Å skrive en sakpreget tekst

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Advertisements

Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
Et hjelpemiddel for å lage litteraturlister/kildelister.
Fra ord til liv Mars 2011.
Rett på sak.
Retorikk og tekstanalyse
Fra Ord til liv November 2009 “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike” (Mt 19,24).
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 17-18
H.Høie/N.Dolve april 2005 Oppgaveløsning i pedagogikk
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Oppgaveløsning Metode og tilnærming.
En innføring i spillet: Dobbeltkrig – Grønn
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Retorikk og tekstanalyse
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
Hva det handler om i dag Litt fremover Noen enkle regler for skriving
Seminar fagartikkel Pedagogikk uke 1 AU1.
Hvordan skrive en god utredning?
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Muntlige presentasjoner
Kunsten å skrive pressemeldinger og pressenotat
Prosjekt og forskningsrapport
Hvordan henviser til kildene som er brukt?
Essay er en skriftlig sjanger.
Skriveprosessen – …fra tanke i hodet til tekst i skriveboka…
Elevforsk: saktekster, argumentasjon
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
10 regler for å skrive for web
Resonnerende tekst.
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Å skrive akademisk Formelle krav.
Argumenterende tekster
Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Wikipediaprosjektet 2. seminar – 6. okt
Norsk Mål for timen: Arbeidsoppgaver:
Arbeiderpartiet.no HUSBESØK PÅ 1 – Valgkamp ansikt til ansikt.
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Politisk påvirkning.
Tekstlingvistikk Astrid Granly
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Tekst- og sjangerteori Astrid Granly
Tekstlingvistikk Astrid Granly
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Skriverammer og stillasbygging i historiefaget
Seminar 1: EXFAC august Opplegget De første fire seminarene vil konsentreres om pensum. Her vil vi forsøke å nærme oss det teoretiske ved.
Hvordan skrive en oppgave: Innledning: skrives helt til slutt.- hva skal jeg gjøre. Problemstilling: Hva skal jeg undersøke og kanskje litt om hvorfor;
Argumenterende tekster
Å drøfte Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Diskusjonen skal foregå med argumenter. Gå alltid fra det generelle til det spesielle. Et argument er.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
| Å argumentere å skrive argumenterende tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saken. Se en film, let på Internett, les i aviser, fagbøker.
En verden i endring Tentamensoppgaver vår 2017
Tittel på prosjektet Evt. undertittel/problemstilling
Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?
Artikkel.
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Tittel på prosjektet Evt. undertittel/problemstilling
Hvordan bygge opp en fagtekst?
Fordypningsoppgave Håkon Swensen 5. mars 2014
Gjør greie for nasjonalromantiske trekk
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Å skrive en sakpreget tekst Hvordan?

Resonnerende tekst Informerer om en sak og drøfter en påstand Å drøfte vil si å bruke saklige argumenter og diskutere med seg selv Å se en sak fra flere sider Gjennom drøftinga kommer du fram til en konklusjon Når du drøfter, holder du følelsene dine for deg selv. Ingen tomprat.

Klassens påstander. For mobiltelefon: - Sistemann som får er en taper - Lettere å få tak i hverandre - Må stole på hverandre - Holde seg oppdatert - Kjappere kontakt

Klassens påstander Imot mobiltelefon: - Spill kan føre til kostnader - Stråling - Enkel å ødelegge, det gir kostnader - Kan bli mindre sosial - Kan bli avhengig - Kan bli ringt opp av fæle personer - Lettere å bli mobbet - Lettere å mobbe

Disposisjon Skriv ned alle tankene og punktene du vil ha med. Bruk læringsverktøy: VØL skjema, tankekart. Ordne momentene i riktig rekkefølge. Hva hører sammen?

Tittel / overskrift Inngangen til teksten, den kan avgjøre om artikkelen din blir lest eller ikke! Kan være i form av et spørsmål F. eks.: Er det egentlig nødvendig at alle barn i dag har en mobiltelefon? Spissformulering. Det viktigste kommer først. F. eks.: Foreldrene burde vente til barna er 10 år før de får en mobiltelefon.

Innledning Innledningen forteller, sammen med tittelen, hva teksten din handler om. Informerer kort om bakgrunnen til teksten. Ved spørsmål i tittel: De fleste barn i dag har en egen mobiltelefon. Mobiltelefon kan brukes til så mangt. Har foreldre tenkt godt over om barna sine trenger en egen mobiltelefon? Ved spissformulering: De fleste barn i dag har en egen mobiltelefon, men mange foreldrene har ikke tenkt over de enorme kostnadene det kan føre med seg. (her roper du konklusjonen i innledningen)

Hoveddel Her drøfter du påstanden som er i innledningen. Argumentene må være riktige og viktige. Lag avsnitt, gjerne med overskrift. (Hvilke lærebøker bruker slike deloverskrifter?) Oppgir kilder hvis du henter opplysninger fra andre medier. (mer om kilder senere)

Avslutning Her oppsummerer du drøftingen. Du kan gjerne ta med din egen mening. Husk at du skal begrunne det du mener! Avslutningen er alltid en konklusjon, dermed skal det ikke komme fram noen nye momenter (påstander) i denne.

Ordvalg For å vise til disposisjon: Først, for det første, for det andre, videre , på den ene siden, på den andre siden. Vise til tankegang: Altså, nettopp, bare, vel, også, for øvrig, sikkert, ikke, slik, på denne måten. Vise til eksempler: For eksempel, i tillegg, dessuten, samtidig, derfor, likevel, for, dermed, forresten. Språklige forsterkere: Alltid, uten tvil, absolutt, helt sikkert, aldri. (vær forsiktig med disse!)

Mer ordvalg Språklige dempere: trolig, kanskje, av og til, sannsynligvis, iblant, enkelte ganger. (disse hjelper deg med å ikke skrive mer enn det du har dekning for) Tekstbindingsord: At, som, hva, hvor, hvordan, fordi, siden, ettersom, når, da, enda, selv om, om , for at, slik at, hvis, dersom, i tilfelle, mens, så, tvert imot, til tross for, eller, etterpå.