Fagbøker for barn Anne.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helgekurs Spill Bridge 1 på en helg Opplegg utviklet av: Sven-Olai Høyland.
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
22 tips for den faglitterære forfatteren
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Retorikk og tekstanalyse
Bokanmeldelser..
Våre presentasjoner Jón Steinar Guðmundsson Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk NTNU Februar 2009.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
EPISK DIKTNING inkl novelle
Barnelitteraturen som sjanger?
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Læreplanen i eldre historie
Roman- og novelleanalyse
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Rapport - bedrift Sammendrag Innholdsfortegnelse
Om å skrive om litterære tekster
«Samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og familier»: Hvem, hvordan og hvorfor? Hans A. Hauge Høgskolen i Telemark.
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Om å skrive om litterære tekster
Hvordan skrive en god utredning?
BESKRIVELSE, FORKLARING OG FORSTÅELSE
Muntlige presentasjoner
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
ASVL’s Vinterkonferanse 2010
SPINN Lærebok ● Arbeidsbok ● Elevnettsted ● Lærernettsted ● Ressursbok for læreren.
Kapittel 2: Episk diktning
PORTEFOLIO Ekrom skole.
HAMAR NATURSKOLE EN KOMMUNAL NATURSKOLE OG EN DEL AV GRUNNSKOLEN I HAMAR NATUR – MILJØ – FRILUFTSLIV 6500 ELEVER PR ÅR = 300 SKOLEKLASSER/- GRUPPER 1.
Kvalitative og kvantitative metoder
Resonnerende tekst.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
Fortelling Novelle Roman
FORELDREMØTE 1. KLASSE 11. MARS 2015.
Norsk Mål for timen: Arbeidsoppgaver:
Strukturell analyse -a short introduction
LESEARBEID Elevene kan bruke disse kortene i selvstendig lesearbeid på skolen. Kortene er delt opp i før, under og etterarbeid. Lærer kan også bruke kortene.
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Elevtekster LUT
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Skriverammer og stillasbygging i historiefaget
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
Panorama Vg2 Basis Lesing Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.
Å bruke og vurdere kilder  T: hvor troverdig er kilden?  O: Hvor objektiv er kilden?  N: Hvor nøyaktig er kilden?  E: Hvordan egner kilden seg til.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
Elevtekster – sakprosa og litt om fortellingen også… LUT
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
PowerPoint……eller ikke ?. En presentasjon er en bildefortelling Nina Johansen.
Les meg- Litteraturformidling Ragnhild My Ragnhild Malfang Født i 75 Samboer Mor til 3 på 21, 19, og 1 Har jobbet i skolebibliotek, som barne- og.
Lærebokteksten 9. April Lærebokanalyse i mappeoppgaven – mange relevante spørsmål:  Hva kjennetegner framstillingsformen? Er teksten informerende,
Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem. Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger.
Leseprosjekt VG1.
Å skrive noveller.
Presentere en teknisk rapport
En litt forenklet versjon
Tekstseminar Hvor ble det av leken?.
Analysere nyheter
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Gjennomgang før eksamen
Hvordan vi skriver – sjanger Fokus på kapittel 3.2
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

Fagbøker for barn Anne

I dag 14. november Kl 16.00 Søknader ut Kl 16.30 Praktisk norsk Kl 17.15 Skriveøkt med utgangspunkt i Fagbøker for barn Kl 18.00 Fagboktekst/POS Kl 20.00 Takk for i dag!

Innledning sakprosa Fiksjon <-> ikke-fiksjon/sakprosa Sakprosa for voksne <-> sakprosa for barn

Sakprosabøker Lærebøker (primært til skolebruk) Fagbøker (primært for fritid) (faktabøker/temabøker)

Teksttyper Teksttypene i fagbøker for barn kan ofte være mange: Deskripsjoner (Beskrivelser, forklaringer, definisjoner, utgreiinger, presentasjoner ) Narrasjoner (fortellinger el. fortellingselement) Argumentasjoner (påstander og begrunnelser) Dialoger (direkte henvendelse til leseren, undrende spørsmål –hvem stiller spørsmålene?)

Mer om deskripsjon Hvordan organiseres en beskrivende, presenterende tekst for barn? Kategorisering (ovenfra og ned, utenfra og inn,) Konkretisering (eksempel <> generalisering) (kjent til ukjent) Sidestilling (a og b og c og d…) ”Hypertekstualitet”? Multimedialitet?

”Hypertekstualitet”? Hva gjør at man kan sammenlikne komposisjonen i enkelte fagbøker med hypertekststruktur? Mange ulike tekster/teksttyper på same side (faktabokser, bilder, småfortellinger, faktaruter) Ofte en ikke-lineær struktur Legger opp til fragmentert lesing, fritt veivalg

Mer om narrasjon Hvordan brukes fortellinga i fagbøker for barn? Som en gjennomgående fortelling i hele boka (og der fagstoffet er innbakt i fortellinga) Som en gjennomgående fortelling i hele boka (der fortellinga blir brutt av noen sakprosabiter) Enkeltstående fortellinger som ikke henger sammen (annet enn tematisk)

Fortellingen Hva kjennetegner en fortelling?

Margaret Mallett Sakprosa for barn hos Mallet Tradisjonelt: Fiction/non fiction Fortellinger hvor tidsprinsippet rår (fiction) Tekster som er ordnet etter emne/tema (non-fiction) Sakprosa for barn hos Mallet Fortellende (kunnskapsfortellende) Ikke-fortellende, men refererende, f eks oppslagsbøker Ikke-fortellende, men forklarende som ”kunnskapsbøker”

Fagboka –en blandingssjanger Faksjon (Fakta + fiksjon = faksjon) Edutainment Kunnskapsfortellingen

Hva kjennetegner kunnskapsfortellingen? Smalere fokus-ofte med konkretisering, analogier, anekdoter, ”tenk om”, identifikasjonsfigur gjennom teksten, handling i teksten, redundans, adaptasjon, rammefortellingen episke, dramatisk og lyriske elementer

Temaer Nøytrale og ikke-kontroversielle Konkrete temaer Faktaorientert mer enn problematiserende og undrende (?) Temaer i forandring

Uviklingen av fagboka Ca 1900 –eget marked for fagboka pga utbygging av skoler og skolebibliotek Markedsutvikling fra 1970-tallet pga vekst i pedagogisk sektor, bl a barnehageutbygging Fagbøker i skyggen av skønnlitteratur 1996 innkjøpsordning:20 fagbøker i 1550 eks

Fagbok-serier Sakprosabøker for barn, - ofte i serier Mine første oppdagelser Les og lær Vår utrolige verden Barnas faktabøker

Kunnskapsfortellingen Hva slags ordning av stoffet har en bok som denne? Vi følger et barn – i en særskilt tidssekvens - på et særskilt sted – i en bestemt periode Fra det nære miljø til en større verden – deretter mer emneorientert mot perspektiv på geografi, historie og naturvitenskap Fortellingen brukes fordi den passer yngre lesere så godt, men det er samme krav til nøyaktighet

Skrivedag