Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet 29. januar 2014 ved Sture Nome

Hva er status for arbeidet med grunnleggende ferdigheter i norsk skole? Evalueringer av LK06 viser: at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært

Hvorfor er lesing viktig? Fordi lesing er en viktig tilgangskompetanse Gjennom å få tilgang til skriving og lesing, som grunnleggende ferdigheter, får elevene tilgang Til det sosiale livet, seg selv og andre, slik dette har blitt etter digitaliseringen av de unges livsverden Til utdanning, som for det meste er basert på læring gjennom lesing, skriving, samtaler eller lytting Til arbeidslivet som i tiltakende grad er basert på tilgang gjennom tekster, lesing eller skriving. Derfor er tilgang til tekst avgjørende for at vi skal si at vi lykkes med opplæringen og derfor er Kunnskapsløftet en literacy-reform

Målet er mer læring gjennom lesing Prinsippene henter vi fra vurdering for læring Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Her kan dere lese mer om underveisvurdering: http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/Underveisvurdering_i_fag_bm.pdf

Hva er leseopplæring visualisert i leselos

Hva er utfordringen? At vi trenger en eksplisitt lese- og skriveopplæring i alle fag og på alle trinn Hvor foregår den eksplisitte lese- og skriveopplæringen etter den første lese- og skriveopplæringen i dag? I norskfaget. Hva er problemet med dette? I hovedsak er problemet at det er skjønnlitterære tekster som tar det meste av plassen i lesing og skriving i grunnskolens norskfag. Det fører til et gap, mellom de teksttypene som dominerer i skolens andre fag og i arbeidslivet, som er sakprosaen. Vi må ha en eksplisitt skrive- og leseundervisning i sakprosa og vi må ha det i alle fag som bruker tekster.

Hva er leseforståelse? Leseforståelse, ifølge leseforskerne bak nasjonale prøver og i testformatene PISA og PIRLS, er ferdigheten å kunne finne informasjon, tolke og reflektere. Der er lesing: Å avkode Å reflektere Å finne informasjon Å tolke Leseforståelse er altså definert som å kunne finne informasjon, tolke og reflektere over tekster. Avkoding er ikke en del av leseforståelse, men det må være med som et nødvendig aspekt ved lesing når vi snakker om hva lesing er… Se for eksempel boksen med opplegg for ulike trinn: Lesing er…

Hva skal vi gjøre i leseopplæringen? Så dette er altså lesing. Her er så underlig. Hvorfor er det slik? Vi må jobbe med alle disse områdene av lesing. Hvordan kan vi gjøre det? Ved å drive en mer eksplisitt leseopplæring Ved å kartlegge alle elevene slik at vi vet hva elevene våre kan og ikke kan Ved å være leselærere i alle fag Ved å jobbe med en bevissthet om hva vi jobber med når vi gjennomfører ulike aktiviteter i klasserommet Vi må jobbe både med avkoding og leseforståelse ved hjelp av lesestrategier Ved å jobbe mer sammenhengende med lesingen og skrivingen gjennom samtaler og skriving om leste tekster.

Materiell til utvikling av leseopplæring i Leselos Her: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_hefte_small.pdf Eller gå på Lesesenteret, Universitetet i Stavanger og finn skjema og det som dere trenger der, eller annet på Lesesenteret sine sider som dere kan bruke for eksempel: http://mediasite01.uis.no/mediasite/Viewer/?peid=1b46a55b2f974a1483c8c5e99a55d9e7 Denne siste er en film om metakognisjon som en sentral del av leseopplæringen. Leselos-skjemaet for 1. til 4. trinn. http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/1._-_4._trinn/article26756-998.html

Målsettingen er å få en mer eksplisitt leseopplæring Gjennom å klarere uttrykke hva som er formålet med leseaktiviteten til elevene. Gjennom å tilby strategier til elevene som de trenger for å lese med bedre utbytte. Strategiene må ha faglig fokus og en forståelse av at det faglige blir tilgjengelig gjennom leseaktiviteten Strategier blir virksomme gjennom modellering og stillasbygging som gradvis erstatter elevinitierte strategier som er internaliserte og tilpasset den enkelte teksten og dens formål

Hva er målet med leseopplæringen? Å fremme elevenes leseforståelse og gi dem bedre utbytte av tekstene som vi bruker på skolen, i livet og i arbeidslivet Hva er leseforståelse: PIRLS, PISA og Nasjonale prøver i lesing måler leseforståelse gjennom å operasjonalisere leseforståelse til å handle om tre delaspekter: Å finne informasjon, å tolke og å reflektere. Men dette kan jo norsklæreren holde på med, sier kanskje dere? Men å lese med forståelse er en faglig aktivitet og å finne informasjon, å tolke og reflektere er noe vi gjør også når vi leser i matematikk. Hvis ikke vi kan lese, kan vi heller ikke lære å løse matmatikkoppgaver, eller lese med utbytte i samfunnsfag, naturfag eller mat og helse. Alle må definere seg som leselærere og legge til rette for at elevene skal kunne lese i fagene våre. Vi må kunne lese alle typer tekster og i alle fag med forståelse Dette er selvsagt noe dere gjør alle sammen, men vi må kunne se at det vi gjør når vi driver faglig lesning er å oppfylle kravene i Kunnskapsløftet, og vi må gjøre det i alle timer, med alle tekster og mye mer systematisk. Men vi må gjøre det på faglig holdbare måter… Slik at elevene lærer mer. Og alle lærerne på skolen må definere dette som sitt oppdrag gjennom hele barnetrinnet.