Noen viktige perspektiver

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Fra prøving og feiling til
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Litt mer om PRIMTALL.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Fra prøving og feiling til
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Grafisk design Visuell kommunikasjon
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Veiledning av elever / lærlinger
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Mestring og forebygging av depresjon
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
Forslag til ny vurderingsforskrift
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Ann-Christin Arnås
Om voksenpedagogikk.
Kroppsøvingsdidaktikk
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
VURDERING.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Veiledning av studenter
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Post 4, sykehuset Levanger
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
12 Reflekterende lesing.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
Vurdering for læring.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Mål og læring hos elever
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Veiledningspedagogikk
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Vurdering for læring i Fysikk 1
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Vurdering og undervisning
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Utskrift av presentasjonen:

Noen viktige perspektiver Hva fremmer læring? Noen viktige perspektiver 2009 Dag Sørmo

Vurdering og læring Hvilken sammenheng er det mellom min forståelse av læring min forståelse av vurdering? Hvordan kan mitt elevsyn gjenspeile måten jeg tenker på vurdering? 2009 Dag Sørmo

Hva er viktig? Lærere og elever kjenner målene og hva som skal til for å nå dem. Slike målsettinger gir mer læring Gir bedre og tryggere lærere som vet hva de skal se etter Gir elevene mer oversikt over egen læring og utvikling Kontinuerlig vurdering og tilbakemelding gir bedre læringsutbytte Der elevene er aktive deltakere i læringsprosessen og deltar aktivt i refleksjoner rundt læringsarbeidet utvikles begrepsapparat og forståelse 2009 Dag Sørmo

Dataspråk? Er det viktig at vi forstår? 2009 Dag Sørmo

2009 Dag Sørmo

Dagens mål? Hva var ditt / dine mål for dagen i dag? Nådde du målene? Hva gledet deg mest med dagen i dag? Hva har bekymret deg? Hva skal til for at du skal være fornøyd med arbeidsdagen? Hva hindrer deg ? Hva vil gjøre morgendagen til en suksess? 2009 Dag Sørmo

Kultur for læring Viktig med felles forståelse av: Hva er kompetanse? Hva er kunnskap? Hva er ferdigheter? Hva er vurderingsgrunnlag? Hva er vurdering av læring Hva er vurdering for/i læring? Vurdering har store konsekvenser for den som blir vurdert ??? Hvordan kan elevene dine forstå hva som forventes av dem og hvordan du vurderer dem? 2009 Dag Sørmo

Kultur for belønning Kjennetegn: fokus på belønning i form av stjerner, smilefjes, karakterer og rangering, - elevene konsentrere seg om å oppnå disse belønningene fremfor å ha fokus på læringsbehov. Konsekvens: Elevene bruker mye tid og energi på å lete etter riktige svar. De tør ikke stille spørsmål fordi de er redd for å mislykkes. Elever som har problemer og dårlige resultater tror at de mangler evner, og at de ikke kan gjøre så mye med det. De trekker seg tilbake og unngår å lære fordi de erfarer at det bare leder til skuffelse. Kompensasjon: I stedet prøver de å bygge opp selvtilliten på andre måter. Mens de flinke gjør det bra i en slik kultur, vil antallet underytere øke. 2009 Dag Sørmo

Kultur for måloppnåelse Kjennetegn: tro på at elevene faktisk kan nå målene. Vurdering er et viktig virkemiddel for læring, men må kommuniseres på riktig måte. Konsevens: Vil særlig gi gode resultater for elever med lav måloppnåelse. Både elev og lærer får en klar forståelse av hva som er problematisk og hvilke nye mål som må settes for å oppnå forbedring. Grunnen er at læreren retter mye av oppmerksomheten mot de problemene som oppstår i det løpende arbeidet. Konkurranse og sammenligning er ikke nødvendig 2009 Dag Sørmo

Hvor skal du? (Hva er målet for din ferd?) Jeg har faret vill! En analogi Hvor kom du fra? (Danmark?) Hvor skal du? (Hva er målet for din ferd?) Har spørsmålet betydning? En mann kom joggende svett og sliten inn i min hage. – Jeg har faret vill! sa han med en bløt dansk dialekt. Uten at han sa noe mer skjønte jeg hva han ville så klart. Jeg kunne valgt å spørre: - Hvor kommer du fra? Ettersom han snakket danske ville han kanskje oppfatte at jeg spurte hvilket land han kom fra, selv om jeg egentlig kunne spurt i hvilken retning han kom fra? 2009 Dag Sørmo

Den som ikke kjenner målet, vet ikke hvor han skal sikte. Hvor skal du? Den som ikke vet hvor han skal, er heller ikke opptatt av hvilken retning han skal gå. Den som ikke kjenner målet, vet ikke hvor han skal sikte. Klare mål gir klare retninger 2009 Dag Sørmo

Praktisk yrkesteori (PYT) Verdier Etisk rettferdiggjøring P3 Erfaringer Overført kunnskap Teoribasert- og praksisbasert begrunnelser P2 PYT -teoretisk konstruksjon; en privat, tankmessig beredskap med elementer fra egen erfaring, ispedd informasjon om andres erfaring, satt inn i en ramme av teoretisk kunnskap og innsikt og ordnet etter verdier vi oppfatter som viktige.” Handal og Lauvås, s. 180 Kan likevel opptre noe uryddig, motsetningsfylt. Mangelfullt, lite konsistent og taus. Blir utviklet gjennom din egen biografi. P1 Handlinger 2009 Dag Sørmo

PYT PYT er hva jeg selv velger å gjøre, - ikke hva andre gjør. P3 består av verdier som gir involvering, innlevelse, interesse og engasjement (ikke effektivitet) P2 handler om effektivitet, hva er hensiktsmessig, egne erfaringer, kunnskap om andres erfaringer, teoretisk innsikt MIN PYT ER MINE INDIVIDUELLE VALG 2009 Dag Sørmo

Jeg tenker ikke… Når understellet er i orden tenker vi ikke så mye på det lenger. Da er fundamentet på plass! Vi tenker bare at nå er det bare ”tut og kjør”! Etter hvert blir vi gode på å kjøre fordi understellet er i orden! (=erfaring) 2009 Dag Sørmo

Til refleksjon…. Hvor og hvordan lærer DU? Hvilke læringsarenaer har du? Hvilke læringsarenaer kan du tenke deg? Hva ville vært nyttig for deg å lære mer om? Snakker du om din egen praksis? Hvor interessert er andre i din praksis? Hvordan kan din praksis bidra til felles forståelse? Hva kan du bidra med? Utveksler du erfaringer fra egen praksis med kollegaer? Har du behov for mer erfaringsdeling? Hva er viktig i din undervisning? 2009 Dag Sørmo

Kompetanse utvikling Den som sier han er ferdig utlært – er ikke utlært – bare ferdig! 2009 Dag Sørmo

Mellom utfordring og ferdighet Utfordringer Hvor befinner du deg? Hvor befinner den flinke eleven seg? Hvor befinner de bekymringsfulle eleven seg? Hva gjør din kunnskap om dette med deg? Hvilke konsekvenser har dette i klasserommet? Ferdigheter 2009 Dag Sørmo

Hva er læring? Hvilken sammenheng har læring med taksonomi? (= systematisk kategorisering, der ting bygger på hverandre) En taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike mål. Taksonomier er trappetrinnssystemer og viser læreprosesser fra lave trinn (enkelt) til høye trinn (avansert). I taksonomiene brukes en del verb som kan brukes i formulering av læringsmål eller oppgaver på de ulike nivåer. De fleste av dem forteller om en adferd som kreves for at målene skal anses som oppnådd. Blooms taksonomi 2009 Dag Sørmo

Blooms taksonomi Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Forståelse Bedømme ut fra forskjellige kriterier, lage regler og handlingsmønster Vurdering Gå fra deler til helhet. Fortolke. Syntese Bryte ned oppgaver i enklere deler, skille disse fra hverandre og løse problemer hver for seg Analyse Bruke innlært stoff Anvendelse Forklare med egne ord, trekke, påpeke likheter og forskjeller osv Forståelse Gjengivelse Nivåer 2009 Dag Sørmo

En taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike mål En taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike mål. Taksonomier er trappetrinnssystemer og viser læreprosesser fra lave trinn (enkelt) til høye trinn (avansert). I taksonomiene brukes en del verb som kan brukes i formulering av læringsmål eller oppgaver på de ulike nivåer. De fleste av dem forteller om en adferd som kreves for at målene skal anses som oppnådd. 2009 Dag Sørmo

Kunnskaper Forståelse Kompetanse Holdninger Ferdigheter Hva er kompetanse? Kunnskaper Forståelse Kompetanse Holdninger Ferdigheter Kilde: Roald Jensen 2009 Dag Sørmo

Hva er viktig? Litt Ganske Svært Kompetanse Omsorg Fellesskap Opplevelse Mestring Utvikling Samhold Aktivitet Mening Innsats 2009 Dag Sørmo

Lekser 2009 Dag Sørmo

Læringssløyfe Trening, lekser Forklaring nytt, videre, progresjon Retting av lekser Elevene drøfter Arbeid med oppgaver Trening, lekser Avsluttende oppsummering 2009 Dag Sørmo

Elever lærer best når de Skape forventninger Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Gi tilbakemeldinger Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (tilbakemeldinger ) Veiledning Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Egenvurdering Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. 2009 Dag Sørmo

Felles innføring Tilhørighet i fellesskapet Samle oppmerksomhet Sikre at en når alle elever slik at alle forstår: hva de skal lære hvordan læringsarbeidet bør foregå redusere behovet for individuell oppfølging drøfte hvordan individuell oppfølging kan skje 2009 Dag Sørmo

Kartlegging av læringsressurser Hvilke ressurser har vi til rådighet på skolen? Hvilke ressurser har elevene til rådighet hjemme? Hva bør vi legge vekt på når elevene skal lære på skolen? Hva bør de arbeide med hjemme? 2009 Dag Sørmo

Fokus på måloppnåelse? Hva skal eleven tilegne seg/utvikle gjennom læringsarbeidet denne timen? Kunnskap ? Ferdigheter? Forståelse? Holdninger ? Kompetanse? (kompetansefirkanten – tydelig hos eleven) 2009 Dag Sørmo

Kunnskaper Forståelse Kompetanse Holdninger Ferdigheter Hva er kompetanse? Kunnskaper Forståelse Kompetanse Holdninger Ferdigheter Kilde: Roald Jensen 2009 Dag Sørmo

Refleksjon… Kan det tenkes at læring kan forstås annerledes enn å fylle opp en ”bøtte” (eks. Taksonomi)? (lineær forståelse) Tese: - Læring kan forstås som en stadig sirkel hvor faktorer som ferdigheter, forståelse, holdninger og kunnskap påvirker hverandre gjensidig. (sirkulær forståelse) Hvilken sammenheng er det mellom mitt syn på læring og disse forståelsesperspektivene? Hvilken betydning har det for min vurdering av eleven? 2009 Dag Sørmo

Prinsipper for vurdering 1 målrelatert vurdering alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har krav på informasjon om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen vurdering er et redskap for læring og utvikling HVORDAN SKAL VI FÅ TIL DETTE? 2009 Dag Sørmo

Prinsipper for vurdering 2 alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har krav på å få vite hva som er målene med opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen av hans/hennes kompetanse tilbakemeldinger underveis skal oppleves motiverende og læringsfremmende HVORDAN SKAL VI FÅ TIL DETTE? 2009 Dag Sørmo

Prinsipper for vurdering 3 Elevene skal delta aktivt i eget lærings- og vurderingsarbeid Det skal være mest mulig like krav for å oppnå de ulike karakterene fra skole til skole. Vurdering skal skje med utgangspunkt i det samme grunnlaget. HVORDAN SKAL VI FÅ TIL DETTE? 2009 Dag Sørmo

Prinsipper for vurdering 4 Elever og lærlinger få tilbakemeldinger i forhold til sine ulike læringsbehov, slik at hver elev og lærling stimuleres til høyest mulig måloppnåelse ut fra sine forutsetninger. Slik er vurdering et sentralt element for å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. HVORDAN SKAL VI FÅ TIL DETTE? 2009 Dag Sørmo

å øve aktiviteter og reflektere over dem Hva er kompetanse? å øve aktiviteter og reflektere over dem noe du viser, kunnskap er noe du har, noe du kan noe du ikke mister, du kan stadig øve den opp gjennom nye handlinger noe du møter i forbindelse med utfordringer 2009 Dag Sørmo

10 veiledende prinsipp for å tilrettelegge for vurdering FOR læring i klasserommet 1. Planlegge for læring ikke aktivitet 6. Gi elevene mulighet til å få eierskap over egen læring. 2. Bruk tydelige mål 7. Aktiver elevene som læringsressurs for hverandre. 3. Bruk kjennetegn som viser vei 8. Finn bevis på læring. 4. Still spørsmål som fremmer refleksjon 9. Bruk bevisene til å tilpasse opplæringen. 5. Gi konstruktive tilbakemeldinger 10. Involver hjemmet. (Trude Slemmen, 2009) 2009 Dag Sørmo

Huske 2. Forstå 3. Bruke NIVÅ FERDIGHETER SPØRREORD Å gjengi informasjon Hva, hvem, hvor, når…. 2. Forstå Å forklare med egne ord, vise, velge eksempler, disponere stoff Hva, hvem, hvor når og hvordan 3. Bruke Å demonstrere, dramatisere, illustrere på nye kreative måter Hva, hvem, hvor, når, hvordan, berører hvorfor. 4. Analysere Å dele opp i undertema og sammenligne. Undersøke hypoteser. Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor. ”Hvordan henger det sammen at…” 5. Vurdere Å argumentere, forsvare, bedømme Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men mer omfattende svar, mer personlig tenkning, selv-relatering. 6. Konkludere Å sammenligne med egne erfaringer og oppfatninger, drøfte, bedømme trekke slutninger og beslutte. Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men fyldigere svar, personlig-kritisk tenkning, velge retning. 2009 Dag Sørmo

Kunnskaper Forståelse Kompetanse Holdninger Ferdigheter Hva er kompetanse? Kunnskaper Forståelse Kompetanse Holdninger Ferdigheter Kilde: Roald Jensen 2009 Dag Sørmo

2009 Dag Sørmo

Refleksjon… Jeg tenker….? Jeg sier …..? Jeg drømmer om…? 2009 Dag Sørmo