Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver Demokratiske ferdigheter Teoretisk belysning PISA, Thinking skills, Bloom, RAV, Civic, ICCS 2009 Empirisk belysning ICCS 2009 Drøftingsplan

Mål for artikkelen Artikkelen vil presentere, drøfte og argumentere for betydningen av ferdighetstrening som del av byggingen av den demokratiske kompetansen i skolen Artikkelen vil skissere en strategi og et progresjonsløp for innøving av sentrale ferdigheter avveid i forhold til aktuell teori og nyhøstet empiri

Demokratisk kompetanse Legitimeringen finnes i - formålsparagrafen - prinsippene Kunnskapsløftet (K06) - generell del av Læreplanen i Kunnskapsløftet (LK06) - sentrale læreplaner – særlig: Læreplanen i samfunnsfag og Læreplanen i elevrådsarbeid

Fellesskapsorientering Demokratidannelse Arbeidslivsorientering Yrkesdannelse Allmenn orientering Allmenndannelse Individorientering Personlighetsdannelse

Demokratisk kompetanse En bred opplæring til demokratisk bevissthet og beredskap kan uttrykkes som elementer knyttet til om, med og til-perspektiver: Om-perspektivet: læring om hvordan det demokratiske samfunnet er bygd opp Med-perspektivet: praktisere medvirkning i skolehverdagen; få deltakerdemokratisk erfaring. Begge støtter seg på Til-perspektivet: læring til demokratiske forståelse gjennomn utviklingen av demokratiske holdninger og demokratiske ferdigheter

Demokratiske ferdigheter Kan grovt sett deles inn i tenkeferdigheter og sosiale ferdigheter/handlingsferdigheter Sentrale tenkeferdigheter - evne til å oppfatte, anvende og vurdere informasjon - evne til å tolke, resonnere, argumentere, løse problemer - evne til å vurdere, trekke konklusjoner og ta beslutninger Sentrale sosiale ferdigheter/handlingsferdigheter - evne til å lytte, tale, samtale, framlegge, samarbeide, mestre konflikter, bygge kompromisser.

Teoretisk belysning Blooms-taksonomi RAV-tenkingen PISA Thinking skills-bevegelsene Civic-studien 1999 – 2001 ICCS 2009

Blooms kognitive modell: Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Redegjørelse/Forståelse Gjengivelse

Blooms kognitive klassifiseringssystem Begrunnelse behov for et system for å klassifisere utfordringer i læreplaner, undervisning, tester og prøver. behov for et system som lettet kommunikasjonen innad i skolen (elever og lærere) og utad (foreldre)

Klassifiseringsystemet er hierarkisk Eleven mestrer de lavere nivåene på høyere nivåer Kunnskap Eleven husker spesifikke fakta – hendelser, størrelser, fenomener – organiserer informasjon Redegjørelse (forståelse) Eleven kan beskrive – også med egne ord – det som er lært Anvendelse Eleven kan ta i bruk det lærte – for eksempel prinsipper, regler – i løsning av andre problemer.

Analyse Eleven viser dyktighet i å dele opp eller bryte ned helheter – og forstår sammenhengen mellom dem Syntese Eleven viser dyktighet i å sette sammen deler eller elementer slik at de danner en helhet Evaluering/vurdering Eleven viser dyktighet i å foreta ulike typer avveininger og vurderinger

Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet i K06 KOMPETANSENIVÅ Lavt Middels Høyt KOMPETANSEKRAV Reproduksjon gjengivelse Anvendelse, bruk Vurdering, analyse drøfting

Reproduksjon Eleven skal kunne gjenkjenne eller gjengi i den form det er lært. Læreren spør eleven om å beskrive, gjengi, presentere (enkelt), regne opp eller gjøre rede for. Eleven skal kunne gjengi i annen form og tolke enkle symboler (kart)

Anvendelse Eleven skal kunne bruke kunnskapen i nye situasjoner. Læreren kan spørre eleven om å avlese, bruke, demonstrere, beregne, identifisere, klassifisere, skille ut, sammenligne – men også gjøre rede for, presentere når innholdet er mer komplekst.

Vurdering og analyse Eleven skal kunne sette sammen kunnskapen og deler av den til nye helheter, mønstre, konklusjoner. Læreren bør be eleven diskutere, drøfte,, ta stilling til, trekke slutninger, bedømme, kritisere, skille mellom, produsere.

Generelle tenkeferdigheter - PISA Hente ut informasjon fra en tekst (retrieve information) Enkeltinformasjon fra en tekst Tolke en tekst (develop an intepretaion) Dokumentere utvidet forståelse. Sammenholde ulike opplysninger og gjøre rede for sammenheng. Finne fram til detaljer som symboliserer eller representerer større deler av teksten – helheten. Trekke slutninger. Reflektere over innholdet i en tekst (reflect on the content) Her skal teksten, egne tanker, kunnskaper, eller erfaringer tas i bruk. Hva synes du om det som står i denne artikkelen? Vise forståelse for hva en tekst handler om (form a broad understanding) Hva handler en tekst om generelt? Lese i et makroperspektiv – hva er hovedpoenget i teksten?

Thinking skills – United Kingdom Begrepsutvikling Klassifisering Aktiv lytting Håndtere informasjon Fakta – meninger Anvendelse av kunnskap. Årsak - virkning

Teaching Thinking Skills – USA 1 Tenkeferdigheter og resonnerende prosesser Sammenligne – størst, minst etc. Klassifisere – hva hører sammen? Indusere – hvilke konklusjoner kan vi trekke av presenterte fakta Dedusere – styrer spesielle forhold? Vil bestemte ting skje på grunn av dette? Feilanalyse – finnes det feil i resonnementet eller prosessen. Konstruktiv støtte – forsvar av et standpunkt eller en posisjon. Abstrahere – hva ligger under. Hvilket tema dreier dette seg om? Analysere perspektiver – hvilke forskjellige syn eller svar finnes på et spørsmål?

Teaching Thinking Skills – USA 2 Bruke kunnskap meningsfullt Ta beslutninger Løse problemer Utforskende spørsmål Intervensjon – kan eller bør noe gjøres Gjøre undersøkelser - historiske - som prosjekt - knyttet til konsept eller teori http://edservices.aea7.k12.ia.us/framework/thinking/

Tenkeferdigheter – Civic-kategorier Tolke budskap i tekst – lese, resonnere, vurdere Tolke budskap i tegninger – lese, resonnere, vurdere Skille fakta fra meninger Analysere og/eller resonnere - anvende tilleggskunnskap – trekke slutninger Sterkt i slekt med kategoriene i PISA undersøkelsen – men mer samfunnsfaglige

Tenkeferdigheter – ICCS-kategorier Under overskriften resonnering og analyse struktureres ferdighetene i 8 punkter: - Fortolke informasjon - Relatere - Rettferdigjøre - argumentere - Integrere - Generalisere - Evaluere / vurdere - Løse problemer - Lage hypoteser

Ferdigheter/kunnskap knyttet til nivåer i demokratiforståelse - 1 - viser kjennskap til, binder sammen, ser forbindelser, ser betydningen av På nivå 1 kan eleven for eksempel: - se sammenhengen mellom pressefrihet og muligheten for å bringe fram korrekt informasjon - vise at lovbrudd (i noen land) kan føre til lovbryterne mister stemmeretten - vise at hemmelige valg er til fordel for valgfriheten

Ferdigheter/kunnskap knyttet til nivåer i demokratiforståelse - 2 - vise kjennskap til og anvendelse av, bruke eksempler til å beskrive og illustrere, trekke generelle slutninger, vise forståelse for, kan generalisere På nivå 2 kan elever for eksempel: - gi grunner til frivillig stemmegivning på basis av politisk ytringsfrihet - slå fast at informerte borgere er bedre i stand til å gjøre gode valg når de stemmer

Ferdigheter/kunnskap knyttet til nivåer i demokratiforståelse - 3 - vise sammenhenger mellom mer komplekse forhold, vise helheter, gi grunner for og vurdere standpunkter og ordninger, vurdere forløp og eksemplifisere enkle hypoteser. På nivå 3 kan elever for eksempel: - definere de viktigste trekkene ved en fri markedsøkonomi - se forbindelse mellom positiv diskriminering og likhet og inkludering

Ferdigheter/kunnskap knyttet til nivåer i demokratiforståelse - 4 - formulere presise og detaljerte hypoteser, demonstrere strategisk tenkning, gi flersidige og relevante grunner for komplekse samfunnsordninger. På nivå 4 kan eleven for eksempel: - foreslå virkemidler som kan være til fordel for offentlig meningsutveksling og debatt. - gi grunner til støtte for velferdsordninger til folk som har behov for det

Empirisk belysning 1 ICCS 2009 (International Civic and Citizenship Education Study) 6000 norske elever har i april 2009 besvart vel 80 kognitive flervalgsoppgaver og åpne oppgaver Utvalget er fordelt med en halvpart på 8.trinn (13/14 år) og en halvpart på 9. trinn (14/15 år) Omfattende bakgrunnsdata knyttet til familie, interesser, meninger, oppfatninger, holdninger og handlingsprofil

Empirisk belysning 2 Dataene gir mulighet for å identifisere og analysere utvikling og mulig læring i den sterke intellektuelle utviklingsperioden fra 13-15 år. Dataene gir mulighet for å registrere og analysere forskjeller knyttet til alder og bakgrunn. Dataene kan brukes til å understøtte strategivalg for en mer bevisst ferdighetsopplæring.

Drøftingsplan Hvilke oppfatninger og avgrensninger kan vi lese i de forskjellige ferdighetsregimene? Hvilke teoriske fellestrekk finnes innenfor de forskjellige ferdighetsregimene? Hvordan matcher fellestrekkene ICCS-konseptet og ambisjonen i den norske skolen? Hvordan passer ferdighetsfunnene i ICCS 2009 med ambisjon, fellestrekk og eget konsept? Hvilken strategi og hvilken opplæringsprogresjon peker den teoretiske analysen og analysen av empirien inn mot - for trening i og læring av demokratiske ferdigheter?