Vannkraft i forhold til Vannforskriften

Presentasjon om: "Vannkraft i forhold til Vannforskriften"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vannkraft i forhold til Vannforskriften
EUs vanndirektiv → Vannforskriften EUs vanndirektiv → Vannforskriften: Norge er delt inn i 11 vannregioner. Utforming av regionale planer etter PBL som skal sikre god tilstand i alt vann i vannregionene. Skal rulleres hvert 6. år Vannregionmyndighet, som er Vest-Agder fylkeskommune, leder planprosessen hvor det legges vekt på medvirkning fra brukere, myndigheter og interessenter i vassdraga og sjøen. Vannregionutvalg som skal enes om forvaltningsplanens høringsutkast er satt sammen av sektormyndigheter og politikere fra fylke og kommune. Vannregion Agder: 7 vannområder: Grensene følger nedbørsfelt. Utarbeidet tiltaksanalyser i hvert vannområde som er grunnlag for regional vannforvaltningsplan. Regional vannforvaltningsplan: På offentlig høring fra 1. juli til 18. nov Høringskonferanse 18. sept. 2. gangs høring av forbeholdt endringer i plan som framkommer på grunnlag av innspill fra 1. høringsrunde 23.jan til 6. mars 2015.

2

3 Det meste løser seg hvis man vil

4 Vannområder i Vannregion Agder

5 Vannregion Agder: 7 vannområder
Naturgitte nedbørsfelt Følger hovedvassdragene Utarbeidet tiltaksanalyser for hvert vannområde og er grunnlaget for den regionale forvaltningsplanen Otra vannområde var med i pilotfasen ved igangsettelsen av vannforskriften i Norge Det ble utarbeidet en forvaltningsplan. Tiltaksanalysene for Otra er gjennomført som en revisjon av forvaltningsplanen

6 Vannregionmyndigheten
Har den koordinerende rollen i forbindelse med arbeidet Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndigheten i Agder Øvrige fylker: Aust-Agder, Telemark og Rogaland Vannregionutvalget(VRU) er sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Det er VRU som vedtar de regionale planene.

7 Regional plan Plan for vannforvaltning i vannregion Agder , med tiltaksprogram Høringsperioden delt i to: 1. høringsperiode:1. juli – 18. november 2014 2. høringsperiode:23. januar – 6. mars 2015 2. gangs høring er forbeholdt endringer i plan som fremkommer på grunnlag av innspill fra 1. høringsrunde.

8 Nasjonal gjennomgang av reviderbare konsesjoner
Juni 2012: NVE og DN inviterer vannregionmyndighetene til å komme med innspill til Nasjonal gjennomgang og prioritering av kommende revisjonssaker Oppdrag fra OED og MD Prioritering av konsesjoner der minstevannføring og/eller magasinrestriksjoner er aktuelle tiltak Potensielle miljøgevinster skal vurderes opp mot redusert produksjon av fornybar kraft. Juni 2012: OED og MD inviterer vannregionmyndighetene til å komme med innspill: NVE og daværende DN varsler at de på oppdrag fra OED og MD skal foreta en nasjonal gjennomgang og prioritering av de 340 potensielle revisjonssakene som det åpnes for innen Gjennomgangen skal prioritere konsesjoner der minstevannføring og/eller magasinrestriksjoner er aktuelle tiltak. Potensielle miljøgevinster skal vurderes opp mot redusert produksjon av fornybar kraft. At et vassdrag faller utenfor prioriteringslisten utelukker ikke pålegg om produksjonsreduserende tiltak ved revisjon. Som hovedregel vil nedprioriterte konsesjoner tillegges standardvilkår med hjemmel i vassdragsreguleringsloven. Standardvilkår gir hjemmel for å pålegge de fleste miljøtiltak utover minstevannføring og magasinrestriksjon. Resultatet av gjennomgangen vil ikke være direkte bindende, verken for senere konkret saksbehandling eller planarbeid, men vil likevel legge grunnlaget for tydeligere nasjonale signaler og føringer om ambisjonsnivå og sentrale prioriteringer i revisjonssaker. Gjennomgangen er uavhengig, men parallell med planprosessene etter vannforskriften. Prosjektet vil ikke begrense handlingsrommet for VRM og lokale aktører til å foreslå miljømål og miljøforbedrende tiltak og komme med innspill til hvilke revisjonssaker som bør prioriteres i det regionale arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer etter vannforskriften. Prosjektet vil imidlertid kunne bidra til mer realistiske og harmoniserte forventninger på tvers av myndigheter og interessenter både lokalt, regionalt og sentralt. November 2012: Innspill fra Vannregion Agder: Vannregion Agder mener at innspillet som NVE og DN ber om er med på å foregripe arbeidet i vannregionen uten at det er gitt tilstrekkelig tid til å sikre god medvirkning. Med bakgrunn i dette ble det vurdert å ikke gi innspill. Det ble gitt foreløpig innspill, men Vannregionens innspill vil først bli oversendt/være endelig når forvaltningsplanen er endelig vedtatt. Det forutsettes at nasjonal prioritering ikke legger føringer for planprosessen eller endelige forvaltningsplaner. Den nasjonale prioriteringen må i etterkant justeres i henhold til forvaltningsplanen som skal vedtas og ikke motsatt. Da det er vanskelig å begrense innspill til kun kommende revisjonssaker er det også tatt med vassdrag og vassdragsavsnitt hvor det kan være behov for omgjøringer, innkalling til konsesjonsbehandling eller endring av manøvreringsreglementet der manøvreringa medfører skadelige virkninger av omgang for allmenne interesser der det er relevant mht. reguleringene. Oktober 2013: Rapporten: I analysen av miljøverdier og påvirkning er det tatt utgangspunkt i nasjonalt viktige og prioriterte miljøtemaer i samsvar med OEDs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår: a. Fisk og fiske. b. Øvrig naturmangfold. c. Landskap og friluftsliv (inkl. reiseliv). Gjennomgangen av vassdragene omfatter følgende 4 trinn: 1. Vurdering av miljøverdi og påvirkning. 2. Mulighet for miljøforbedringer, og aktuelle tiltak. 3. Produksjonsberegninger (anslått krafttap som følge av miljøforbedrende tiltak). 4. Samlet vurdering og prioritering. Andre forhold som har vært vurdert, og som resultatene er relatert til, er potensial for opprusting og utvidelse, potensial for ny kraftproduksjon, forsyningssikkerhet, flomforhold, og effekter av klimaendringer. Vurderingen av mulige miljøforbedringer og tiltak er i hovedsak gjort for de vassdragene der det er registrert store miljøverdier, og som er betydelig påvirket av vassdragsregulering. Det er primært fokusert på nytten av tiltak som kan medføre tap i kraftproduksjonen, og/eller som kan påvirke kraftverksdriften:  Minstevannføring.  Miljøtilpasset driftsvannføring.  Magasinrestriksjoner.

9

10 November 2012: Innspill fra Vannregion Agder
Mener innspillet det blir bedt om er med på å foregripe arbeidet i Vannregionen med for lite tid til å sikre god medvirkning Vannregion Agder ga ikke innspill

11 Oktober 2013: Rapporten Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022

12 I 1.1. prioriterte konsesjoner er det åpnet for vannslipp/magasinrestriksjoner
I 1.2. prioriterte konsesjoner har lavere potensial for forbedring av viktige miljøverdier og at andre tiltak enn produksjonsreduserende tiltak bør foreslås

13 Prioritering i Agder Oversikt over konsesjoner med årsproduksjon, aktuelle vurderte tiltak og prioritet. Anslått krafttap ved slipp av Q95 minstevannføring på aktuelle strekninger i de prioriterte vassdragene (1.1/1.2) er GWh/år, som utgjør ca. 2-3 % av samlet produksjon i regionen.

14

15 Prioritering i Rogaland
Oversikt over konsesjoner med årsproduksjon, aktuelle vurderte tiltak og prioritet. Anslått krafttap ved slipp av Q95 minstevannføring på aktuelle strekninger i de prioriterte vassdragene (1.1/1.2) er GWh/år, som utgjør ca. 2-3 % av samlet produksjon i regionen.

16 Nasjonale føringer for regulerte vassdrag
Januar 2014: OED og KLD sendte brev til vannregionene med nasjonale føringer for behandling av regulerte vassdrag i vannforvaltningsplanene i planperioden 2015 – 2021. I grove trekk sier rapporten at tiltakene vannslipp/magasinrestriksjoner knyttes opp mot konsesjonene som ble prioritert som 1.1 i rapporten over nasjonal gjennomgang. Nasjonal kost-nytte vurdering viser at 1.2 konsesjonene har et lavere potensial for forbedring av viktige miljøverdier. Vannregionen skal også vurdere andre virkemidler enn revisjon av konsesjoner der det er nødvendig. Rapporten over nasjonal gjennomgang er viktig kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for prioriteringer i vannregionene, men representerer ingen fasit. Det kan gjøres andre prioriteringer som følge av mer lokal kunnskap eller som følge av regional prioritering som avviker fra rapporten. For å begrense det samlede energitapet bør det utvises forsiktighet med å foreslå innkalling og omgjøring som medfører produksjonstap. Dersom vannregionene likevel mener at slike vassdrag bør prioriteres for vannslipp skal det begrunnes i forvaltningsplanen. En økende andel uregulerbare energikilder som vindkraft og småkraft vil forsterke behovet for fleksibilitet i kraftsystemet og de store vannkraftmagasinene. Fornybar eneergi er viktig for en klimavennlig energiforsyning. Kapasitetsproblemer i forvaltningen skal som utgangspunkt ikke brukes som argument for å sette lavere miljømål, men kan gjøre det nødvendig å bruke adgangen til å utsette måloppnåelsen, jf vannforskriftens § 9. For bekkeinntak og en del andre vannforekomster vil det som hovedregel ikke være aktuelt å pålegge minstevannsføring. For disse vannforekomstene kan vannforskriftens § 10 om «mindre strenge miljømål» brukes. Uenighet mellom NVE og resten av vannregionutvalget: I vannområdene er vannkraft et tema som har engasjert mange fra frivillige organisasjoner, grunneiere, lokalbefolkning og energiselskaper m.fl. I vannregion Agder er det derfor valgt å legge arbeidet i tiltaksanalysene til grunn for prioriteringen som er gjort. NVE vil ikke stille seg bak dette: «NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har meldt inn at de ikke kan stille seg bak vannregionens prioriteringer av tiltak i vassdrag med vannkraftreguleringer slik de er formulert i plandokumentene. Vannregionens prioriteringer er til en viss grad ikke i tråd med de nasjonale føringene fra OED og KLD gitt i brev datert , men bygger på arbeidet som gjort i vannområdene i forbindelse med tiltaksanalysene og prioriteringer gjort av politisk arbeidsgruppe. Den politiske gruppen av vannregionutvalget har ikke vært villig til å endre på disse forholdene i planforslaget.»

17 Vannområdenes tiltaksanalyser var levert.
Vannregionmyndigheten var godt i gang med utarbeidelsen av forvaltningsplanen Uenighet mellom NVE og resten av vannregionutvalget

18 Vannkraftregulering, et prioritert område i vannforvaltningsplanen for Vannregion Agder:
Liste over vassdrag hvor i vannregionen det må gjøres vurderinger i forhold til miljøkrav (ufullstendig for Otra): Siden man kom seint i gang med tiltaksanalysen for Otra gjenstår det mye arbeid med vannkraft lokalt i vannområdet. For denne lista er det tatt utgangspunkt i rapport fra nasjonal gjennomgang for Otra sin del.

19 Vannforvaltningsplan i SVR
SVR inngår i vannområdene Ryfylke, Otra, Sira-Kvina, og Mandal-Audna (3 sistnevnte i Vannregion Agder)

20 Grense mellom forskjellige verneområder er markert med tykkere rød strek.

21 SVR i Vannforvaltningsplan
Vannforvaltningsplanen for Vannregion Agder omhandler vannkraft som tidligere omtalt. Det er registrert fremmedarten ørekyt i flere vannforekomster innenfor SVR. Tilbakegang av bunndyrene marflo og skjoldkreps i Setesdalsheiene Utskyting av måker Ørekyten har spredd seg fra Hovden til Byglandsfjord siden 80-tallet. Kommunene i Setesdal har gitt opp kampen etter mange år med forsøk på utfisking. Det er ventet at den vil spre seg nedover heile vassdraget på sikt (Barlaup et al. 2005). Overvåkning av spredning av fremmede arter må fortsette parallelt med problemkartlegging og søking etter mulige tiltak. Marflo og skjoldkreps er gått sterkt tilbake i Setesdalsheiene (Vethe et al. 2005). I hvilken grad det skyldes sur nedbør eller reguleringseffekter er ikke avklart, heller ikke hva som var opprinnelig utbredelsesområde i regionen. Tiltak er problemkartlegging. Måker: Bakgrunnen er ein tendens ein har sett der parasittar på fisk har blitt spreidd opp i magasina og der hyppigheten av parasittar på fisken er aukande. Vart gjennomført eit prøvefiske sist haust, og parasittane som er tekne ut av fisken, er sendt Veterinær-instituttet for artsbestemming. Dersom artsbestemminga skulle visa at dette er artar av parasittar som har måker som sluttvert (hovudvert) vil ein søka om å få gjennomføra eit prøveprosjekt med fjerning av måker i den delen av SVR der denne problemstillinga er størst.

22 Takk for meg 