Samspill og Samhandling Eleven skal kunne gjøre rede for den voksnes ansvar i samhandling med barn og unge og drøfte hvordan samspillet mellom barn og voksne kan utvikles
Samspill er usynlig opplevelsen på hvordan det er å være sammen med deg i øyeblikket levende blikk, opplevelse av gjensidighet og hengivenhet opplevelsen av aksept, verdighet og respekt det er et grunnleggende behov å ønske å bli sett
Samhandling felles handling som finner sted i samspillet kroppsspråk vs tale du kan ikke ta ansvar for andres følelser, men for dine handlinger bekreftende samtale og handlinger anerkjennelse
Relasjon Usynlige bånd som knytter oss sammen smil, kroppspråk, levende blikk og måten du gjør det hyggelig rundt deg på utvikler gode ralasjoner Barna er avhengig av at du støtter dem i deres relasjonsbygging og viser den ekte interesse. vi henter vår styrke og vår mennesklighet fra relasjoner som vi har til andre hvordan barnet opplever seg selv og møte med deg virker inn på utviklingen av selvforståelsen og identiteten
Relasjonskompetanse forholde seg til seg selv forholde seg til andre en må tåle den andres annerledeshet og fortsatt være i relasjonen “den viktige andre”
Tilstedeværelses kompetanse orker å stå i en konlikt de har empati de tåler kritikk er følelsesmessig tilgjengelig tåler å være søppelbøtte når andre trenger det de er spontane når det er nødvendig de er avventede til stede
Privat eller profesjonell være seg selv og samtidig være profesjonell selvavgrensing personlig autoritet/ personlig profesjonalitet personlig uten å bli privat erkjenn egne følelser og vær ekte
Speilingsteorien man speiler seg gjennom andre bevisst og ubevisst speiling er viktig for den andres utvikling av selvforståelse og identitet man må tone seg inn på barnets følelsesmessige leie
Turtaking gjennom turtaking og speiling får barn og unge en mulighet til å forstå seg selv turtaking er grunnleggende for samspillet fordi det utvikler gjensdighet og evnen til å dele.