PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Lærerkonferanse Gjøvik 7. – 8. april 2011
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
”Bygg i tre-tre i bygg” Mål for landsby
Veiledning av elever / lærlinger
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Treningsleir på Stiklestad Hotell - Forbedringsarbeid i egen bedrift
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
STASJONSUNDERVISNING
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Vitensenteret i Trondheim
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 2
1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Generelle tiltak og forebygging
Student ved UiAs lærerutdanninger 14. november 2013 Rådgiver Connie Goul.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Fra FLU til BLU Ny barnehagelærerutdanning
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Oversikt over rammeplanene Ulikheter
Religion, etikk, filosofi: Ny Rammeplan for barnehagen
TIDSLINJER 1.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
En vurdering av prosjekt som opplæringsform Med utgangspunkt i Illeris’ teorier Av Marthe, Kristin, May og Espen.
Didaktiske analysekategorier
Borre ungdomsskole
Programfag til valg Et individuelt tilpasset opplegg.
Norway Rotary Distrikt 2260 Kurs Bevisstgjøring av Rotary’s ledere Utarbeidet av Lillian Johansen og Finn Kolstø, Gardermoen Rotary Club.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Samarbeid mellom skole og hjem
VARDAL UNGDOMSSKOLE Utnevnt til demonstrasjonsskole i 2002/2004 Utnevnt på nytt i 2004/2005.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Lokal arbeidstidsavtale
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Terje Endrerud prosjektarbeid ISP - UIO Prosjektarbeid Fra Luca adkademiet via Dewey og Kilpatric, Statoil og Hydro til Hernes og R- 94.
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Hva er viktig for elevers læring?
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
LIM – Læringsstøttende prøver i matematikk Misoppfatning, en diagnose eller et stykke på veien? Veilederkonferanse Sorø 31. november 2015.
ELEKTRO Praksisdager HØST 2017.
NORDPLUS junior Programmet
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
VERDAL KOMMUNE Hvordan kan tillitsvalgte og ledere sammen motivere for engasjement på egen skole? Temadag fagfornyelse Sentrumsnær skole – 1.-7.
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN Ronald Nolet PPU - HIOF

Hva er prosjektarbeid? Et prosjekt er en arbeidsoppgave som: tar utgangspunkt i konkrete problemstillinger skal føre fram til et bestemt resultat er en engangsoppgave krever ulike typer ressurser er begrenset i tid I et prosjekt arbeider mennesker sammen med nye og ukjente oppgaver, begrenset i tid

Ved prosjektarbeider er det spesielt viktig å klarlegge: Hvilke oppgave(r) prosjektet skal løse Hvordan man best organiserer seg i prosjektet (arbeidsfordeling, ansvarsfordeling m.m.) Hvordan man skal følge opp framdriften i prosjektet

Grunnleggende krav til prosjektmedarbeidere Fleksibilitet Pålitelighet Faglige kvalifikasjoner er også viktig, men det er ikke alfa omega Interesse for prosjektet/problemstillingen

Mer generelt om prosjektarbeid Prosjektarbeid er et arbeidsmønster som med utgangspunkt i konkrete problem fører fram mot et konkret produkt/resultat Men mellom disse hovedpunktene kan det forekomme stor variasjon

To “søyler” som prosjektarbeid hviler på Struktur (admini-strative behov) Organisering Planlegging Fordeling Oppfølging Rutiner Kvalitet Teknikker/verktøy Kultur (Den menneskelige ressurs) Motivasjon Kommunikasjon Samarbeid Kreativitet Forståelse Tillit/trygghet Arbeidsglede Læring/egen utvikling Aksept for ulikhet

To “søyler” fortsettelse Det er en forutsetning at begge søylene må være med i et prosjektarbeid Spenningsforholdet mellom de administrative behov og de menneskelige ressurser danner grunnlaget for en fruktbar prosjektutvikling Opprinnelsen av prosjektarbeid kommer fra næringslivet

Prosjektarbeid i næringslivet Engangsoppgave Definerte mål Tverrfaglig koordinert innsats Bestemte tids- og kostnadsrammer Større eller mindre grad av usikkerhet Prosjektet kan bli stanset Læring er ikke det primære målet

Prosjektorientert undervisning i skolen Problemorientering Deltakerstyring Eksemplarisk læring Kollektivt arbeid Regler for organisering Enkel og trinnvis struktur Undrende og spørrende Basert på: lete, finne, ordne og vise hva som har vært gjort

Eksempel på emne/temaopplegg om Rhinen I et emne om Rhinen er det “naturlig” å arbeide med: Geografi - kart/kommunikasjon, elvens arbeid mm. Historie - historiske hendelser langs elven Naturfag - druer og vinproduksjon Forming - slott og kunstverk Musikk - Deutsche Lieder (sangtradisjonen) Språk - litteratur

Rhinen fortsettelse... Integrasjonen av de ulike fagene gir bra bredde og rimelig bra sammenheng Men … hva med integrasjonsdybde? Et slikt opplegg bærer preg av “ytre assosiasjoner” Et slikt opplegg mangler indre logiske sammenhenger

Den problemorienterte modellen Kan vi fastlegge på forhånd hva som skal stå fram som meningsfulle helskaper for elevene? Vil integrering av “flest mulige fag” være den rette enden å starte i? Alternativ - Vi må stille spørsmålet: hva er interessant ved Rhinen?

Problemorientert undervisning om Rhinen Turisme (reisemål) Flom Forurensning av elven Rensing av elven Dette er aktuelle og sentrale problemstillinger Det har også overføringsverdi til elevers eget miljø

Problemorientert undervisning

Prinsipper for problemorientert undervisning Spørsmålene angir hva slags fagområde som er aktuelle De enkelte fag er underordnet problemstillingen

Hva er da problemet med prosjektarbeid i skolen? Omvent proporsjonal satsing De laveste trinn får mest problembasert undervisning De høyeste trinn minst 1-4 trinn skal arbeide med prosjektlignende tema 60 % av tiden 8-10 trinn fra 20 – 10 %

Hvorfor er dette problematisk Å lære å stille de riktige spørsmålene er først og fremst basert på trening på tenkeferdigheter Ikke bare på kløkt og kunnskap, men også det… En langvarig satsing i skolen i tanketrening (kognitive prosesser) og dermed trening i å stille spørsmål, tar tid

Problemet med PBL Elevene (og studentene) bruker for mye tid på å finne gode problemstillinger Dermed går kostbar, nyttig tid bort i ”å finne ut” hva de skal finne fram til Dette fører ofte til negativt kaos i klasserommet Det hevdes at mer enn 80 % av prosjekttiden går bort til problemformulering og lignende Læringsgevinsten av PBL er dermed for liten i forhold til tiden som brukes