Informasjonsdag om ADHD/ADD

Presentasjon om: "Informasjonsdag om ADHD/ADD"— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjonsdag om ADHD/ADD
Velkommen Informasjon om diagnose og medisin ved lege Kort informasjon om trygderettigheter 10.15 Pause 10.25 Tiltak skole ved pedagog 11.15 Film om ADHD/ADD 11.45 Lunsj 12.15 Samarbeid heim- skole 13.00 Pause Medisiner/ Utprøvingsprosedyrer 13.40 Utdeling av medisiner

2 Samarbeid

3 Samarbeid Felles forståelse Kunnskap om ADD/ADHD
Viderebringe informasjon Faste samarbeidsmøter/ ansvarsgruppemøter Holdninger Hvordan møte barnet? Tenk at barnet /eleven har en funksjonsvanske. Tenk tilrettelegging fremfor at problemet skal ”trenes” bort Du bruker uansett tid på barn med ADHD. Spørsmålet er om den tiden du bruker skal forårsake en positiv eller negativ sirkel. Tiden du investerer vil du få tilbake, i form av at du reduserer den tiden du ellers ville brukt pga ev negative atferd du må ta tak i.

4 Pedagogiske grunnprinsipp

5 Pedagogiske grunnprinsipp
Positiv relasjon til eleven Fokus på oversikt og struktur Tilrettelegging ut fra kunnskapsnivå og ferdigheter Fokus på styrkeområder Skap motivasjon, eks bruk av motiverende læremidler Vektlegg belønning for ønsket atferd

6 Brown T.E: Manual for Attention Deficit Disorder Scales for Children and Adolescents 2001.

7 Aktivering

8 Aktivering Organisering: Oversikt over uke/dag/time. Hjelp med
organisering av skolesaker. Fargekoder på bøker. Tid først eller sist på dagen osv. Prioritere: Skape motivasjon. Sette mål. Del opp oppgaven i delmål. Hjelp til planlegging og vurdering av tid. Hvor begynne, hva behøves og lignende. Aktivere: Bruk av tid ved oppstart/avslutning. Sikre kontakt. Tydelig, enkelt, språk. Korte setninger, en beskjed om gangen.

9 Fokus/ Innsats

10 Fokus/ Innsats Fokus (konsentrasjon):
Visuell støtte, flere læringskanaler. Utgangspunkt i elevens interesser/styrkeområder. Utholdenhet/ Opprettholde fokus: Redusere ytre forstyrrelser. Umiddelbar og konsekvent tilbakemelding. Synliggjør fremgang. Hyppig tilbakemelding, beskrivende ros. Belønning for innsats kan brukes. Skifte av fokus: Forbered skifte av aktivitet.

11 Kanskje på tide å bytte aktivitet

12 Prosesseringshastighet
Ekstra tid til å fullføre oppgaven Redusere mengde. Skrivehjelp

13 Arbeidsminne Tilgang til og gjenkalling av minne:
Tid og rom for innlæring og bearbeiding av informasjon. Bruker overflatiske strategier, løser oppgaver fort og galt og har vansker med å anstrenge seg tilstrekkelig til at det læres.

14 Arbeidsminne Læringsstrategier: Hjelp ved gjennomgang av ny tekst,
forberede innhold, gjennomgang av begrep, tankekart osv. Strategier for å bearbeide materialet.

15 Eksternalisere minnefunksjoner: Bruk av klokke, data, PC, avtalebok
Eksternalisere minnefunksjoner: Bruk av klokke, data, PC, avtalebok. Lage systemer og rutiner

16 Aktivitet

17 Aktivitet Evne til å oppfatte og regulere egen aktivitet:
Tillat lett grad av uro. Overse avvikende atferd som ikke skaper problemer for eleven eller andre. Lag avtaler med eleven. Ev. bruk av belønningssystem. Gi rom for fysisk aktivitet. Vær i forkant, skift aktivitet før eleven blir urolig.

18 Emosjoner Håndtere frustrasjon: Unngå maktkamp.
Reduser tidspress og stress.

19 Emosjoner Regulering av emosjoner:
Lærer som rollemodell. Opptre, snakke og bevege seg rolig. Informere om regler og konsekvenser. Bruk fornavn, søk øyekontakt og nærhet. Fortelle eleven at du ser og forstår følelsen og Frustrasjonen. Samtale om følelser. (Eks: Zippys venner)

20 Unngå maktkamp

21 Regulering av emosjoner Storm Angst, sinne frustrasjon, tap av kontroll, sinne, håpløshet og fortvilelse

22 Regulering av emosjoner Etter stormen
Vent til barnet er blitt rolig; tid for samtale om reparasjoner. Mulighet for læring

23 Etter stormen Kan være trett og uvillig til å snakke.
Trenger å få være alene eller få en selvmotiverende oppgave. Kan være flau og redd for å ikke være i stand til å ha kontroll over egen atferd.

24 Sosial fungering Fra ”Boken om Sirius”, Praxis Forlag

25 Sosial fungering Samspill- prøve å legge til rette for situasjoner der det sosiale kan gå bra. Mindre grupper. Rolige omgivelser. Strukturerte aktiviteter. Voksne til stede i friminuttsituasjoner. Kan ha behov for støttesamtaler.

26 Sosial fungering 1. Empati. Evne til å leve seg inn i andres situasjon, omtanke, respekt. 2. Samarbeidsferdigheter. Vente på tur, dele med andre, hjelpe andre, følge regler og beskjeder. 3. Selvhevdelse. Ta sosial kontakt og initiativ, be om hjelp og informasjon, reagere på andres handlinger, markere seg sosialt, uttrykke egnemeninger og standpunkter, si nei.

27 Sosial fungering 4. Selvkontroll. Regulerer forholdet mellom atferd og følelser ( impulskontroll), tilpasse seg fellesskapet, ta hensyn til andre, utsette egen behov, vise glede og sinne på situasjonstilpassede måter 5. Ansvarlighet. Vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, kunne utføre oppgaver, ta konsekvenser for ting som skjer

28 Styrker Kreativ/ oppfinnsom. Kan ha andre måter å lære på, gripe fatt i det. Kan se løsninger andre ikke ser Impulsivitet kan være stimulerende innenfor visse grenser. Kan være utholdende over lang tid, slipper ikke sine impulser Ofte utadvendte og klar for action. Evne til engasjement , initiativrik. Evne til å våge, til å utfordre, til å stå på Lære å se sine styrker og ha fokus på dem, i stedet for det jeg ikke kan . ” Jeg er dum” fester seg fort.

29 Har du sett et barn med ADHD har du sett ett….
Behandling/tiltak tilpasses den enkelte

30

31 ”Undervisning i sosiale ferdigheter – en håndbok”
( Elliot & Gresham 1991) ”Zippys Venner ”( psykisk helse i skolen) Litteratur: Zeiner,P ( red): Barn og unge med ADHD, Tell forlag 2004 Iglum, Lisbeth: Ti tanker i hue og ingen på papiret. Håndbok om ADHD for ungdom. Nettadresser:

32 Samarbeid heim -skole Plan for samarbeid. - Hvor ofte skal vi møtes?
Hvem skal delta? Fokus for samarbeid høsten 2012 Hva opplever foreldrene som mest utfordrende for eleven? Hva opplever lærer som mest utfordrende for eleven? Velg ett eller to fokusområder å jobbe videre med!