Å samtale så barn lytter, og snakker Haldor Øvreeide

Presentasjon om: "Å samtale så barn lytter, og snakker Haldor Øvreeide"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å samtale så barn lytter, og snakker Haldor Øvreeide
Haldor Øvreeide Institutt for Familie og relasjonsutvikling

2 Å samtale med barn står sentralt når intensjonene i Barnekonvensjonen skal praktiseres Barns evne til kommunikasjon Barns relasjonelle avhengighet er sentrale omdreiningspunkt for å utforme en god samtalepraksis Haldor Øvreeide

3 Skal barnet inviteres inn som deltaker – må det få delta i fortløpende samtaler Haldor Øvreeide

4 Barn reagerer og uttrykker seg først og fremst ut fra hvordan de forstår sin sammenheng Om barn skal kunne ha en kvalifisert mening, eller kunne stille spørsmål ut fra sine erfaringer og sitt utviklingsnivå vil bestemmes av: vår åpenhet og ærlighet - at vi gir barnet informasjon og tilgang til et språk og en beskrivelse av deres verden som de kan bruke til å forme sine uttrykk gjennom Haldor Øvreeide

5 Samtaleformer Krevende samtale – ”nå må du fortelle meg” samtaler. Barnet forventes å tilpasse seg / svare på den voksnes spørsmål og forventninger i kommunikasjonen. Da kan barnets uttrykk blir strategiske og den voksne avgjør troverdigheten vs: Dialogisk samtale – Barnet gis informasjon, frihet og motiveres til å uttrykke seg på egne premisser innenfor en tilpasset ramme. Tema utvikles i gjensidighet mellom voksne og barn. Da kan barnets uttrykk bli autentiske og kan berøre den voksne. Haldor Øvreeide

6 kommunikasjon og omsorg henger sammen.
Barn har medfødt evne både til å kommunisere og å tilknytte seg – de søker medopplevelse og omsorg. Gjennom dialogisk tilstedeværelse og medopplevelse med barnet får vi kjennskap til barnets tiltander og behov. Da kan omsorgen bli presis og barnet blir deltaker sin egen omsorg Når vi skal snakke med barn om viktige spørsmål om deres liv, kan vi gjøre det innenfor disse egenskapene og behovene som barnet uttrykker, og med respekt for den avhengigheten barnet lever under Haldor Øvreeide

7 For Barn er samtale først og fremst
Medopplevelse – opplevelser, erfaringer og behov kan uttrykkes, utvikles og bli gyldige i relasjoner – gjennom deltakelse her og nå, eller gjennom fortelling Det gir barnet bl a: Vitalitet - utvidet perspektiv, forståelse av andre, mestring av seg selv, og tilpasset omsorg Haldor Øvreeide

8 Utviklingsdialogen Intersubjektivitet / medopplevelse / erkjennelse av barnets tilstand Utløser felles ressurser Støtte / ivaretakelse / ny kunnskap tilknytning / lojalitet Haldor Øvreeide

9 Samtalen kan etableres og formes etter Prinsipper fra den Naturlige utviklingsstøttende dialogen
Hvor den voksne: Følger – toner seg inn til barnets psykologiske tilstand – mentaliserer implisitt/eksplisitt Opptrer relevant – utløser (skaper) nysgjerrighet og gir relevant informasjon og struktur Gir subjektplass tid / rom og anerkjennelse – barnet gis mulighet til reaksjon og selvorganisering Samregulerer – skaper rytme – turtaking mellom to subjekt Tar ledelse – viser ansvar og omsorgsintensjoner som voksen – tar en hierarkisk tilpasset posisjon Haldor Øvreeide

10 En dialogisk samtale foregår alltid i et levd øyeblikk Som trenger tid Har emosjonalitet og oppmerksomhetsområde(r) påvirkes utenfra - ikke minst av andre relasjoner (3. ansikt) og innenfra - aktiverer assosiasjoner skifter – vokser og avtar for å erstattes ved at et nye øyeblikk vokser fram Har struktur samtidig som det er rom for spontanitet og brudd som kan følges Haldor Øvreeide

11 Barns spørsmål med økende alder
Identitet / selvstendig verdi 12 – Realisme/orden – 13 Moral /skyld, skam, rettferdighet Forklaring / årsak og perspektiv Konkret beskrevet erfaring Haldor Øvreeide

12 forsøksvise beskrivelser som er tilpasset barnets utviklingsnivå, gir barnet en plattform å presentere seg selv ut fra Spontane, autentiske uttrykk kan da oppstå, Spørsmål kan da bli overflødige Haldor Øvreeide

13 Barneperspektivet bør inkludere Barnets perspektiv
Barneperspektivet er å ta et ansvarlig, voksent perspektiv på barnets situasjon og behov, med de utfordringene som er aktuelle. Barnet må informeres og samtales med om dette, slik at det kan gi sin reaksjon og opplevelse ut fra sin erfaring, hvordan det forstår sine behov, og ut fra den beskrivelsen vi voksne gir. Da kan barnets perspektiv kunne påvirke og endre de voksnes barneperspektiv – slik at det gir en mer ansvarlig forvaltning av barnets situasjon med optimal omsorg og deltakelse for barnet. Haldor Øvreeide

14 Den voksnes tredelte perspektiv
Haldor Øvreeide

15 Barnets psykologiske og fysiske avhengighet gjør individualsamtalen til en begrenset samtaleform.
Vi må forstå barnets situasjon ut fra ansvaret som følger av avhengighet og voksnes makt Barnets avhengighet tilsier at samtalen med barnet bør være sammen med en voksen som er ansvarlig for barnet i dets daglige liv Haldor Øvreeide

16 Triangulering av samtalen Hjelper /utreder Omsorgsperson optimaliseres tillater og informerer Barnesamtalen relasjonen anerkjennes som viktig Barn Haldor Øvreeide

17 Enhver samtale skaper en fortelling
Det finnes både gode og dårlige fortellinger om vanskelige livsforhold Haldor Øvreeide

18 Den gode for fortellingen som skapes i samtalen skal:
Fange inn barnets opplevelse, erfaring og behov og gi det gyldighet Beskrive barnets sammenheng Styrke barnets selvrespekt Lede barnet videre gjennom optimale voksne beslutninger for barnet Haldor Øvreeide

19 Etter konferansen: Har jeg samtalt med barnet i de sakene jeg har ansvar i ? Hvordan snakket jeg med barnet ? Hva fikk barnet ut av samtalen ? Hvem samtalte jeg med barnet sammen med ? Haldor Øvreeide

20 Til å lese Barne- og likestillingsdepartementet (2009). Snakk med meg. En veileder om å snakke med barn i barnevernet (Hefte og DVD. Publikasjonskode Q-1156 B) Øvreeide, H. (2009). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. 3. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Haldor Øvreeide