Anerkjennelse og definisjonsmakt

Presentasjon om: "Anerkjennelse og definisjonsmakt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Anerkjennelse og definisjonsmakt
Berit Bae Det interessante i det alminnelige

2

3 Anerkjennelse i et relasjonelt perspektiv Dialektisk relasjonsteori
selvet selvet dialog MEG JEG JEG MEG Den velgende, ansvarlige. Den som forholder seg og tar stilling til Innhold , definisjoner tidligere erfaringer, forventninger Den voksnes grad av selvavgrensning/selvrefleksitet skaper forutsetning for hvor lett barnet får kontakt med hva som er sitt i situasjonen, barnet får mulighet til å avgrense hva han eller hun opplever.

4 Begrepet anerkjennelse forstås på denne måten:
”Jeg anerkjenner deg som et individ med rettigheter, integritet og en separat identitet. Jeg gir deg retten til å ha dine erfaringer og opplevelser. Jeg behøver ikke godta dem som riktige; jeg er simpelthen villig til å la deg ha rett i ditt syn” (Løvlie Schibbye 1984, s.40).

5 Definisjon En grunnleggende holdning som innebærer at den andre ser deg som atskilt med rettigheter over egne opplevelser, som en person som er forståelig og aktverdig. Den andre er autoritet i forhold til sin opplevelse. (Bae 1996 s. 148)

6 hva handler anerkjennelse om.
An = stå bi være ved. Erkjenne = sannhet – ærlighet – å gå i seg selv. Å gi seg selv lov til å komme nær og bli kjent med det som er. Altså å stå hos eller være lojal/trofast mot det som er nært/kjent Hvem er det som er lojal/trofast mot det som er nært/kjent? En væremåte som er knyttet til holdninger

7 Om avhengighet og definisjonsmakt
Barnet i utvikling strever for å bli anerkjent. Holde angsten for å bli avvist/forlatt og oppslukt under kontroll. Å bli anerkjent av dem vi er avhengig av, handler om psykologisk liv eller død. Omsorgspersoner som barn er avhengig av får definisjonsmakt.

8 definisjonsmakt Brukes på Positiv måte
Tar vare på både tilknytning og avgrensning og skaper selvakseptering og autonomi Brukes på negativ måte Undergraver den andres utvikling og skaper tvil, usikkerhet og manglende autonomi

9 Hva innebærer det for barn
Barns forsøk på å dele sine tanker og opplevelser blir både et håpefullt prosjekt og et vågestykke, fordi de kommuniserer i håp om å bli sett og få seg selv tilbake på en OK måte. Barn er sårbare og avhengige derfor er det også risikabelt for dem. Muligheten for å bli misforstått, avvist, oversett og invadert er alltid til stede.

10 En Anerkjennende holdning gir rom for:
Å uttrykke både likhet og ulikhet, gir mulighet for å vise nærhet og innlevelse, parallelt med å uttrykke avgrensing og forskjellighet.

11 Forståelse og innlevelse
Innebærer at man lytter til har konsentrert fokus på omsorgsmottakeren. Oppmerksomheten er intenst innstilt Man er aktivt til stede. Å få tak i meningen eller intensjonen ut fra det enkelte menneskets perspektiv Ha konsentrert fokus også på metakommunikative signaler

12 2. Bekreftelse Speile Stadfeste Tilbakemelde Kommunisere
at man ser mottakeren Følelsesmessig inntoning på barnets vitalitetsfølelse Fokusert oppmerksomhet

13 Gangen i en lyttesekvens ifølge Schei, Bærheim, Meland (2000:2262).
Ikke-verbalt Kroppsholdning, mimikk, ansiktsutrykk Øyekontakt Nikking, gester Smil, heve øyebrynene Paraverbalt Stillhet, ro, vente Stemmeleie, tonefall Lydnikk: u-umm, oi! å? Andre typer grynt, sukk, stønn Verbalt Spørre ut, forfølge uklare utsagn til klarhet Ekko (gjenta siste ord eller sekvens) Parafrasere (gjengi siste sekvens med egne ord) Gjenspeile følelser (”jeg skjønner at du blir bekymret for dette”)

14 3. Åpenhet – kunne oppgi kontrollen
Innstille seg og la seg ”rive med” på barnas innspill, ønsker og forslag. Tørre å slippe kontrollen for eksempel i lek med barna

15 4. Selvrefleksjon og avgrensning
Skille mellom egne og andres opplevelser Innebærer refleksjon, evnen til å være sitt eget objekt, ha perspektiv på seg selv Skille mellom det som foregår i en selv og i den andre, være avgrenset

16 Romslige kommunikasjonsprosesser
Berit Bae (1997): Innlevelse bekrefter barnet non-verbal kommunikasjon fokuserer oppmerksomheten tolerant til barnets utspill lot seg påvirke av barnet

17 Trange kommunikasjonsprosesser:
Bae opplevelsesmessig fjernhet mismatch til barnets initiativ manglende engasjement vurderende holdning tar for gitt at voksne bestemmer. voksne formidler

18 Forståelse aksept og toleranse Åpne og undrende spørsmål
I dialogprosesser hvor barnet får mulighet til å erfare at egne opplevelser gjelds, antas at den voksne møter barnet med: Følelsesmessig innlevende og lyttende væremåter, fokusert oppmerksomhet Forståelse aksept og toleranse Åpne og undrende spørsmål Interesse inkludert avventende og ikke avbrytende måter å være på Selvrefeksivitet i forhold til å innrømme feil og rette opp interaksjoner hvor barnet ikke blir behandlet som et subjekt med rettigheter i forhold til egen opplevelsesverden

19 Sjansen vil øke for at barn:
Er uttrykksfulle ang egne opplevelser, både lystbetonte og ulystbetonte Sier fra hva de vil og ikke vil, selv om de er forskjellig fra andres intensjoner Kan stille spørsmål, si ifra ved til eller usikkerhet Er i stand til å velge mellom ulike alternativ, greie å bestemme seg Kunne vise interesse og godhet overfor andre Kan ta andres perspektiv, er klar over at andre har sitt perspektiv

20 ANERKJENNELSE ER IKKE NOE DU HAR, MEN NOE DU ER

21 Litteratur Bae, Berit (1997): Det interessante i det alminnelige
Bae, B, Waalstad J.E, (1992). Erkjennelse og anerkjennelse, (red). Universitetsforlaget Bae, B(2004)Dialoger mellom førskolelærer og barn- en beskrivende og fortolkende studie. Avhandling til graden Dr Philos HiO Schibbye, Anne Lise Løvlie (1988): Familien: tvang og mulighet – om samspill og behandling. Tholin, Kristin Rydjord (2003): Etisk omsorg i barnehage og skole