OBSERVASJON

OBSERVASJON Observasjon er å iaktta det som skjer på en særlig oppmerksom måte. Når vi observerer barn er vi ikke passive tilskuere. Vi påvirker resultatet ved vår blotte tilstedeværelse. Vi er deltakere i vår egen observasjon. Som lærere er vi nødt til å forholde oss til og involvere oss i elevenes situasjon på flere måter. Vi forsøker å finne årsaken til det vi ser. Vi prøver å komme bak overflate. Det krever innlevelse i den enkeltes livssituasjon. Vi må prøve å fange inn informasjon på en saklig måte. Vi må forsøke å redusere feiltolkninger og påvirkning av våre forutinntatte meninger. Men det er ikke problemfritt.

Observatørrollen

OBSERVASJON Observasjon skal gi svar på noen grunnleggende spørsmål: Hva skal til for at eleven kan fungere godt eller bedre? Hva skal til for at eleven skal lære? Hvilke behov har eleven i f t kameratene, de voksne og de fysiske omgivelser? Hvordan er elevens selvoppfatning? Hvordan bærer eleven seg ad med å klare utfordringer?  

Etiske spørsmål: Hva ønsker jeg å fange inn? Hva skal jeg bruke materialet til? Hvem skal se det? Kan det tenkes at noen er imot at jeg observerer?  

Feilkilder: Den viktigste feilkilde er iakttakeren selv. Vi er ikke et objektivt registreringsapparat. Vi kan kun registrere hva vi ser og hører og hva vi subjektivt opplever. Det er viktig å stille spørsmålet? Hvorfor ser vi det vi ser?   Sosiale, psykologiske, fysiske faktorer virker inn. Vi har alle våre blinde pletter og vi ser tilværelsen gjennom bestemte nøkkelhull. Vi tolker det vi ser og hører. Vår opplevelse farges av behov, personlige forutsetninger, erfaringer og av den generelle og helt aktuelle følelsesmessige tilstand. Enhver iakttakelse er selektiv, det ligger i alle beskrivelser en utvelgelse som foretas av iakttakeren. Det er fortolkninger av situasjonen.

Objektivitet må tilstrebes Vi kan ikke erkjenne verden slik den er, men bare slik den er for oss. Bevisstheten er allerede forarbeidet, redusert, satt i sammenheng, ordnet i kategorier, før vi opplever det.  

Observasjonsmetoder: Dagbok/logg/kartleggingsskjemaer Portefølje/Mappe Samtale Intervju Spørreskjema Elevprodukter Video Lydbånd Fotografi Prøver og tester Kollegaobservasjon Sosiometri

Observasjon av/i klassen Bestem fokus i forkant. Velg for eksempel: Organisering og aktivitetsformer Elevdeltakelse Samspill og kommunikasjon i læringsmiljøet Effekter – hvordan virker det?  

OBSERVASJONER KAN VÆRE: Deltakende Ikke-deltakende Systematiske Usystematiske  

Ulike typer observasjoner Systematiske/strukturerte observasjoner - kvantitative, forhåndsbestemte, tilskuerpreget, relativ kortvarige   Usystematiske/Ustrukturerte observasjoner - kvalitative, mer tilfeldig - registrerer det som skjer - kan ofte ikke planlegges på forhånd, åpen, mer langvarig Deltakende observasjon – observatøren er aktivt med i observasjonssituasjonen i situasjonen Ikke-deltakende observasjon - observatøren har en passiv distansert tilskuerrolle

HUSK: Observasjonsmetoden må tilpasses formålet.   Viktig å skille mellom OBSERVASJON og TOLKNING

ELEVOBSERVASJON - enhver form for systematisk samling av informasjon om elever for å bli bedre kjent og forstå dem. Observasjon er et viktig utgangspunkt for tilrettelegging for læring for klassen som helhet og for den enkelte elev.   Mange ulike måter å observere på - tilpasset ulike formål Bruke flere observasjonsmetoder for å skaffe seg mest mulig informasjon - observere over tid - få flere til å observere.

OBSERVASJONSEFFEKTEN  FEILKILDER Kunnskap om observasjon  Erfaring i å observere  Dagsform  Innstilthet  Førsteinntrykk  Sisteinntrykk  Haloeffekten  

OBSERVASJONSMETODER Loggbok  Enkel måte å observere på - usystematisk -skriver ned det viktigste som skjer i den perioden vi observerer. Kan knyttes til individ eller gruppe, ulike sider ved atferd eller virksomhet. God metode for å begynne å observere - vi ønsker å danne oss et bilde av situasjonen.  Beskrive i atferdstermer - hva som faktisk skjer - ikke legge tolkninger i det vi observerer. Tolkning skjer når vi er ferdige med observasjonen. Hva betyr det vi har observert?

Løpende protokoll  Denne metoden har mye til felles med loggbok, men den:  Har en bestemt og planlagt hensikt Det som observeres registreres med en gang Bestemte utvalgte forekomster av atferd registreres Har fokus på objektive beskrivelser Egner seg best til ustrukturerte observasjoner Brukes beskrivende  

HUSK: Dato, tidspunkt på dagen , anvendt tid Sted for observasjon Hvem som deltar i situasjonen (kodet) Beskrivelse av atferden i situasjonen (hva, hvor, med hvem -bruk verb) Lag forkortelser - få med mest mulig Vær nær - men ikke deltakende Ta med "alt" - kan være interessant i ettertid Stopp i observasjoner skal noteres Oppsummering Tolkning

Time-sampling - forhåndsbestemte observasjonsperioder   MINUTTOBSERVASJON Noterer løpende observasjoner over en periode f. eks. 1 min, etter å ha bestemt NÅR vi skal observere. Observasjon Kl. 10.00 10. 20. osv. I denne perioden skal ALT observeres - viktig å få med seg alt - bruker ofte skjema - slipper å renskrive etterpå. Krevende observasjonsform - bundet til klokka.

Aktivitetsskjema   Vi kan bruke forhåndsbestemte observasjonsperioder på mange forskjellige skjema. I et aktivitetsskjema registrerer vi utvalgte aktiviteter for å finne ut hva elevene velger av aktiviteter. Her kan det være interessant å vite HVEM av elevene som er involvert i de ulike aktivitetene. Her kan man senere legge til annen nyttig informasjon - f. eks. om voksne var til stede - situasjonshendelser osv.

OBSERVASJON Kategoriseringsskjema  Her registrerer vi om en bestemt type atferd er tilstede eller ikke.  Graderingsskjema Her registrerer vi graden av en aktivitet eller en egenskap - bruker glideskala. Her kan elevene observeres hver for seg i en periode på for eksempel 2 min -finne gradueringsprofil   Observasjon av utviklingsstatus … f. eks. motorikk.

OBSERVASJON   1. Hva er noen viktige grunner til at vi skal bruke observasjon systematisk i vårt arbeid med barn og unge?  2. Hvorfor mener du at det er viktig å trene på ulike observasjonsteknikker i praksis? Hvilke utfordringer tror du at du kan støte på underveis i observasjonsarbeidet?  3. Hvorfor mener du at samarbeid er viktig når det gjelder observasjon i arbeidet med barn og unge. 4. Hvorfor er det viktig å skaffe seg en helhetsoppfatning av et barn eller en gruppe barn når det gjelder observasjon? Hva vil konsekvensene være hvis vi ikke ser hele situasjonen?