Hørsel og bevegelse Hvis målet er deltakelse og aktivitet og barnet er

Presentasjon om: "Hørsel og bevegelse Hvis målet er deltakelse og aktivitet og barnet er"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Hørsel og bevegelse Hvis målet er deltakelse og aktivitet og barnet er
hørselshemmet - Hva bør fysioterapeuten vite? Sigrun Eggøy,Rådgiver, AKS Foto: Morten Brun

3 Landsdekkende senter for hørselshemmede med ulike funksjonshemninger
( Andebu kompetanse- og skolesenter) Landsdekkende senter for hørselshemmede med ulike funksjonshemninger og døvblinde. En del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. En del av Stiftelsen Signo – virksomheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Andebu. AKS

4 Tjenestetilbud Grunn- og videregående skole – og voksenopplæring
Deltidstilbud for barn og voksne. Kursvirksomhet – for foreldre og faglig nettverk Konsultative tjenester i hele Norge Mer informasjon på Statped.no/AKS

5 Hørsel – en fjernsans Fjernsanser (syn – hørsel – lukt)
fanger opp forhold utenfor vår egen kropp gir informasjon fra verden utenfor oss selv Svikt i fjernsanser reduserer mengde og kvalitet på ytre impulser

6 Redusert hørsel Grunnleggende informasjon om hørsel og hørselstap
Umiddelbare konsekvenser Konsekvenser for bruk av sanser, bearbeidingsprosesser og erfaringer Tiltak og tilrettelegging Kort om døveidrett

7 Forekomst av hørselstap
Ca 36% av den voksne befolkning Sterkt økende med alder: 16,8% i aldersgruppen år 91 % i aldersgruppen 80 + Barn: 1-2 pr 1000 friske nyfødte Betydelig flere blant barn med: Medfødte missdannelser eller sykdom ved fødsel Lav fødselsvekt Arv, infeksjoner eller forgiftninger i fosterlivet er noen kjente faktorer betydning for utvikling av øret Kilder: Tall vedr voksne: Fra hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag ( ) referert fra Folkehelseinstituttet (på nett) Inkl. ”mildere tap”: min 30/35dB tap i en frekvens. Tall vedr barn + missdannelser etc: ”universal newborn hearing screening” – referert i Tidsskrift for legeforeningen nr 22, 2002;122 Opplysninger vedr psykisk helse: Fra hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag (se over) Opplysninger vedr fødselsvekt: Studie v/ Folkehelseinstituttet (Bo Engdahl m.fl.) –se fhi.no/hørsel

8 Lyd er bølger i luft. Lydens gang gjennom øret Ytre øre Øregangen Trang passasje kan hindre lyden, medfører lettere hørselstap Ørevoks – lett å fjerne Trommehinnen som settes i bevegelse (lyd omdannes fra lydbølger i luft til mekanisk bevegelse) Bevegelsen forplantes til ørebenskjeden: Hammer, ambolt og stigbøyle (de tre minste beina i kroppen) Ørebenskjeden ligger i mellomøret. Skal være luftfylt. Ved mellomørebetennelse fylles dette med væske, og gir lettere hørselstap. Hvis dette pågår over tid, kan det få konsekvenser for språkutvikling hos barn. Lyden overføres fra stigbøylen via ”det ovale vindu” til cochlea, snegle-huset. Hørselcellene (hårcellene) sitter i cochlea, og det er her de mekaniske bevegelsene sanses som lyd ved at de omdannes til elektriske impulser som fanges opp av høreselsnerven. Skader og lignende som hindrer lyden fram til hit, betegnes som mekaniske hørselstap. Reine mekaniske hørselstap kan ikke gi døvhet, ved alvorlige hørselstap (større enn ca 60dB) vil det alltid være en nevrogen komponent, - skaden ligger i cohlea eller i hørselsnerven. Cohlea henger sammen med buegangene / de semisirkulære kanaler, - balanseorganet. De er begge væskefylte, har den samme væsken. Særlig ved missdannelser kan man se at begge deler er skadet, og man har både hørselstap og balanseproblemer. Spesifikke momenter å kommentere: Buegangene – balanseorganet. Cochlea og balanseorganet henger sammen og er væskefylte (samme væske) –missdannelser kan være årsak til både hørsels- og balanseproblemer. Sentrale hørselsvansker / Auditive prosesseringsvansker forekommer: Man hører, men har vansker med å forstå hva man hører.

9 Grader av hørselstap Hørende Lett tunghørt Moderat tunghørt
Strekt tunghørt Døv En endring i hørselskurven gjør at lydbildet endres. Det blir generelt vanskeligere å oppfatte. Dårlige lytteforhold får større konsekvenser. ”Jevn” nedsettelse, vil medføre at ustemte konsonanter blir vanskeligere å oppfatte. Lett å forsterke Diskant-tap (vanlig ved alder): Fuglene synger sjeldnere. De bruker mer bass på radioen, mannsstemmer blir mer brummende. Det er langt mer vanlig å være tunghørt enn døv. Mer synlig at en person er døv enn at en person er tunghørt. Ved tunghørthet er høreapparatet det eneste som vises.

10 Tekniske hjelpemidler
Høreapparat Cochlea implantat (CI) Nyttig for mange Basis for andre hjelpemidler Skiller forholdsvis dårlig mellom nyttige og forstyrrende lyder Kan ikke brukes i alle situasjoner Tips: la det være skrudd av når det tas av/på Høreapparat / CI danner basis for en del andre forsterkerhjelpemidler Foto: Morten Brun

11 Hørselstap – noen andre variasjoner
Ensidig hørselstap Periodiske hørselstap Progredierende hørselstap Nevropati Auditive prosesseringsvansker Nevropati (auditiv nevropati): Skade som ligger mellom cochlea og hørselssenteret i hjernen. Ofte problemer med taleoppfatning (også i stille omgivelser). Vanligvis relatvit liten nytte av høreapparat. Ofte behov for tegn (eller andre alternative kommunikasjonsformer) Auditive prosesseringsvansker: Er ikke et hørselstap, en vanske med prosessering av auditive stimuli. Man hører lyden, men har vansker med å nyttiggjøre seg innholdet i den. Illustrasjon hentet fra wikipedia

12 Hører – hører ikke? Grad av hørselstap Nytte av tekniske hjelpemidler
Avstand til den som snakker Støy eller stillhet Kjent, oversiktlig situasjon Tilleggsinformasjon Forståelse Foto: Morten Brun

13 Redusert hørsel -umiddelbare konsekvenser:
Varsling Informasjon Kommunikasjon

14 Redusert hørsel har også konsekvenser for
Syn Må bruke synet mer Må se den som snakker Kognisjon Krever mer konsentrasjon Krever mer bearbeiding og repetisjon Erfaringer/ emosjoner Erfaring med ikke å få med seg alt Erfaring med å missforstå

15 Utfordringer Energikrevende:
Lytte når andre hører Granske når andre ser Ofte gjette når andre vet Samtidighet er ekstra utfordrende for hørselshemmede

16 Stikkord for tiltak og tilrettelegging
Redusere støy Redusere avstand Forsterke lyd Ha en tydelig struktur Gjøre visuelt tilgjengelig Gjøre taktilt Vite at misforståelser kan oppstå Forebygge og behandle belastninger Husk: HLFs tilgjengelighetsguide At avstanden som fysioterapeuter ofte har til dem de jobber med gjør hørsel enklere, men NB! Må se den som snakker. Idretthaller er ofte akustiske mareritt: Å bruke høreapparat vil ofte forverre. Godt å ha visuelle startegier Forsterke lyd: Høreapparat: Tips! Ta av hvis høreapparatet skraper borti ting eller kommer i klem Høreappart og CI må tas av i vann. Benytte andre sanser: Eks slå i pute/ matte som signal. Trampe i gulvet er en vanlig måte å få oppmerksomheten fra døve. Visuelt tilgjengelig: Visualisere informrasjon, evt gjennomgå på forhånd og ha tydelige markeringer på overganger Bruke kroppsspråk, naturlige tegn og gester. Hvis aktuelt: lære seg noen tegn (lage henvisning til ”idrettstegn”) Vite at misforståelser kan oppstå

17 Kommunikasjonstips Vær synlig Snakk tydelig og naturlig, ikke fort
Den hørselshemmede får mer informasjon ved å se på deg. Ansiktet og munnen er viktigst. Sørg for godt lys. Er lyskilden bak deg, blir ansiktet ditt mørk Ha øyekontakt, da kan du også lettere oppfatte om du trenger å gjenta noe Snakk tydelig og naturlig, ikke fort unngå eller demp bakgrunnsstøy Bruk gjerne naturlige gester, eller du kan peke, tegne, demonstrere, skrive el.l. Gjenta ved usikkerhet

18 Kommunikasjonstips forts
Høreapparater kan ikke brukes når man er i vann Høreapparater kan være ubehagelige å bruke i idrettshaller og ved noen typer trening Det er lettere å følge med, hvis man kjenner opplegget på forhånd Ved større grupper kan det være lurt å ha en fast kontaktperson / ”tolk”

19 Kort om døveidrett Døveidretten i Norge har lange tradisjoner
Utøvere må ha hørselstap på mer enn 55dB på beste øre, og kan ikke bruke høreapparat under konkurranse Tilgjengelig informasjon Nyttig informasjon finnes på NIFs hjemmesider: idrett.no (se under funksjonshemmede og materiell) ”Gloser i startenfasen”: Naturlige tegn og nyttige tegn i forbindelse med idrett: Idrettstegn: (pr.d.d. Ligger det ute glosehefter for fotball, bowling, babminton, håndball, friidrett og vinteridrett)

20 Lykke til videre Takk for meg God lunsj!