KOMMUNIKASJONSTEORETISK E-LÆRING SETT I ET VEILEDNINGS- OG KOMMUNIKASJONSTEORETISK PERSPEKTIV

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET EN UNDERSØKELSE AV PROGRAMMET VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gunn Marit Arnegard Masteroppgave i yrkespedagogikk Høgskolen i Akershus 2007

Hvilken betydning har kommunikasjon og veiledning ansikt – til – ansikt for at effekten av E-læring skal være optimal?

Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling?

virker E-læring motiverende? Hva må til for at E – læring skal være læringsfremmende - og virker E-læring motiverende?

5 APSdeltakere i alderen 32 til 56 år 3 veiledere i alderen 35 til 53 år Representerte 3 bedrifter

”DET HAR JEG IKKE SÅ STOR TRO PÅ - DET MÅ VEILEDNING TIL” (Randi 35, veileder)

:”.....i min alder har du liksom ikke trua lenger.....” (Ole56) Veileder til stede som faglig inspirator og ”veiledende sjef” Ansvar for egen læring betyr ikke å være alene når man lærer Tilpasset veiledning; skreddersydd kommunikasjon

Veileders makt, definisjonsmakt En fagperson har kunnskap som kan definere en deltakers opplevelser og tolke og analysere dette i lys av de teoriene og de begrepene de rår over Hvilke ord velges for å beskrive deltakers opplevelser? Hvordan vurderes deltakerne? Hvordan beskrives deltakerne?

”.....DET DER KUNNE JO JEG OGSÅ SVART – SLIK ER DET JO MED MEG OGSÅ…..” (Eva 32, deltaker)

”………..OG DET VAR GODT Å HØRE PÅ DE ANDRE OGSÅ…….” (Eva 32, deltaker)

gruppebaserte arbeidsmetoder godt å oppleve at flere er i samme situasjon; universalitet Avkrefting av at jeg er ”spesiell”;etablere håp om egen framgang ved å observere andres aktivitet

”.......at andre har nytte av det lille jeg kan......” (Svein 52). Deltakerne vokser på å gi Andres råd og innspill oppfattes som omsorg; viktigere enn selve innholdet Råd fra en gjensidig gruppedeltaker betydde mer enn råd fra veileder

”Det karakteristiske ved veiledning som pedagogisk aktivitet er nærheten, omtanken og det personlige som danner grunnlaget for virksomheten. En veileder lykkes når arbeidet bærer preg av en genuin interesse for andre menneskers ve og vel og toleranse for det uferdige”. (Prestbakmo i Liv Mjelde:2002)

hva er det denne deltakeren skal utvikle? hva slags verktøy har jeg, hva velger jeg – og hvilke konsekvenser kan det bli? hvordan kan jeg best ”se” den enkelte deltaker? hvordan kan jeg best ”favne” den enkelte? hvordan kan jeg best ”utfordre” den enkelte?

”..det må veiledning til…” ”Det er ikke godt nok å få noen til å slå på en PC og tro at noe godt skal finne sted”

”.....E - LÆRING ER KOMMET FOR Å BLI....” E - læring er læring E-læring er læring gjennom praksis en god E-læringsløsning må derfor ivareta både det pedagogiske og det teknologiske teknologien støtter opp under gode læringsprosesser Motivasjon, Aktivitet, Konkretisering, Variasjon, Individualiseringsmulighet, Samarbeid, Evaluering

”. DET ER SØKKANDES MORO Å FÅ TIL NOE NÅR DU ER OVER 50… ”....DET ER SØKKANDES MORO Å FÅ TIL NOE NÅR DU ER OVER 50…!” (Svein52, deltaker) Mestring Motivasjon Mening

”....BARE HØRE, NEI DET VILLE VÆRT KJEDELIG.....” Deltaker er aktiv Bruk av flere sanser fører til økt læring Mange har negative skoleerfaringer; dette er ”noe annet” En lekende tilnærming til læring ”.....er ikke bare å klikke på noe for å bli ferdig” ”…veileder må være kjent med programmet…”

”…HAR IKKE SKREVET ANNET ENN JULEKORT PÅ MANGE ÅR…. …” Veilederne fokuserer på dagboka ”det å skrive” er utfordringen Lite vant til skriftlighet Dårlige skoleopplevelser Skrivesperre Vanskelig å sette ord på egne tanker og følelser

Den sosiale dimensjon Forholdet mellom teknologi og menneske Grenselandet mellom teknologi og pedagogikk Veileder kan verken abdisere eller framstå diffus Tilpasset opplæring = tilpasset veiledning

SUKSESSKRITERIER: Engasjerte og motiverende veiledere Godt sosialt gruppefellesskap Dialog & anerkjennelse Medier kan ikke erstatte menneskelig kontakt

Godt fungerende kommunikasjon er tuftet på en god relasjon Tillit er en bærebjelke i en god relasjon For å lykkes i å bistå den enkelte deltaker, må det å bygge opp et tillitsforhold vies mye plass Veilederrollen er utfordrende Evnen til å snu vansker og problemer til noe positivt er en viktig kvalifikasjon Å lykkes med dette krever en grunnleggende tillit

”….MANGLER TRYGGHET OG TILLIT, HJELPER DETIKKE HVOR MYE DU PRØVER…” (Randi 35) 3 kjennetegn som garanterer en god relasjon: Tillit - vi vil hverandre godt Trygghet – vi kan være åpne mot hverandre og gi ærlige tilbakemeldinger Trivsel – vi trives i hverandres selskap, og liker å jobbe sammen (Jan Spurkeland:1998)

Teknikk og lure knep kan aldri erstatte verdien av en god relasjon. Det finnes ingen snarveier som går utenom det relasjonelle (Røkenes og Hansen:2002)

Veien til arbeidslivet brukes hovedsakelig i APS nyttig også for enkelte deltakere i AB og VTA mest hensiktmessig å vente noen uker før deltakeren blir introdusert til e-læringsprogrammet; varierer fra gruppe til gruppe de som har svært lite eller ingen arbeidserfaring, har mest utbytte av å få litt arbeidstrening og teori før de introduseres for kurset da har deltakeren fått mulighet til å bli kjent med/trygg på de andre deltakerne og veileder, og kan få best mulig utbytte av gruppearbeidet i etterkant av hver modul

de som har lite datatrening får først trening via programmer som Dilla, 55+ og IT-guiden leksjon A oppstart med grundig gjennomgang av hver modul i grupperom med overhead/projektor veileder går igjennom innholdet i kurset, nytteverdien og undervisningsformen deltaker jobber så selvstendig i eget tempo med veileder til stede

i etterkant av hver modul, samles deltakerne til diskusjon og gruppeoppgaver vi har utarbeidet egne gruppeoppgaver som samsvarer med innholdet i hver modul avslutningsvis oppsummeres innholdet i kurset og deltakernes egne erfaringer og tilbakemeldinger