Hva er audit? Et redskap for å stimulere og fremme kvalitetsutviklingen Audit innebærer et tilbakeblikk/vurdering av et hendelsesforløp for å avdekke tilfredstillende.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

IK-Bygg på web: Formål IK-Bygg web skal bidra til å avdekke avvik i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Det stilles strenge krav til hvilken forfatning.
Lunner Skolefaglig rådgiver Velkommen til UNGDOMSRÅD!
Et prosjekt finansiert av Regionalt kompetansesenter
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Venner som hjelper andre
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Veiledning av elever / lærlinger
Erfaringer fra Legekontoret Fem Faste, Molde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
individuell oppfølgingsplan
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Dialog mellom Jens Garbo og Jan Sivert Jøsendal. Ledelse der kjernevirksomheten realiseres • Hva er den gode utdanningsledelse? Det er hensiktsmessig.
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
Ideutvikling - Problemdefinisjonen. Hva gjør de erfarne problemløserne? •Samler og analyserer informasjon og data •Snakker med mennesker som kjenner problemet.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Familieråd 12 K Småbarnsdager i Gausdal
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Cafédialog – elevmedvirkning
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Felles Bransjemøte med Statens Vegvesen
Oppfølging og kvalitetssikring
Hvorfor FAU? Opplæringsloven § 11-4
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
M. Haanæs Slik kan det gjøres Eksempler og resultater fra ulike prosjekt i PRO tjenesten i Holtålen kommune.
GØY MED GRAMMATIKK: KURS FOR LÆRERE
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Cafédialog – elevmedvirkning
Lokal arbeidstidsavtale
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
«Fra planer til gode mål og tiltak»
Mer praksis – bedre lærere?
Drop-In metoden i skolen
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nordland.
Modellkommunene Hva er unikt?
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Konferanse Tromsø mai 2010 Kai Brynjar Hagen 1 Kompetanseutvikling som samarbeidstiltak mellom Nordlandssykehuset og kommunene Kai Brynjar Hagen.
Moscito2 Guro, Tone, Mari og Elna. Om prosjektet Tilstedeværelsesinformasjon i organisasjoner Tilstedeværelsesinformasjon i organisasjoner - systemer.
Innhold og mulig praktisering til beste for både skolen og ansatte
Skolen som lærende organisasjon NFFL
KLASSELEDELSE.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
ALLEMED. Agenda 1.Velkommen og mål 2.Hva gjør vi allerede for å inkludere? 3.Hva vil vi forbedre? 4.Hvilke første skritt kan vi ta? 5.Avslutning.
Foto: Bjørn Erik Olsen Medarbeiderplattform. Lederplattform og medarbeiderplattform Verdigrunnlaget i Nordland fylkeskommune –Åpenhet, tillit og lojalitet.
ALLEMED. Agenda 1.Velkommen og mål 2.Hva gjør vi bra? 3.Hva vil vi forbedre? 4.Våre første steg 5.Hvem tar ansvar?
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Studentevaluering SGO/HGOxxxx V/Hxx
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Ledelse av læringsprosessen
Norges Musikkhøgskole
Den gode overgangen A – Forarbeid
Studentevaluering SGO/HGOxxxx V/Hxx
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Hva er audit? Et redskap for å stimulere og fremme kvalitetsutviklingen Audit innebærer et tilbakeblikk/vurdering av et hendelsesforløp for å avdekke tilfredstillende eller utilfredstillende forhold Kollegabasert læring (”granskning”) Kan være prosedyrerettet eller personrettet

Forutsetninger for audit ”Granskningen” må skje frivillig Fordel med lik yrkesgruppe Positiv holdning til å bli ”gransket”. Feil eller mangler må sees som en ressurs for forbedring

Hvorfor bruke audit? Det stimulerer til kvalitetsutvikling både hos den som blir gransket og hos de som gransker Å vite at man vil få besøk vekker ofte refleksjoner og bevissthet i forhold til egne arbeidsforhold Deltakerne får ideer og forslag til forbedring fra hverandre

Hvorfor bruk audit?, fortsettelse Å få vite at visse deler av virksomheten fungerer bra, gjør at man kan rette innsatsen til forbedring på andre deler Det blir lettere å sette seg mål for eget arbeid når man har sammenlignet seg med andre Diskusjon mellom kollegaer er stimulerende og viktig for egenutvikling

Prosedyrerettet audit Steg 1 - Beslutning Det må skapes kontakt mellom de som ønsker å delta 3 enheter er optimalt i forhold til planlegging og gjennomføring Dersom man ønsker å sammenligne like problemstillinger er det best med samme type skole ( for eksempel ungdomsskole)

Steg 2 - Forberedelser Man må sammen forberede hvordan kollegagranskningen skal foregå - hva man vil granske og hvilke opplysninger som evt. skal samles inn før besøket Innsamlet data skal evt. sendes til de som skal granske noen uker før besøket Dette gjør at tiden kan brukes mer effektivt under selve besøket

Steg 3 - Besøket Beregn ca. en halv arbeidsdag Diskutere/observer den/de problemstillingene dere ble enige om å granske Skriv ned notater fra besøket

Steg 4 - Sammenligning av resultat De som har vært på besøk skal komme sammen å diskutere inntrykk og resultater fra besøket. Og sammenligner det med egne skoler. Forsøk å identifisere det som er ekstra bra og det man ønsker å forbedre Er den besøkte enheten ut i fra et kvalitetssynspunkt, bedre, like bra eller dårligere enn egene skoler

Steg 5 - Utveksling av resultat Beregn en halv dags arbeidstid Alle møtes for å diskutere resultatet Resultatet er de besøkendes oppfatning og bare et diskusjonsgrunnlag Bevisstgjøring Man tvinges til å ta stilling til hva god kvalitet egentlig er Det er den besøkte enheten som eier resultatet

Personlig/kollegial audit Observere en kollega i samhandling med en bruker Her er bruker tilstede, viktig å innhente tilatelse Viktig å påpeke at arbeidet kan drives fremgangsrikt på ulike måter Vanskelig å lage en mal på hvordan man arbeider rett og galt

Eksempel Forarbeid: Ønsker en å se på konkrete problemstillinger eller ønsker man å se på det generelle? Forslag til hva som generelt kan observeres og senere diskuteres: Miljø, venterommet, ventetiden, informasjonsmateriell,anonymitet?

Eksempel, fortsettelse. Samtalen, samtalerommet, forstyrrelser, uformell dialog, kommunikasjon verbal og nonverbal, nøkkelspørsmål, rom for vanskelige spørsmål? Undersøkelsen, informasjon om us., formålet, adekvat, beskjed om resultat, videre utredning?

Selve besøket. Observatøren følger for eksempel jordmor, fra en konsultasjon starter til den er avsluttet. ”Flue på veggen” Video kan være et alternativ

Avslutning: Diskusjon av dagens opplevelser og erfaringer. Alle kommer med innspill Fører det til forandringer i arbeidsmåte og rutiner? I samarbeid diskutere om det er ønskelig med videre oppfølging