Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Høyring om retten til nødvendig rådgjeving og kompetanse for rådgjevarar. FRIST 1.NOVEMBER Forskriftsendringar: Retten til nødvendig rådgjeving (forskrift.
Advertisements

Senter for yrkesrettleiing i Hordaland.
Karriereveiledning – startkurs nye
Eksamensoppmelding for elever og privatister
---->Bedre gjennomføring?
Minoritetsspråklige søkere
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Utvikling av partnerskapene i relasjon til faget utdanningsvalg Bente Volder, regionkoordinator for Nordre Sunnmøre.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Velkommen til kurs i karriereveiledning
Forslag til ny vurderingsforskrift
KARRIEREPLAN SVOLVÆR BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 2006/07
Sladrehank skal selv ha bank – eller?
Prosjekt til fordypning - samarbeid skole- arbeidsliv
Sosialpedagogiske styringssignaler:
Ansvar og prosesser i skolen
Hva skal til for å gi ungdom og voksne et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg? Rådgiving og karrièreveiledning.
KOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2014
Doble bachelorgrader – formelle krav og muligheter Beth Linde Studie- og forskningsseksjonen.
Karriererettleiing Konferanse v/ Utdanningsdirektoratet Bergen Svein-Erik Fjeld, Opplæringsdirektør Hordaland.
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
Ny forskrift til opplæringsloven § 9-2 Retten til nødvendig rådgiving
Velkommen til rådgiverkonferanse. Partnerskap for karriereveiledning To karrieresentre åpnet i 2008 Koordinatorer i alle regioner Modeller for partnerskap.
MaHa DELT RÅDGJEVING Rådgjevarsamling I Magnus Barfot.
Velkommen! Til Konferanse Tema: Kommunesektoren:Barne og ungdomsarbeiderfaget, barnehagelærer og lærerutdanninga.
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Namsos, april 2013.
1. 2 Programfag til valg på grunnskolen Høring og oppsummering av høringen Bodø Mandag 19. mai 2008 Frode Midtgård.
Innlegg på konferanse, Tromsø,
Startkurs rådgivere 30 min. om Karrieresenter Telemark:30 min. om Karrieresenter Telemark: –Hvem er vi? Organisering –Hovedmål og målgrupper –Ressurs -
Karriereveiledning – startkurs
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
Rådgivertjenestens rolle og mulighet Oppfølging av utsatte grupper Bodø rådgiver Sissel Leet Skeide.
UTDANNINGSVALG i det 13.årige skoleløpet. Hele skolens ansvar! Elev Foresatt Lærer Karriereveileder Rektor Skoleeier Lokalt næringsliv.
”Skolens yrkes- og utdanningsveiledning” - tiltak i St. meld. nr. 16 ( ) …og ingen sto igjen Innlegg på konferanse, Bergen, september.
«Sammen med andre kan jeg se framover»
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
God rådgivning for veien videre i utdanning og arbeidsliv
Herøy vidaregåande skule Avd Herøy Herøy vidaregåande skule Avd Herøy Ligg sentralt plassert. Tett ved: Ligg sentralt plassert. Tett ved: -Herøy.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Opplæringslova.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Karriereveiledning i grupper
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA (YON)
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Delegasjonsreglement
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Miljøkoordinator vgs Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Begrepsavklaring Workshop godkjenning godskriving innpassing jevngodhetsvurdering faglig godkjenning erstatte i utdanningsplan fritak fullt fritak.
Velkommen til informasjonsmøte Eikeli videregående skole.
Velkommen til informasjonsmøte Eikeli videregående skole.
Minoritetsspråklige elevers rettigheter Rådgiversamling 2015 Kari Tormodsvik Temre.
Retten til nødvendig rådgivning. Forankring og Formål Opplæringslova § 9-2 «Elevane har rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilod og yrkesval.
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
s. 1 Rådgivernettverkssamling i Bodø Hvordan ivareta krav til kvalitet i rådgivningstjenesten ?
1 Endringer i barnehageloven Samling for kommunene i Hordaland 13.sept 2016.
SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN
Fagsamling for 1. og 2. trinn nyankomne minoritetsspråklige elever
2-årig masterprogram Energi
Rådgjeving/ utdanningsval
Utskrift av presentasjonen:

Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere

• Endring av forskriften • Anbefalt formell kompetanse –Sikter til hvilken utdannelse rådgiveren bør ha –Dette er anbefalinger –Skoleeier avgjør selv •Anbefalte kompetansekriterier –Sikter til rådgivers kunnskap, ferdigheter og holdninger –Også dette er anbefalinger –Skoleeier som avgjør

Forskriftsendringen • Tar utgangspunkt i opplæringslovens §9-2 –”Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål” • Utfordringer som forslaget tar sikte på å løse: – Tydeliggjøre at eleven har en individuell rett til nødvendig rådgivning –Presisering og tydeliggjøring av innholdet i elevens rett –Felles prinsipper for rådgivning –Formålet med rådgivningsformen –Tydeliggjøre rådgivers oppgaver –Få frem forskjeller og likheter mellom utdannings - og yrkesrådgivere og sosialpedagogiske rådgivere

Oversikt •§22-1 fellesbestemmelse •§22-2 sosialpedagogisk rådgivning •§22-3 utdannings - og yrkesrådgivning •§22-4 skoleeiers ansvar

§ 22-1 Generelt om retten til rådgiving • Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. • Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. • Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. • Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. • For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. • Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.

§ 22-2 Sosialpedagogisk rådgiving • Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. • Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. • Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: - klarleggje problem og omfanget av desse - kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen - finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. • Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. • Det bør vere tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansar utanfor skolen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.

§ 22-3 Utdannings- og yrkesrådgiving • Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. • Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. • Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar.

§ 22-3 (fortsetter) • Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. • Frå 8.– 13. årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. • Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen bør så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnarskap for karriereveiledning.

§ 22-4 Ansvar • Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter § 22-1 til § 22-3, jf. opplæringslova § • Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. • Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande.

kommentarer • Rådgivningen anses å være ”hele skolens oppgave”, der flere enn rådgiver bidrar. • Skoleeier og skolens ledelse er ansvarlig, mens den som gir rådgivning er koordinator, veileder, informant og fagekspert. • Elevens krav vil ikke kunne angis uttømmende og opplistningen av informasjon/ hjelp er kun eksempler på hva som ligger i elevens rett. Her vil det være viktig at skoleeier og rådgivere jobber med å avklare hvilke behov eleven har også utover det som fremgår av ordlyden.

Økonomi • Departementet mener at forslaget ikke vil gi økte utgifter for skoleeier • Skoleeier fikk en ressursøkning til rådgivertjenesten i rev.statsbudsjett Denne er videreført

Anbefalt formell kompetanse: • Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå. • Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. • 30 studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdannings- og yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. • Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en utdannings- og yrkesrådgiver. • I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen.

Anbefalte kompetansekriterier for rådgivere • Basert på elevens rett til nødvendig rådgivning • Anbefalinger i forhold til kunnskaper, ferdigheter og holdninger • Kan brukes av skoleeier ved ansettelse og ifbm kompetanseutvikling • Kan brukes av den enkelte rådgiver ifbm kompetanseutvikling • Felles kompetansekriterier og særskilte kompetansekriterier