nettverk Modell Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap Over tid The Past The Future Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

Motivasjon en pris man betaler? 7 ” Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.” Alle må oppleve:  Å ha reelle mål  Mestring  Suksess  Å komme videre  Bli satt krav til  Bli trodd på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

Neste samling i region nord november 2010 ved NTNU Informasjon legges ut på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2