Elsie Brenne, prosjektleder, kst. folkehelsesjef

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Advertisements

Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Ny partnerskapsavtale - Vedtak 1 Fylkestinget Partnerskapsavtale Østfoldhelsa mellom fylkeskommunen og kommunene godkjennes som samarbeidsavtale.
SIO- Folkehelse.
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Hvordan lykkes i det lokale/kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Koordinatormøte
Kretsledermøte 20. mai 2011 Program Kretsledermøtet 2011 Klokken 1600 – 1800: •Åpning og innledning •Regnskap 2010 – budsjett 2011 •Styrets arbeid siden.
B ÆREKRAFTIG R EISELIVSUTVIKLING R EISEMÅLSUTVIKLING • R EISELIVSRÅDGIVNING • B ÆREKRAFTIG R EISELIVSUTVIKLING Fjellturismekonferansen 2012 R EISEMÅLSUTVIKLING.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
8 Det politiske systemet i Norge
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Fagdag for barnehageeiere i Hedmark 10.april 2014
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
Partnerskap om folkehelse i Møre og Romsdal
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Veilederkorpset - Eide kommune Trondheim
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Bakgrunn for KOLS/O2-prosjekt:
Delprosjektets status og framdriftsplan Prosjektleder Hilde Skyvulstad.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Rådgivernettverk fylkesnivå Fauske, 18 – 19. mars 2013 Foto: Peter Hamlin.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE
Styringsgruppemøte Borgøy
VG2 FF - D5/FB - Forslag Drift av fartøy i læreplanen VG2 (337t) Drift av fartøy i læreplanen VG2 (337t) Lokal læreplan utdyper innholdet. Lokal læreplan.
1 Selvorganisert selvhjelp våre helse – ansvar og muligheter.
Inger Christin Torp, leder Opplæring, kultur og helsekomiteen
Bærum kommune Landets 5. største kommune: innbyggere
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
FOLKEHELSE OG PLAN FOLKEHELSEPARTNERSKAPET TRYSIL 12. OG 13. FEBRUAR 2009.
Erfaringsutveksling fra fylkespolitikken - Innledning ved Lars Salvesen Drøfting.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Ny GIV – videre - forventninger til skoleeier og skole Dato Svolvær Foto: Peter Hamlin.
Vannkraft i forhold til Vannforskriften
NTP og RTP - grensesnitt og samspill Alf Daniel Moen fylkesrådsleder.
Tema Rute 465 Mysen-Askim-Sarpsborg
Kulturstrategi for Oppland
NAFOs kompetansetiltak for barnehagene. Tidligere kompetansetiltak  Fra 2005 til 2010 gjennomførte NAFO kompetansetiltak i språkstimulering og flerkulturell.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Ungdomstrinnsmeldinga Motivasjon-mestring-muligheter.
HELHETLIG OPPLÆRINGSLØP- bedre gjennomføring i videregående skole
Regionale forskningsfond
EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1 Hva gjør fylkeskommunen som folkehelseaktør ? Thore Westermoen Fylkesordfører Vest-Agder.
YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA (YON)
Samling for skolenes leder(e) for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø-høringsseminar 11. mai 2014 Orientering om nytt ressurshefte om arbeid mot krenkende.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Ny GIV Hva startet det med ? – krafttak for grunnleggende ferdigheter Opplæringslovens § 13,10.
Gardermoen Klinisk forskning - Arbeidsgiverpolitikk NTF’s tariffkonferanse 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen Richard R. Næss Tannhelsetjenesten.
SAMARBEID/ DIALOG Hvorfor og hvordan? Dato Foto: Peter Hamlin.
Ny organisasjonsmodell og samarbeidsavtale innen rus og psykisk helse mellom Fræna og Eide kommune «SAMMEN OM MESTRING»
Etter at du har satt inn bilde må du høyreklikke på bildet og trykke «send bakerst» REGIONAL PLAN FOR KUNNSKAPSSAMFUNNET.
Fylkesmannens rolle for ungdommen i OT sin målgruppe
Kultur og helse Stiklestad 3. november 2004 Prosjektleder Folk 2
Læringsdialogen legger grunnlaget for neste steg.
Ungdata i folkehelsearbeidet i Vestfold
RULLERING HOVEDPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Utskrift av presentasjonen:

Elsie Brenne, prosjektleder, kst. folkehelsesjef Kriterier for helsefremmende videregående skoler i Østfold Elsie Brenne, prosjektleder, kst. folkehelsesjef

Med helsefremmende skoler forstår Østfold fylkeskommune; skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet.

For å lykkes som helsefremmende skole; Fokus på Systematikk og helhet Forankring i ledelse og gode planer Kunnskap om skolens status Kunnskap om hva som virker Gode tiltak Inkludering i ordinære arbeidsoppgaver Ressurspersoner Gjennomføringsvilje Nytenkning (Prosjekt Helsefremmende skoler, nasjonal og internasjonal litteratur)

Forankring av helsefremmende arbeid; Et sett kriterier for helsefremmende skoler, basert på lovverk, nasjonale og regionale planer og føringer, egne erfaringer Skolene dokumenterer hvordan de oppfyller 70 % av kriteriene. Prosessen viktig Kvalifisering som helsefremmende skole Kjernepunkt; en folkehelsekoordinator på skolen

Parallelt arbeid med kriterier for helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler.

Fylkesrådmannens forslag til vedtak, OKH 23.4.2013; Kriterier for helsefremmende skoler, Østfold fylkeskommune vedtas. Skoler som skal kvalifisere seg som helsefremmende skole må oppfylle minimum 70 % av kriteriene, og de må kunne dokumentere gjennom en søknad hvordan de oppfyller de kriteriene skolen har valgt å kvalifiseres etter. Helsefremmende skoler skal regodkjennes hvert tredje år. Kriterier for helsefremmende skoler i Østfold fylkeskommune revideres i forbindelse med revisjon av «Krafttak for læring» og når nasjonale kriterier for helsefremmende skoler blir gjeldende. Det helhetlige folkehelsearbeidet i videregående skole videreføres av nettverk for helsefremmende skoler. Midler bevilget i fylkestingets budsjettvedtak 6.12.2012 til videreføring av arbeidet med helsefremmende skoler stilles til disposisjon for nettverket i 2013.

Fra prosjekt til drift; Prosjektskolenes kvalifisering og feiring Øvrige skoler inviteres til å starte prosessen Økonomiplanarbeidet Budsjettarbeidet

Strategi for psykisk helsearbeid i vgs Trenger en overordnet strategi innenfor psykisk helsearbeid i Østfold fylkeskommune Tverrfaglig arbeidsgruppe Til behandling i OKH 23.4.2013 Skolene lager sin egen strategi