Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
B EDRIFTEN SOM LÆRESTED. Norsk fagopplæring – et tilbakeblikk • Tradisjoner langt tilbake • Læringloven og lærlingskolen • Lov om fagopplæring • Reform.
Grete Haaland Sund HiAk,
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
OTH – Åfjord 30.april.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Prosjekt til fordypning - samarbeid skole- arbeidsliv
Rådgiverdager 2013 Per-Kristian Storstad Marit Størvold Damås.
Hva skal til for å gi ungdom og voksne et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg? Rådgiving og karrièreveiledning.
Hva sier kunnskapsløftet? Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  Presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Teambygging og fasilitering
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
Kultur for samarbeid? Statssekretær Åge R. Rosnes FUG konferanse, Gardermoen 22. oktober 2005.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Hospitering i Hordaland RETT KOMPETANSE – framtidens behov.
Læringsmiljø Bunntekst.
Landsorganisasjonen i Norge
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Redskap på veien eller mål på kvalitet? - Et studentperspektiv på karakterer i høyere utdanning Av Susanne Skjørberg, fag- og forskningspolitisk ansvarlig.
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring
Personalenheten - Fagopplæring Møte på opplæringssted Hensikt med møtet avklares i forkant Deltakere på møtet Lærling Instruktør Faglig leder Tjenesteleder.
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Lillian Kjeldsrud Faglærer HS Dokka Videregående skole Lærerrollen og faglig leder sin “nye rolle» i prosjektet og i Kunnskapsløftet. Konkrete endringer.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Borgund vgs Borgund VGS Yrkesfagskole i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune.
Lærerkonferansen 2014 og veien mot læringsutbytte for faglig ledelse.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Personalsamarbeid Psykososialt arbeidsmiljø
Velkommen til et nytt skoleår!
FAU-møte 7. januar 205 Samarbeid skole-hjem.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Hovedavtalen – Et rammeverk for god samhandling
JOBBSKYGGING.
VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Maritim lærerkonferanse Gardermoen, april 2015.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Borgund vgs FYR I PRAKSIS. Stolte fagfolk for framtida Ein arena for personleg, fagleg og sosial vekst gjennom samhandling (frå skolen si pedagogiske.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Bilde inn Personalpolitikk. Temaer  Rekruttering  Motivering  Kompetanseutvikling  Evaluering.
Prosjekt til fordypning Østlandssamarbeidet 11. februar 1Prosjekt til fordypning.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
13.3 Personalarbeidet Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Etter at du har satt inn bilde må du høyreklikke på bildet og trykke «send bakerst» REGIONAL PLAN FOR KUNNSKAPSSAMFUNNET.
VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen – Trondheim | 14.sept. 2016| Bjørn Holmli, LO-K og Karsten Langfeldt, KS.
VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen – Trondheim | 14.sept. 2016| Bjørn Holmli, LO-K og Karsten Langfeldt, KS.
Håndbok for psykososialt arbeidsmiljø / årlig kartlegging i Vest-Agder fylkeskommune Oslo,
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
De viktigste resultatene
Utvikle en felles plan for faget utdanningsvalg i Vestfold
Fra kunnskap til handling
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Ledelse av læringsprosessen
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Utskrift av presentasjonen:

Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

Hva særpreger bedriften som lærested? •Reelle arbeidsoppgaver med krav til kvalitet og resultater •Arbeidsoppgaver som del av en helhet (verdikjede) •Læring i praksisfellesskap – teamarbeid •Fokus på verdien av læring og forbedring •Ledelse som etterspør kompetente medarbeidere Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

Faktorer som medvirker til godt læringsmiljø •Mottak av nye lærlinger/lærekandidater •Inkludering og integrering i oppgaver og arbeidsmiljø •Tid til læring og refleksjon •Kjennskap til roller og funksjoner •Synliggjøring og verdsetting av lærlinger/lærekandidater •Planlegging av opplæringen og medvirkning fra lærlingen/lærekandidaten •Instruktørrollen – tålmodighet og forståelse •Utfordringer som stimulerer lærlingen og lærekandidaten til å strekke seg Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

Kjennetegn på et godt læringsmiljø En dialog som legger til rette for: •Deltakeraktivitet og samarbeid •Motivasjon og mestring •Trygghet og aksept •Faglig og sosial utvikling •Innflytelse og medbestemmelse Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

Trivselsfaktorer i læring og arbeid •Anerkjennelse for vel utført arbeid •Muligheter for personlig og faglig utvikling •Variasjon i oppgaver og arbeidsmetoder •Tilstrekkelig informasjon •En viss grad av medinnflytelse og faglig ansvar •Kontroll over egen arbeidssituasjon •Muligheter for sosial kontakt i arbeidet Dette kan påvirke innsatsvilje, nøyaktighet, ansvarsfølelse og utholdenhet Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

Læringskvalitet •Kontakt •Etablere kontakt •Noen å spørre ved behov •Kontrakt •Avklare forventninger og forpliktelser •Gjensidige avtaler •Koordinering •Informasjon og planlegging •Fordeling av oppgaver, bruk av maskiner og utstyr •Kvalitet •Relevant og oppdatert faginnhold •Kvalitet på veiledning, instruksjon og tilbakemelding Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

Bedriftens rolle i prosjekt til fordypning Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere •Samarbeide med skolen om lokale planer •Delta i prosessen med å utarbeide grunnlag for vurdering •Finne relevante arbeidsoppgaver til elevene •Følge opp elevene og gi tilbakemeldinger på utført arbeid •Oppmuntre elevene til å dokumentere arbeid og læring

Avtaler om samarbeid skole – bedrift Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere •Mål og hensikt med samarbeidet •Forutsetninger og forventninger •Rammer for samarbeidet •Innholdet i samarbeidet •Ansvarsområder og roller •Evaluering av samarbeidet underveis og i etterkant

Helhet og sammenheng Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere •Utdanning i skole og bedrift har felles mål – å utdanne framtidas fagarbeidere •Tidlig bedriftsopplæring og prosjekt til fordypning gir arbeidstrening og kjennskap til arbeidslivets krav •Grunnleggende ferdigheter og fellesfag gir grunnlag for videre utdanning •Yrkesretting av fellesfag har fått økt oppmerksomhet •Bedriftenes rolle i fag- og yrkesutdanning er forsterket gjennom kunnskapsløftet