Elev- og virksomhetsbasert vurdering i Kunnskapsløftet

Presentasjon om: "Elev- og virksomhetsbasert vurdering i Kunnskapsløftet"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Elev- og virksomhetsbasert vurdering i Kunnskapsløftet
Seniorrådgiver Kari Korbøl Regional konferanse Strømstad

3 Systematisk vurdering
Hvordan står det til?

4 St.meld. nr. 16 …og ingen sto igjen (side 77-80)
For få skoler baserer sitt utviklingsarbeid på systematiske vurderinger av elevenes læringsutbytte. Skoleledelsen har behov for informasjon om utviklingen i skolens resultater for å kunne målrette skolens utviklingsarbeid. Systematisk oppfølging av skolenes resultater bør være kjernen i skoleeiernes styring av skolene. Tidlig innsats for livslang læring Kort tilstandsrapport om kvalitetsvurdering Merknad fra RR Tidlig innsats Elever som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling må fanges opp tidligst mulig Jf. Tilsyn og årsrapportene.

5 Situasjonen i grunnopplæringen
Forskning, utredninger og undersøkelser sier: Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan

6 Situasjonen i grunnopplæringen
Ulike vurderingstradisjoner på barne- og ungdomstrinnet Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er Norsk skole er preget av en kultur hvor det ikke gis høye nok faglige utfordringer til elevene

7 St.meld. nr. 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen
Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering: Uklart regelverk Manglende vurderingskompetanse Svak vurderingskultur og vurderingspraksis Lite dokumentert kunnskap om individvurdering

8

9 Ulik forståelse – ulik praksis
Vurderingsgrunnlaget ulikt: Hva legges det (mest) vekt på i vurderingen? Ulik forståelse av hvilken kompetanse som kjennetegner de ulike karakterene: Hvorfor 4 og ikke 5 eller 3? Ulike vurderingstradisjoner: Bra (til deg å være) Ole!

10 planverket for Kunnskapsløftet
Vurdering Styringsdokumenter Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vurderingsformer Underveisvurdering Sluttvurdering Vurderings- former Lære- planverket for Kunnskapsløftet Forskrift til Opplæringsloven Opplæringsloven

11 Forskrift til opplæringslova
Fastsatt 23. juni 2006, iverksatt 1. august 2006 Kapittel 2: Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda Kapittel 3: Vurdering i grunnskolen Kapittel 4: Vurdering i videregående opplæring Kapittel 5: Klage på vurdering Underveisvurdering og sluttvurdering Vurdering med og uten karakter

12 Kapittel 2 vektlegger at
Skoleeier har ansvar for at vurdering av i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i LK06 blir gjennomført på skolene og i lærebedriftene (§ 2-1) Skoleeier skal sørge for at elevene deltar i nasjonale undersøkelser og i prøver og utvalgsprøver fastsatt av departementet (§§ 2-3 og 2-4) Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen (§ 2-2)

13 Kapittel 3 og 4 vektlegger at
underveisvurdering skal fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring og utvikle kompetansen til eleven (§§ 3-3, 4-4) sluttvurdering (standpunkt, eksamen) skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Vgo: informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget kompetanse i faget vurderes atskilt fra personlig utvikling og orden og atferd (§§ 3-2, 3-4, 3-7, 4-5, 4-7) grunnlaget for sluttvurdering er hvordan eleven og lærlingen står ift kompetansemålene i faget elevene og lærlingene deltar i vurderingen av sitt eget arbeid og gjør gode egenvurderinger (§§ 3-1, 3-4, 4-5)

14 Vurdering uten karakter Vurdering med karakter
Underveisvurdering - hensikt skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring Underveisvurdering – hva skal vurderes? Kompetansemål i fag De andre målene i Læreplanverket Orden Atferd Underveisvurdering – hensikt m.m terminkarakterer, karakterer på prøver og annet arbeid underveis i opplæringen skal suppleres med begrunnelser og veiledning Sluttvurdering (standpunkt, eksamen) skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget (vgo) Underveis- og sluttvurdering – hva skal vurderes? Kompetansemål i fag (hele tallkarakterer: Grunnskolen 1-6, Vgo 1-6, bestått 2-6 i vg) Orden (G-Ng-Lg) Atferd (G-Ng-Lg)

15 Norm- og standardbasert vurdering
I Norge har vi et standard(kriterie)basert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen står i forhold til kompetansemålene) Ifm eksamen pekte St.mld. nr. 30 ( ) på at av hensyn til konkurranseaspektet ved søking til utdanning på høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer Meldingen slår fast (s 40) at når nye læreplaner med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene

16 Norm- (gruppe)basert vurdering
Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det (eks 6’erne er brukt opp….) Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?

17 Standard- (kriterie)basert vurdering
Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige standarder Sier noe om kvaliteten på kompetansen som kreves for å oppnå de ulike karakterene Osv. Osv. Osv. Osv. For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse: For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse:

18 ”Kompetanse” Fra St.meld. nr. 30
”Evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave”

19 Kompetanse St. meld. nr. 30: Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.

20 Kompetansemål Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest grad av måloppnåelse Fem grunnleggende ferdigheter er integrert på det enkelte fags premisser

21 Vurdering av kompetanse
Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det man gjør og får til i møte med utfordringen Underveis- og sluttvurdering må så langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som læreplanmålene uttrykker Ikke lenger vurdering av elevenes ”helhetlige kompetanse” Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd kompetanse være?

22 Oppdragsbrev nr 06 2007 fra Kunnskapsdepartementet
Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre tiltak som samlet sett skal bidra til Et klarere regelverk Økt vurderingskompetanse på alle nivåer En mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis Et bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene (omfatter også lærlinger, voksne og andre lærende)

23 Prosjekt bedre vurderingspraksis
Kartlegge og vurdere opplegg for vurdering som er i bruk Utvikle verktøy/veiledningsmateriell for vurdering som bygger på læreplanene for fag Sikre at alle skoler får tilgang til informasjon, materiale og erfaringer fra utprøvingen

24 Prosjekt bedre vurderingspraksis
Vurdere og eventuelt foreslå endringer i forskriften om individvurdering felles bestemmelser G/VGO? felles karakterbeskrivelser G/VGO? (frist til KD ) grunnlaget for vurdering med og uten karakter (frist til KD ) Foreslå modeller for hvordan sentrale bestemmelser om individvurdering kan gjøres mer tilgjengelig for brukerne

25 Arbeidet med nasjonale kjennetegn på måloppnåelse
Utdanningsdirektoratet utvikler forslag til felles kjennetegn i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) for å prøve ut om dette kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle kjennetegn på skolenivå

26 Hensikten med felles kjennetegn på nasjonalt nivå
bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene får faglige relevante tilbakemeldinger bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte Nasjonale vurderingskriterier skal ikke: angi innhold eller arbeidsmåter som ikke er nedfelt i læreplanen (Lp i Lp) forstås som en mistillit til lærerens profesjonalitet forstås som en innføring av karakterer på barnetrinnet ha for stort omfang hemme den lokale handlefriheten Tolkningsfellesskap nødvendig!

27 I tillegg… Utfordringer ift sluttvurdering og bruk av IKT
Kartlegge og vurdere ordninger og praksis i forbindelse med sluttvurdering (standpunkt, eksamen, fag- og svenneprøve) Forholdet eksamen – standpunkt? Felles rammeverk for eksamen og fag- og svenneprøver? Bruk og videreutvikling av digitale verktøy og systemer i underveis- og sluttvurdering

28 kvalitetsvurderingssystem –
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem – lokalt ansvar

29 Nasjonal og lokal vurdering
Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet setter fokus på utvalgte indikatorer knyttet til læringsresultater, læringsmiljø, ressurser og gjennomstrømming Gir mulighet for den enkelte skole og skoleeier til å gjøre egne vurderinger og relatere til nasjonale mål Lokalt vurderings- og utviklingsarbeid er en nødvendig del av det nasjonale kvalitetssystemet Å ha et nasjonalt system for kvalitetsvurdering på sentrale områder er mer effektivt og kan sikre høyere kvalitet på datagrunnlaget enn om hver enkelt skoleeier skulle utforme sitt eget system.

30 Det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet
Tiltak  Formål Kartleggingsmateriell - Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Karakter- og læringsstøttende prøver  - Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre Veiledningsmateriell - Synliggjøre hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan anvende prøve- og vurderingssystemet pedagogisk Nasjonale prøver  - Kartlegge i hvilken grad elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med læreplanens kompetansemål - Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleledere, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Avgangsprøve og eksamen/fag- og svenneprøve - Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner (avtakere) om den kompetansen den enkelte elev/lærling har oppnådd. Internasjonale studier  - Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land - Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming Nærmere om læringsutbytte

31 Nasjonal og lokal vurdering
Lokalt nivå: Vurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling gjennom Skolebasert vurdering Tilsyn Brukerundersøkelser Karakterstatistikker Nasjonale prøver og kartleggingsmateriell Nasjonalt nivå: Vurdering som grunnlag for politikkutforming gjennom Nasjonale prøver Tilsyn Forskning og evaluering Internasjonale studier Statistikk Dette viktig redskap for skoleeier. Skoleporten.no

32 Mål med den reviderte Skoleporten
Økt vekt på at nettstedet skal være et verktøy for vurdering og utvikling Skoler og skoleeiere skal få lett tilgang til relevant og pålitelig informasjon og veiledning til bruk i arbeidet med kvalitetsvurdering som grunnlag for lokal kvalitetsutvikling Informasjon skal også gjøres tilgjengelig for elever og foresatte; ”allmennheten” er tonet ned Det skal også utvikles relevante indikatorer for fag- og yrkesopplæring Skoleporten skal ikke gi grunnlag for rangering Målgrupper Primær målgruppe: Skoleledere og skoleeiere Sekundært: Foreldre og elever, allmennheten

33 Økt vekt på veiledning Vurdering som grunnlag for utvikling er sentralt i veiledningsarbeidet Vektlegge veiledningsressurser som bidrar til å kunne kartlegge, analysere og vurdere egen virksomhet i lys av oppnådde læringsresultater realisere målsettingen om en lærende organisasjon styrke sammenhengen mellom lokal vurdering og målrettede tiltak for utvikling Aktuelle innholdselementer kan være aktuelle analyser, rapporter og relevant fagstoff oversikter over nasjonale føringer, tiltak og strategier Utviklingsprogrammet ”Kunnskapsløftet fra ord til handling” er en sentral arena for videre utviklingsarbeid

34 Skoleportens innhold (1)
Faktagrunnlag antall elever (for vgo fordelt på utdanningsprogram) antall lærlinger (også fordelt på utdanningsprogram) andel lærere i hht formell utdannelse årsverk for undervisningspersonalet med og uten godkjent utdanning, … Læringsresultater grunnskolepoeng, standpunkt, avgangsprøva/eksamen, fag- og svenneprøver nasjonale prøver Læringsmiljø Elevundersøkelsen om bl.a. trivsel, vurdering, læring, medvirkning, fysisk miljø

35 Skoleportens innhold (2)
Ressursbruk personell: gruppestørrelse/lærertetthet, undervisningstimer etter type (gs), … økonomi: kostnader per elev, ulike driftskostnader, lønnsutgifter, … materiell: PC dekning (gs), … Gjennomføring og kompetanseoppnåelse overgang gs til vgo valg av/fordeling på programmer og fag fullføring/drop-out, …

36 Nyttige lenker http://www.utdanningsdirektoratet.no :
Ofte stilte spørsmål (OSS) Underveis i Kunnskapsløftet (en hjelp til å forstå læreplanene) Opplæringslova og forskrift ddd/word/ oppdragsbrev_udir.doc Oppdragsbrev nr 06 om tiltak knyttet til individvurdering…