Attention-Deficit Hyperactivity Disorder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Samhandling.
Norges Musikkhøgskole
Hva er psykisk utviklingshemming?
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
NESOs Formannskole klasse / 2014
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Informasjonsdag om ADHD/ADD
Veiledning av elever / lærlinger
Fritidslederen min roper hjelp!
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Ungdomsgruppe Lege, BUP Levanger
Kroppsøvingsdidaktikk
Oslo kommune Utdanningsetaten Lofsrud skole Bendicte Uv og Petter Feiring Gudbrandsen.
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
Generelle tiltak og forebygging
Diagnose, erfaringer og utfordringer
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Hørsel og bevegelse Hvis målet er deltakelse og aktivitet og barnet er
Å leve med ADHD i familien
Ungdomsgruppe Pedagog, BUP Levanger
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Foreldregruppe på Fillan barnehage
-ikke bare for zippylæreren…
HelART i Ulåsen barnehage
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Kampen skole Vår visjon:
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider
MÅLRETTET MILJØARBEID
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
ADHD: Attention Deficit Hyperactivity Disorder
Aggresjon.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Hva er viktig for elevers læring?
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Kognitive utfordringer – forslag til tiltak Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Nevrologisk avdeling.
Asperger syndrom og ADHD
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
ADHD er egentlig tre diagnoser:
REalfagskommune!.
Oslo universitetssykehus Spesialsykehuset for epilepsi - SSE
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Norges Musikkhøgskole
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Attention-Deficit Hyperactivity Disorder ADHD Attention-Deficit Hyperactivity Disorder KJERNESYMPTOMER Uoppmerksomhet Hyperaktivitet Impulsivitet

Andre betegnelser for ADHD Hyperkinetisk forstyrrelse DAMP MBD

Diagnosekriterier Uoppmerksomhet (minst 6 av 9) Overser detaljer, slurvefeil Vansker med å opprettholde oppmerksomhet Synes ofte å ikke høre etter Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter Unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver Mister ting Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelse Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål

Diagnosekriterier Hyperaktivitet-impulsivitet (minst 6 av 9) Urolig i kroppen eller med hender/føtter Forlater ofte plassen sin Generell rastløshet Støyende i frie situasjoner Ofte på farten Snakker for mye Buser ut med svar Vansker med å vente Avbryter og forstyrrer andre

Tilleggskriterier for diagnosen Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne, problemer i hverdagen Må ha vedvart i minst 6 måneder Må gjelde i minst to settinger Ha debutert i barnealder (før 7 år, nå 12) Skyldes ikke andre vansker/diagnoser (utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, psykose, affektive forstyrrelser)

Undergrupper av ADHD Kombinert type (uoppmerksomme og hyperaktive) Hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv Hovedsakelig uoppmerksom ADD Gråsoner ADHD-NOS (Uoppmerksom av mildere grad som oppdages sent eller delvis uoppmerksom som viser atferdsmønster preget av treghet, dagdrømming og et for lavt aktivitetesnivå)

Forekomst DSM-IV : 3-5% av alle barn/unge. I følge DSM-V, regnes en forekomst omkring 7%. ICD-10: omkring 2 % Nyere undersøkelser 2006(Barkley) – 7% av barn og unge. Voksne 4-5%. 3:1 gutter – jenter blant barn 2:1 menn – kvinner blant voksne 85-90% har vansker i voksen alder

Kjernevansker med konsekvenser Kjernevanskene – Stoppmekanismer Å holde igjen atferd som er på gang - Å stoppe atferd - Beskytte mot Distraksjoner. ……….som får konsekvenser for eksekutive funksjoner (evne til å planlegge og Tilrettelegge). Noneverbalt arbeidsminne Verbalt arbeidsminne Selvregulering av følelser og motivasjon Planlegging og problemløsning

Årsaker Nevrobiologisk forstyrrelse Arvelig biologisk predisposisjon Biologiske miljøårsaker – infeksjoner ved fødsel, miljøgifter, prematuritet. Det er hjerneområdets frontallapp som er affisert ved ADHD - ubalanse i dopamin.

Vanlige lærevanske-symptomer Generell underyting i forhold til evnenivå Påfallende variabel yteevne, uforutsigbart mønster Variabel i dagsform, humør og motivasjon Impulsiv arbeidsstil Prosesseringsvansker: Sent tempo eller for raskt Skrivemotoriske vansker - anstrengende å skrive Vansker med skriftlig framstilling (planlegging og organisering) Lesevansker (å få med seg innhold, tempo pga. uoppmerksomhet) Har kunnskaper men vansker med å anvende dem Minnespenn/arbeidsminne Eksekutive vansker (igangsetting,organisering, planlegging,fullføre,fokus Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

”Blinde for tiden”… Svak evne til å oppfatte og beregne hvor lang tid tar Ikke problem med hva og hvordan gjøre ting, men når og hvor Lever i ”nuet”, problem med å tilbakeskue og forutse Problem med å anvende erfaringer når det gjelder Utføringsproblemer framfor kunnskapsprobl.

Fungering varierer med situasjon Bedre her Når oppgaver fenger interessen Når det foreligger umiddelbare konsekvenser Ved hyppige tilbakemeldinger Ved tydelig informasjon Tidlig på dagen En til en situasjoner Når ting har nyhetens interesse Sammen med fremmende Sammen med fedre På lege eller rådigiverkontoret/psykolog

Fungering varierer med situasjon Verre her Ved mindre fengende oppgaver Ved utsatte konsekvenser Ved sjeldne tilbakemeldinger Ved lite tydelighet Sent på dagen Gruppesituasjoner Uten nyhetens interesse Sammen med mødre Sammen med foreldre På venteværelset

Lærerrollen – Holdninger og leveregler Vurder egeninteresse av å arbeide med elever med ADHD Vurder og tilrettelegg fysiske rammefaktirer Skap klarhet, oversikt og struktur Oppdatert kunnskap om ADHD Godt forberedt – plan A , plan B osv. Ha tro på eleven Organiser nødvendig faglig samarbeid Sørg for administrativ støtte Styrk elvens selvbilde Gi tilrettelagte prøver Tilpass krav om skriftlig arbeid Tilpass krav om lekser Skap nært og likeverdig samarbeid med hjem-skole

Kritiske syn på ulike ”tradisjonelle” undervisningsmetoder Holdningen ”Ansvar for egen læring” Langsiktige lekse – og prosjektplaner Å samle ”urokråker” i egne grupper Gruppe og prosjektarbeid som stiller krav til forhandling og fleksibilitet Å reagere i etterkant framfor å tilrettelegge i forkant Diffuse oppgaver Mange oppgaver av gangen Mange muntlige beskjeder av gangen Negative tilbakemeldinger

Vanlige problemer med rammebetingelser Mange ulike lærere/voksne å forholde seg til Voksne som ikke har ”tid” til samråding og samarbeid Assistent som holdes utenfor – ingen veiledning Elevsamtaler ikke satt i system Skifte av lærer Overganger uten forberedelse Statige skifter av rom og aktiviteter

Tiltak Fysiske og sosiale rammebetingelser Beskjeder formidles en av gangen Direkte instruksjoner Å forebygge – føre var prinsippet Ha reserveplaner i bakhånd Skap forutsigbarhet ved rammer og planer Gi alternativ løsning til å slippe løs uro PC Anerkjennelse og forsterkning

Andre Tiltak Multimodal tilnæring - kombinasjon av medisinering og kompensatorisk miljøtilrettelegging og pedagogisk tilrettelegging Medisinsk behandling - Concerta, Ritalin , Amfetamin (sentralstimulerende midler med dopamin regulerende effekt) Operante analyser. Funksjonelle analyser MAS Bygg pedagogiske opplegg på interesser og elvens sterke sider Tilpass forventinger til umodne emosjonelle reaksjoner og sosial umodenhet Miljøterapeutiske tiltak Kontingent forsterkning Oversiktlige og forutsigbare aktivitetsplaner - Tid , når og hvor lenge Sted – hvor være. Personer (med hvem) . Aktiviteter (hva skal gjøres). . Ytre styring og strukturering . Faste rutiner

Tiltak Tilrettelegge fysisk miljø i klasserommet inklusive sitteplassering som kan medføre skjerming, oversikt, arbeidsro, god tilgjengelighet lærer-elev Kun relevante materialer på arbeidsplassen Gi eleven retrett-mulighet ( et rolig sted å gå til ved behov) Hjelp til å re-fokusere oppmerksomhet gjennom diskrete markører (hemmleige signaler,gester o.l Gi mulighet for ekstra opplæring/veiledning i hvordan oppgaver skal løses Gi forståelse av at mange av dagens gjøremål foregår etter et oppsatt system som gjentar seg Forutsigbarhet i metoder og arbeidsmåter: unngå overraskelser eller kreative innfall Balansere forutsigbarhet mot variert innhold og tilby hyppige pauser Ny-innlæring i en-til-en situasjon Gjenta aktiviteter og beskjeder Timeplanlegging (mest krevende tidlig på dagen) Fleksibel kravsetting i forhold til varierende dagsform

Tiltak Avgrensing, oppdeling og konkretisering Omfatter bl.a. oppgaver, beskjeder, lekser, prosjektarbeid Bryt oppgavene til en delprosess av gangen Avgrensede oppgaver (for eksempel. Fortellingsoppgaver av typen ”Hva gjorde du i går ettermiddag framfor ”Fortell om sommerferien”) Oppdeling og avgresning av beskjeder – en bit av gangen Konkret materiell så langt som mulig Gi mulighet for konkrete opplevelser og erfaringer gjennom praktisk aktivitet, turer ekskursjoner osv. ta bilder m.v. Tilrettelegge spesielt for overgangssituasjoner og ustrukturerte timer. Erstatte ustrukturerte situasjoner med faste oppgaver og plikter (ordensmann, vaktmestertjeneste o.lig. Forflytte seg før eller etter andre. Tilsyn med overordnet mål å forebygge episoder , framfor å gripe inn etter at episoder har oppstått. Avtaler om mestring av konkret atferd. Unngå diskusjoner når eleven går i ”vranglås”, gi ro og prøv igjen med en annen innfallsvinkel.

Tiltak Spesifikk faglig tilrettelegging Oversiktig materiell (fargekoding, reservelager, ikke løsark) Kompensatoriske hjelpemidler (PC,kalkulator, skrivesekretær) Ark med støttelinjer (linjer,kollonner,ruter) Avgrensede temaer Norskopplæring generelt: tid til samtaler gjerne med støtte i bilder, leste fortellinger Gi definerte gruppeoppgaver, unngå konkurranse Ekstra tid til prøver ved behov

Tiltak Sosiale Prioritere arbeid med å bygge opp sosial kompetanse Læring av vanlige spilleregler i lek og spill Konkret arbeid med vanskelige situasjoner, basert på kartlegging Sosiale historier ART Konkrete instruksjoner for aktiviteter og gjennomføring av disse Faste, regelmessige elevsamtaler til planlegging, avtalesystem og evalueringer

Tiltak Atferdsmodifiserende Trene strategier i trygge situasjoner og praktisk prøving i naturlige Få, små, og oversiktlige mål på konkret atferd Mål formuleres positivt (bygge opp) Systematisk utprøving (planlegge, gjennomføre, registrere, evaluere) Rapport –system hjem skole