Rådgiver Kjell A. Standal FAGOPPLÆRINGA FOR FRAMTIDEN - sett i lys av nye vurderingsbestemmelser i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven

VURDERING - SOM ETT AV FLERE VIRKEMIDDEL FOR Å SKAPE ENDRING •St.meld. nr. 16 ( )… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring –manglende evalueringskultur i norsk skole (opplæring). –utilstrekkelig oppfølging av elevene (lærlingene og lærekandidatene). Stortingsmeldingen pekte på at dette kan ha ført til redusert faglige utviklingsmuligheter for elever, lærlinger og lærekandidater.

ENDRINGER •Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag fra KD å foreslå endringer i bestemmelsene om individuell vurdering i forskriften til opplæringsloven og privatskoleloven. •Forslag til forskriftsendringer ble lagt ut på høring i november 2008 med høringsfrist april 2009.

INTENSJONER MED ENDRINGENE •Gjøre reglene klarere og lettere tilgjengelig for skoleeiere, skoleledere, lærere, elever, lærlinger, lærekandidater, lærebedrifter og andre som er i kontakt med opplæringen. •Få et regelverk som tydeliggjør vurdering som redskap for motivasjon og læring. Vurdering som redskap for læring og ikke bare som redskap for å vurdere læringen.

ENDRINGER PÅ TRE NIVÅ 1. Strukturelle endringer i forhold til kapittelinndelingen i forskrift til opplæringsloven 2. Strukturelle endringer i organiseringen av kapittel om individvurdering 3. Innholdsmessige endringer

1. Kapittelinndelingen •Ett felles kapittel for bestemmelsene om individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring. •Ett eget kapittel om individuell vurdering i grunnopplæring særskilt organisert for voksne.

2. Organiseringen •Inndelingen i kapittel 3 bygges opp med utgangspunkt i de sentrale prinsippene underveisvurdering og sluttvurdering ikke med utgangspunkt i vurdering med- og uten karakter som i dag. Et forsterket fokus på læring og mestring

3. Innhold •Styrke elevens, lærlingens og lærekandidatens rettigheter –Grunnlaget for vurdering skal være kjent og tilgjengelig for eleven, lærlingen og lærekandidaten. •Egen bestemmelse om egenvurdering –Eleven, lærling og lærekandidaten skal kunne delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglig utvikling.

3. Innhold (forts.) •Tydeliggjøring av formålet med vurdering og grunnlaget for vurdering. –Se vurdering i forhold til læring og motivasjon. –Hensikten med underveisvurdering, sluttvurdering og relasjonen mellom disse. –Grunnlaget er kompetansemålene for faget i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. –Skolen og bedriften skal legge til rette for å få tilstrekkelig grunnlag for at vurdering kan gjøres.

3. Innhold (forts.) •Styrking av underveisvurdering og vurdering for læring. –Underveisvurdering fremheves i større grad enn i gjeldende regelverk og blir et ordnende begrep. –Det innføres en halvårsvurdering for lærlinger og lærekandidater. Her skal disse få en vurdering av kompetanse og veiledning i forhold til videreutvikling hvert halvår.

3. Innhold (forts.) •Føring av fravær på vitnemålet også i grunnskolen. –Vil kunne brukes av videregående skoler og gi en indikasjon på om dette er en person som hadde mye fravær i grunnskolen. • Tydeliggjøring av krav til dokumentering. –Det er foreslått at skoleeier avgjør hvilke krav som skal stilles til dokumentering av underveisvurdering.

HØRINGSUTTALELSENE Fire klare tendenser: 1.Ett kapittel for grunnopplæringa og ett kapittel for voksne. 2.Underveis- og sluttvurdering som ordnende begrep (læringsfremmende vurdering). 3.Misnøye med kravet til dokumentasjon av underveisvurdering (skoleeiers rett til å fastsette form og innhold) – ønske om nasjonale standarder. 4.Vurderingskompetansen i skole og bedrift må styrkes.

BEDRIFTSOPPLÆRINGEN SPESIELT •§3-10 Privatistar - praksiskandidat = privatist med egen eksamen og rett til dokumentasjon (§3-37 Rett til dokumentasjon). •§3-47 Fag- og sveineprøve – som hovedregel i den bedriften opplæringen har foregått (også kompetanseprøven §3-48). •§3-55 Prøvenemnd for fag- og sveineprøve – krav til vurderingskompetanse som før (ikke lærere).

GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON •Høringsinstansen ble bedt om å gi tilkjenne sitt syn på om det bør forskriftsfestes en ordning med gjennomgående dokumentasjon og hva dokumentasjonen eventuelt skal inneholde. •Av de førti (40) instansene som har uttalt seg har trettitre (33) uttrykt seg positivt mens fem (5) går i mot og to (2) er nøytral. •Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av KD å vurdere SRYs ønske om en gjennomgående dokumentasjonsordning. Innstillingen overleveres KD den 20. mai.

•Bruk av mappe i underveis- og sluttvurderingen i skole –Ingen eksamen etter to år i skole •Mappe som en del av fag- og svenneprøven og kompetanseprøven –Resultat av arbeid under veis i læretiden teller med eller tas hensyn til i sluttvurderingen •Faglig leder/ instruktør deltar i utformingen av fag-/ svenneprøve og kompetanseprøven –Den som gir opplæring er med på å utforme sluttprøven og er med på å gi sluttvurdering •Forpliktende samarbeid mellom skole bedrift og prøvenemnder i vurderingsarbeidet – ”vurderingsteam” –Lærings- og utviklingsteam (LUT) VANDREBOKAS VURDERINGSFORM (iht. søknaden om dispensasjon fra forskriften)

VANDREBOKAS VURDERINGSFORM (forts.) •Styrker –Helhet og sammenheng i i den opplæring som gis både i skole og bedrift (LUT) – mappen er ”limet” - en form for gjennomgående dokumentasjon av opplæring. –Elev, lærling og lærekandidat trekkes aktivt inn i egen læreprosess og vurdering av eget arbeid. •Utfordringer - forhold som avviker fra forskriften –Instruktør deltar i prøvenemnda (både opplæring, utforming av prøven og vurdering). –Tellende underveisvurdering.

•Den som gir opplæring, utformer prøven og vurderer –Rettssikkerhetsproblematikk (sympati/ antipati) •Utkvittering av kompetanse under veis (tellende underveisvurdering) –Fragmentering av kompetanse VANDREBOKAS VURDERINGSFORM (forts.)

FAGOPPLÆRINGA FOR FRAMTIDEN (NOU 2008:18) (forts.) For å møte utfordringene på elev- og lærlingvurderingsfeltet mener Karlsenutvalget at det må satses på: –forsterket vurderingspraksis i skole og lærebedrift –videre utvikling av kunnskap om vurderingspraksis som fremmer læring og bidrar til å utvikle kompetansen hos elever og lærlinger. Et sentralt element må være at eleven og lærlingen aktivt er med og vurderer eget arbeid –videre utvikling av vurderings- og dokumentasjonspraksis som bidrar til å sikre sammenheng mellom opplæringen i skole og lærebedrift

–en gjennomgang av tilbudet om kompetanseheving i elev- og lærlingvurdering til lærere og instruktører med tanke på å øke omfanget av effektiv erfarings- og kompetansespredning, for eksempel koblet til det nasjonale kompetansenettverket for elev- og lærlingvurdering –et utviklingsarbeid som tar sikte på å finne måter for å benytte kunnskapen til prøvenemndene systematisk for å øke kvaliteten på og innsynet i opplæringen FAGOPPLÆRINGA FOR FRAMTIDEN (NOU 2008:18) (forts.)

–å legge til rette for arenaer for prøvenemnder for å etablere sensurfellesskap og systematisk refleksjon rundt prøvenemndsarbeid, både inn-ad i de enkelte fagområdene og på tvers av fagområder på generelt grunnlag –å legge til rette for og etablere arenaer for systematisk refleksjon rundt faglige standarder, både innad i de enkelte fagområdene og på tvers av fagområder på generelt grunnlag

•Evaluering av vurderingsprosjekt –Vandreboka med LUT –Bedre vurderingspraksis –Forslag fra faglig råd for bygg- og anleggsteknikk og Faglig råd for teknikk og industriell produksjon •Egen St.meld. om kompetanse i løpet av våren VIDERE ARBEID MED VURDERING