LANDSKONFERANSEN FOR SOSIALT ARBEID I SOMATISKE SYKEHUS, Oslo

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer.
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Lederskap 2009 Utvikling av relasjonskompetanse Samhandling og suksess Møre og Romsdal fylke Hvilke ferdigheter kreves av relasjonsledere ? Hvordan trene.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Samspill og Samhandling
Arbeidsveiledning som medforfatterskap Drøbak, Beate I. Hovland, Lovisenberg diakonale høgskole.
- felles forståelse av hva dialogen handler om - det vi samarbeider om er håndterbart for alle parter - dialogen er meningsfull for alle parter Samarbeidets.
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
SOSIALT ARBEID FRA PRAKTISK ARBEID TIL UNIVERSITETSDISIPLIN?
Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!?
- roller og forventinger
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Noen illustrasjoner til Svebaks foredrag (NB
TRAUMATISERING OG SEKUNDÆRTRAUMATISERING I ARBEIDET
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Om tvang... Sett fra fastlegens ståsted
RME Nasjonal Konferanse
LÆRING Grunnleggende prosesser
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Aktivitet på Mestringssenteret
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Rolighetsmoen barnehage
Undervisning om Joyce Travelbee
Goffman, Garfinkel og Giddens
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Å samtale så barn lytter, og snakker Haldor Øvreeide
FLERKULTURELL OG NYRETRANSPLANTERT - sykepleierens kulturelle kompetanse Riitta Hakola sykepleier.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Likeverdige tjenester i praksis
Samhandling og kommunikasjon
Kulturteori
"God bagasje på livets reise."
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Lek og Læring i barnehagen
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Litterær antropologi HIS2132 Høst sept
Kvalitative forskningsmetoder
Tidlig psykologisk antropologi:
Sted/rom SGO 4000 – høst 2007 Per Gunnar Røe. Idéhistoriske romoppfatninger Det statiske, absolutte rom (Aristoteles) Det geometriske rom (Newton) Det.
Prieur og Identitet Mattias Øhra 2008.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Daniel Stern`s Teori.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Små barns vänskap - några utmaningar och dilemman Nationell familjecentralskonferens Svenska Mässan i Göteborg Anne Greve.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
«Sosialt arbeid – hva handler det om?»
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Verdier Ikke fem punkter på en lapp, men det som kjennetegner livet og hvordan det leves. Utfordres eller befestes av vår etikk. Ofte ser vi at gode verdier.
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen (nivå III)
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Pedagogisk dokumentasjon
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Tidlig psykologisk antropologi:
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

LANDSKONFERANSEN FOR SOSIALT ARBEID I SOMATISKE SYKEHUS, Oslo 20.09.12 Å være medforfatter til en annens livsfortelling – betingelser, farer og muligheter LANDSKONFERANSEN FOR SOSIALT ARBEID I SOMATISKE SYKEHUS, Oslo 20.09.12 Beate Indrebø Hovland

Narrativ etikk Holder sammen mange og ulike aspekter av betydning for menneskers handlingsliv Kroppslig utrustning og opplevelser, kognisjon og følelser Relasjoner og samspill Fysiske omgivelser og sosial organisering Kulturens fortellinger/fortolkninger/rammeverk (språkliggjøring/kategorisering) Et utgangspunkt: Det fins viktige fellestrekk mellom den måten litterære fortellinger og menneskers livshistorier konstrueres og gis mening på

Profesjonell praksis og det narrative Profesjonell praksis har alltid forholdt seg til det narrative Den historien de involverte har med seg Det som utspiller seg i selve møtet Veien videre Helseproblemer og livskriser påvirker livsfortellingen og selvforståelsen Brudd i forløpet, manglende sammenheng, misforhold mellom kroppslige opplevelser og fortolkning, begrensninger «My story is broken, can you help me fix it?» (H.Brody 1994) Profesjonelle får ofte rollen som medforfatter til andres livsfortelling

Hvordan blir vi dem vi blir? Levde fortellinger har sentrale fellestrekk med litterære fortellinger Seleksjon, konstruksjon og kontekst ”Et liv er ikke det som har hendt et menneske, men hva en husker, og hvordan en husker det” (G.G.Marquez) En livshistorie: En selektert personlig historie («krøniken») + fortolkningen av denne historien Vi er vår livshistorie

Hvordan blir vi dem vi blir? Hva påvirker seleksjonen? Betydningsfulle hendelser Emosjonelt ladede Tolket som betydningsfulle av nære andre/kulturen Livsfaser og livsprosjekt Konstruksjonens begrensninger Kroppens opplevelser Tilgjengelige fortolkninger Personlig identitet: En forhandling mellom egen og andres forståelse av en selv En forhandling mellom kroppslige opplevelser og kulturelle fortolkninger/fortellinger

Hvordan blir vi dem vi blir? Forskjellige samfunn og (sub)kulturer gir forskjellige fortolkninger av en krønike Hvilke dominerende fortellinger/bilder/forestillinger om det meningsfylte, gode, verdige og ønskelige liv fins tilgjengelig i vår kultur? Både det som skjer mennesker (fysisk/relasjonelt), og fortolkningen av det som skjer, kan skape problemer for folk Hvis sykdom og livskriser gjør at mennesker bryter med kulturens idealer, kan de slite med skam i tillegg til byrdene ved det som skjer dem

Noen vilkår for medforfatterskap Medforfatterskap er f.o.f. et allment fenomen Ingen er suveren forfatter til egen livsfortelling Utvikling av en livsfortelling forutsetter aksept for det som fortelles, fra nære andre og kulturen Andres respons har betydning for hvilken rolle enkeltfortellinger tillates å spille Med medforfatterskap følger makt Øker i takt med graden av avhengighet, underlegenhet og utsatthet hos den andre Profesjonelle kan konstruere fortellinger om den andre som fører til uønskede intervensjoner

Noen vilkår for medforfatterskap Vi hører/møter alltid en fortelling i utvalg Livsfortellinger/selvpresentasjoner er alltid et resultat av seleksjon og fortolkning Utvalg og presentasjonsform henger sammen med selvforståelse, forståelsen av de(n) andre og fortolkning av konteksten Hvilket bilde av oss selv kan vi leve med til enhver tid? Det relasjonelle er styrende for innholdet Vi hører/møter alltid en ”virtuell” fortelling Vår egen livsfortelling kan begrense den andres mulighet til å presentere seg selv på egne premisser

Medforfatterskapets farer – krenkelser av den andres verdier og selvforståelse Mistro Vektforskyvning Manglende respons Framprovosering Fordømmelse Fremmed(gjørende) fortolkning Begrensende fortolkninger (reduksjonisme/stereotypisering) Skjematisering Fortielse Manglende oppfølging Misbruk

Medforfatterskapets muligheter Å konstruere den andres livsfortelling Kilder: Fortellingsfragmenter, kroppens fortellinger, nære andres fortellinger Å bevitne, anerkjenne og dele livsfortellinger Integrering av negative hendelser Medisin mot sosial og følelsesmessig isolasjon Hjelp til å fastholde identitet og egenverd Behov for forsoning? («Life review»)

Medforfatterskapets muligheter Nyfortolkning av livsfortellingen Viktig ved selvdestruktive og dysfunksjonelle livsfortellinger «When the mind is locked, relationship is the key» (D.B.Stern) ”Råmaterialet” ligger fast, men fortolkningen kan endres Utforsking og anerkjennelse av den andres opplevelse må gå forut for forslag til alternative fortolkningsmuligheter Arbeid med ”vi-historienes” innflytelse på ”jeg-historien”, motfortellinger og avvikende episoder ”Partners in thought” og ”narrativ frihet” Nyfortolkning kan aldri kompensere for behovet for ytre endringer

Medforfatterskapets muligheter Sammen forfatte en fortsettelse Hvordan er vedkommende kommet «hit»? Hvordan går vi best videre herfra? Imaginær utprøving av alternative fortsettelser Behovet for dialog når flere er involvert med ulike perspektiver Anerkjennelse og utforsking av de ulike perspektivene øker sannsynligheten for en felles fortsettelse som kan aksepteres av alle Når forfatterskapet må overlates til andre Livsfortellingens betydning for vurdering av beslutningskompetanse Hva når det er et misforhold mellom tidligere uttrykte kompetente ønsker og den andres nåværende velferd? ”Når var jeg mest meg selv?” Mennesket er hele sin livshistorie

Viktig kompetanse for å utøve et ansvarlig medforfatterskap Situasjonsforståelse og kontekst- og kultursensitivitet Ingen standardisert tilnærming er mulig Viktige egenskaper og holdninger som: Et mest mulig åpent sinn, raushet Trygghet, mot og tåleevne Ekthet, nysgjerrighet og interesse Konsentrasjon Fleksibilitet Evne og vilje til å knytte bånd Åpenhet for egen endring «Narrativ kompetanse»: Evne til å lese og fortolke en situasjon i lys av den større sammenhengen

For referanser m.m.: Hovland, B.I. (2011) Narrativ etikk og profesjonelt hjelpearbeid. Gyldendal akademisk.