Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon Seniorrådgiver Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Mye som skjer på folkehelsefeltet (våren 2009) Revisjon av kommunehelsetjenesteloven Forvaltningsreformen (høring feb 09) Ny plandel i plan- og bygningsloven (09) Samhandlingsreformen. St. meld. (09) Utprøvingsarbeid på virkemidler (Kommunehelseprofiler, Partnerskaps –ordningen/midler og Helse i Plan)

Disposisjon Kort om virkemidler i folkehelsearbeidet Kort om folkehelsebegrepet – forståelses –grunnlaget Samfunnsplanlegging som virkemiddel (ny planlov). Paradigmeskifte i norsk planlegging? Nye aktører inn i planlegging. Hvordan ”gripe” plan og folkehelse? Helse i Plan. Hva, hvorfor og hvordan planlegge? Eksempler fra kommuner Framover

Virkemidler i folkehelsearbeidet. Kort om lovutvikling - lovendringer Økonomi som virkemiddel Utprøvingsarbeid som virkemiddel

Definisjon Folkehelse En brukbar definisjon kan være: ”Systematisk innsats for å påvirke forhold som gir flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller”. Praktisk tilnærming kan være: Hvordan fremme positive faktorer … redusere negative faktorer

Ett utgangspunkt for folkehelse -arbeidet kan være: Livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett – for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser Sosiale ulikheter i helse

Hvor mye aktivitet skal til?

Tobakk/rusmidler Bortimot 7000 dør av tobakksrelaterte sykdommer Store sosio -økonomiske forskjeller på hvem som bruker tobakk. Flere kvinner enn menn røyker Kvinner mer utsatt Stadig færre røykere. Redusert med 1/3 siste 10år. Halvert blant unge på 5 år. Utfordringer – virkemidler. Kampanjer, lovverk, kommuneplan m.m

Utgangspunkt 2 til folkehelsearbeidet Utfordringer fra St. meld 20 Ulikheter i helse med fokus på bakenforliggende årsaker

Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid … Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer blodtrykk kolesterol KMI…. Sykdom/død Enkeltsykdommer har til dels forskjellige fysiologiske risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol, men disse har igjen felles årsaker i adferdsmessige risikofaktorer. Adferden har igjen felles bakenforliggende årsaker knyttet til levekår. For å håndtere utfordringene må vi rette inn innsats i hele årsakskjeden.

Hva mener vi med sosial ulikhet i helse? Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

Forventet levealder etter yrke, menn Kilde: SSB

Forventet levealder etter yrke, kvinner Kilde: SSB

Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning 25 20 Menn 25-64 Kvinner 25-64 15 prosent 10 5 kort utdanning middels utdanning lang utdanning Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

Sosial ulikhet – entydig mønster

Tilgjengelighet for alle (NSB) Inntil 30 % av brukerne strever med å høre meldinger på tog og t-bane… … og mange sliter med å kjøpe billetter på de nye automatene Brukbart for alle = brukbart for alle!

Hvordan redusere sosial ulikhet i helse Hva slags tiltak virker? Manglende kunnskap på området må ikke forhindre handling Tiltak bør rettes mot hele befolkningen (ikke bare høgrisiko-grupper) Tiltak bør rettes mot sosiale strukturer (ikke bare individuell atferd)

Tiltak gjennom plan Hvordan planfester vi tiltak mot sosiale ulikheter i helse i de ordinære kommunale og fylkes- og kommunale plan- og styrings dokumenter? I praksis dreier det seg om: Hvordan kan vi bruke kommuneplanen som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter?

Problemstilling 1: Hvordan er ny planlov tilrettelagt for folkehelse? Ny planlov: Fra arealplanleggingslov til samfunnsplanleggingslov. (Ot.prp. nr 32 (2007-2008). Et paradigmeskifte? Hva kan paradigmeskifte begrunnes i? Hva er det med ny planlov som tilsier det?

Begrunnelse for paradigmeskifte Formålsparagrafen: (Ledd 1) Bærekraftbegrepet er løftet inn og operasjonalisert i forarbeidene med bl.a. med folkehelse …. oppvekstmiljø.

Begrunnelse for paradigmeskifte forts § 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven: Bokstav f). ”angir at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Også hensynet til kriminalitetsforebygging skal vurderes og ivaretas i planleggingen.

Ny 11-8 0m hensynssoner Styrking av helseperspektivet i areal -planleggingen Sikring mot skred, ras, flom, akutt forurensning, radonstråling, støysone, sone for militær virksomhet, sone rundt flyplasser, kraftlinjer, vannforsyning m.m

Begrunnelse for paradigmeskifte forts: Det kommunale plansystemet:

Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Reguleringsplan ”Grovmasket” Område- regulering Kommunedelplaner Handlingsdel ”Detaljert” Detalj- regulering Gjennomføring Økonomiplan |

Tiltak gjennom plan Hvordan planfester vi tiltak mot sosiale ulikheter i helse og universell utforming i de ordinære kommunale og fylkes- og kommunale plan- og styrings dokumenter? I praksis dreier det seg om: Hvordan kan vi bruke kommuneplanen som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter?

Forsøk på konkretisering av det helsefremmende Hva fremmer god helse? Fysisk aktivitet, sunnere kosthold, trygge lokal -samfunn, tilrettelegging for universell utforming, rusmisbruk, tobakk osv. Dette vet vi. Spørsmålet er hva gjør vi med det og hvordan? Men vet vi: Hvilke faktorer motvirker sosiale ulikheter i helse? Hvilke faktorer fremmer psykisk helse? (Møteplasser, nettverksskapende tiltak, andre tiltak?)

Poenget – behov for breie grep En rekke kommunale aktører er helt sentrale i tiltakskjeden. Viktig i fellesskap å ta et samlet og sektor -overgripende grep om folkehelse. 90: 10 ansvar for folkehelse. Behov for nytt folkehelsebegrep? Sosiale determinanter? Sivile samfunn – frivillige organisasjoner

Helse i Plan Hva, hvorfor og hvordan.

HVA ER HELSE I PLAN? Samarbeidsprosjekt: MD/HOD/SHdir Utgangspunkt: Folkehelsemeldingen og Planlovutvalgets NOUer og lovendringer (MD) Mål: forankring i kommunale og regionale styrings- og plandokumenter kompetanseoppbygging/plan- og prosess Over 30 kommuner i 8 fylker deltar i utprøving

Hvorfor kommuneplan? fra ad hoc til kontinuitet. Planforankring bygger på erfaringer fra utviklingsarbeid. behov for tverrsektorielle løsninger (90:10) nedbygging av plankrav innen helse -sektoren. demokratisk verktøy

HVORDAN ? HVORDAN BRUKER VI KOMMUNEPLANVERKTØYET PROAKTIVT?

Praktisk tilnærming på kommunalt nivå Utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. Grunnlaget for all planlegging er hva er nå -situasjonen og hvor vil vi i vår kommune? Hvem sitter på kunnskapen om status om folkehelse? Kommunehelseprofiler, levekårs -indeksen, kommunelegen, helsesøster, KOSTRA for tannhelse, SSB, politi, organisasjoner osv? Viktig å trekke ressurspersonene inn i plan -leggingen. Etablere samhandlings -arenaer.

Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Reguleringsplan ”Grovmasket” Område- regulering Kommunedelplaner Handlingsdel ”Detaljert” Detalj- regulering Gjennomføring Økonomiplan |

Kommunale temavalg i Helse i Plan Universell utforming fysisk aktivitet ernæring trygghetsskapende arbeid/tiltak psykisk helse sosiale ulikheter i helse – behov for sjekklisteutvikling?

Erfaringer forts Folkehelse forankret i samfunnsdel Folkehelse konkretisert i arealdel Folkehelse i kommunedelplaner – fordeler ulemper med det. Forankring i økonomiplan

Erfaringer Det regionale nivå har tatt et hovedansvar for framdriften av kommuneprosjektene i sine fylker. Veiledere utarbeidet De fleste fylker har gått inn i rollen som tilrettelegger for seminarer og fagsamlinger samt at de bidrar aktiv i dialogen og i veiledningen overfor kommunene. Folkehelse på plass i samfunnsdelen

Lokalsamfunnsstrategier 2008: På gang: Tettere kobling Partnerskapsordningen og Plan. Erfaringsoverføring. Felles nasjonal konferanse mellom partnerskap og helse i plan. Tettere kobling Ernæringsavd og Plan. Piloter. Tettere kobling Fysisk aktivitet og Plan Tettere kobling Univers. utforming og Plan Tettere kobling JD/Politråd og Plan Tettere kobling St.meld. 25 Pleie/omsorgsmeld. og Plan?

EKSEMPLER Eksempel fra Gran kommune Eksempel fra Vestfold fylke

Gran kommune (1) Politisk vedtak lokalt om deltagelsen i HiP Etablert Helse i Plan – nettverk Opprettet stillingsressurs i folkehelsearbeidet

§ Gran kommune (2) Nasjonale føringer Fylkesplaner Gran kommune: 13 000 innbyggere Tydal: 856 Melhus: 14 000 Trondheim: 165 000 Fylkesplaner

Gran kommune (3) Folkehelse er gjennomgående tema i samfunnsdelen, også universell utforming. Helse er eget tema under utfordringer Helse er inkludert i mål og strategier Helse spesielt trukket inn i forbindelse med omtale av boligområder og tettstedsutvikling i samfunnsdelen. Helse er spesifikt nevnt i utredningsarbeidet for arealdelen som er under rullering Gran kommune vil arbeide for trygge oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god helse og trivsel. Gran kommune skal motivere til og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle i planlegging og tjenesteyting.

Gran forts … KDP Gran sentrum: Helse er viktig tema KDP Idrett og fysisk aktivitet. Helse eget kapittel Påbegynt arbeidet ift. budsjett/ økonomiplan Forsøk med helsekonsekvensutredninger

Eksempel fra Vestfold fylke (1) Etablert arbeidsgruppe: F.m, fk, Høgskolen i Vestfold, Statens Vegvesen Deltakerkommunene Utarbeidet handlingsplan for 2008-2010 Bidratt til å utvikle studiet ”Helse i Plan” v/ HIVE

Eksempel fra Vestfold fylke (2) Utviklet Veileder for Helse i Plan Utvikler eks. database for HiP v/ HIVE Arrangert kurs i data-fangst og metode og HKU Utarbeider kurs rettet mot kommuner som skal i gang med revidering av kommuneplanen - samfunnsdelen

Underveisevalueringer Feb. 2009 NIBR (Norsk institutt for by – og regionsforskning) har stått for en survey- undersøkelse av Helse i Plan sammenlignet med resten av landets kommuner. Møreforsking ansvar for en kvalitativ undersøkelse. Dybdestudier i 8 fylker (4 deltar i Helse i Plan) og 16 kommuner.

Sammendrag underveis evaluering Helse i Plan I Helse i P kommunene er det tverrsektorielle arbeidet mer aktivisert. Politikere og rådmenn deltar mer Tettere samarbeid mellom helse og plan 2/3 av folkehelseansvarlige deltatt i kompetanseoppbygging på plan og prosess folkehelsetema:; fysisk aktivitet, kultur og helse, skade ulykker, trygghet – og krimforebygging

Resultater Helse i P forts…. 96% av Helse i P kommunene arbeider med grønt – og friluftsområder mot 67 % for resten av kommunene 65% arbeider med universell utforming mot 38 % ellers 60 % av Helse i P kommunene har kommunedelplaner på fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Kommuner generelt 40-45 %

Resultater Helse i P forts…. 96% av Helse i P kommunene arbeider med grønt – og friluftsområder mot 67 % for resten av kommunene 65% arbeider med universell utforming mot 38 % ellers 60 % av Helse i P kommunene har kommunedelplaner på fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Kommuner generelt 40-45 %

Fra dybdeintervjuene Helse i Plan Folkehelse fått en mer sentral rolle i planarbeidet Fagfolk på helsesiden ønsker i større grad å delta i denne type arbeid Ført til gjensidig læring mellom helse – og plansiden

Utfordringer Helse i Plan Informanter mener fylkene burde bidra mer i prosessen overfor kommunen. Presset på ressurser. Kommunene ønsker mer drahjelp Informanter fra kommunene opplever personalsituasjonen som ustabil God tilbakemelding til fylkesmannen og Helsedir, men Helsedir må bli bedre på tverrfaglighet, på hvordan samarbeidet mellom plan og helse skal kunne fungere og mer ressurser til folkehelsearbeidet

Avslutning Utfordring i fylkene: Hvordan komme tettere på banen om hvordan bruke kommuneplan som verktøy i folkehelse –arbeidet? Forutsetter tett samarbeid mellom f.k og f.m Samarbeid med kompetansemiljøer i fylket. Høgskolen? Oppstart/utprøving i noen få kommuner??

Mer info om Helse i Plan www.helsebiblioteket.no Klikk på Samfunnsmedisin og folkehelse http://www.helsedirektoratet.no/miljo_helse/