Elevtekster og ortografi

Er norsk et klønete språk? Skal vi bry oss om språket?: http://www.youtube.com/watch?v=D9UutpkkbKY

Hvordan er norsk rettskriving? ”Liberal”, dvs mange valgfrie former Elevene skal få velge former som ligger nært opp til talemålet deres Dette krever at læreren kjenner både elevenes talemål godt og hvilke former elevene har lov til å bruke I hvilken grad brukes valgfrie former/sideformer?

Hvorfor drive med rettskrivingsopplæring? Lang og tung tradisjon Rettskriving har hatt høy prestisje Usikker rettskriving er fortsatt sosialt stigmatiserende God rettskriving signaliserer dannelse – dårlig rettskriving at en mangler denne dannelsen

Hvorfor drive med rettskrivingsopplæring? Viktig å ha for øye at elevene skal bli ”glade skrivere” Men: Elever som er grunnleggende usikre i rettskriving, blir neppe glade brukere av skriftspråket Ingen oppsøker frivillig situasjoner der de må bruke redskap de føler de ikke behersker

Hvorfor drive med rettskrivingsopplæring? ”Derfor er arbeid med rettskriving og andre formelle sider ved språket, slik jeg ser det, ikke et hinder, men en forutsetning for at eleven skal utvikle skrivelyst og skriveglede” (Skjelbred 2006:177)

Læreplanene og ortografi Hva sa L97 om rettskriving? Hva ser L06?

I opplæringa skal elevane 3. klasse I opplæringa skal elevane byrje å arbeide med ulike typar hovudsetningar og teiknsetjing, mellom anna punktum, ropeteikn, spørjeteikn,

I opplæringa skal elevane L 97 forts. 5. klasse I opplæringa skal elevane arbeide med rettskriving ut frå individuelle behov. Bruke ordliste

I opplæringa skal elevane L 97 forts. 6. klasse I opplæringa skal elevane Arbeide med avsnitt og rettskriving i eigne tekstar og få rettleiing etter behov

I opplæringa skal elevane L 97 forts. 8. klasse I opplæringa skal elevane arbeide med teiknsetjing og arbeide grundig med å tileigne seg korrekt ortografi i hovudmålet

Kompetansemål etter 7. årstrinn Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Faktorer som gjør rettskriving vanskelig Norsk bygger på det alfabetiske skriftsystemet, men er av flere grunner ikke rent ortofont. De mange talemålsvariantene er en viktig årsak til det manglende samsvaret mellom tale og skrift.

Faktorer som gjør rettskriving vanskelig Vi mangler grafem for enkelte fonem: Sang, sanke Ski, sjel, skjell, giro Enkelte grafem gjengir to fonem Du, dum Konge, sol

Faktorer som gjør rettskriving vanskelig Det etymologiske prinsippet Huset, det, land, kveld, hjem, hvilken Sammenhengsprinsippet Stygg - stygt, blyg - blygsel, liv -livstruende

Faktorer som gjør rettskriving vanskelig Lånord Bridge, chic, display, keyboard, rock, show Ikke Britsj, sjikk, displei, kibård, råkk og sjåv

Noen vanlige normavvik Gjengivelse av lange og korte stavelser: takk – tak Bortfall av bokstaver jgdrs san uner

Noen vanlige normavvik (forts.) ”Inkonsekvent gjengivelse av fonem”: J- lyden: jem Kj-lyden: kjirke Skj-lyden: sjiro Bruken av og og å

Særskriving eller sær skriving? Er virkelig forelesningen kjempe dårlig? Og er ei nynorsk bok alltid ei ny norsk bok?

Noen vanlige normavvik (forts.) Tegnsetting er strengt tatt ikke rettskriving, men blir ofte regnet med her. Særlig kommafeil har hatt relativt mye fokus.