Hva er barnehagekvalitet for de yngste barna? May Britt Drugli, cand. paed og dr. philos Førde 25/10-2012

Barnehagekvalitet er viktig Ca. 80 % av alle norske ettåringer er i barnehage Barnehagekvalitet får betydning for barns fremtid

Forståelse av utvikling Barn og miljø påvirker hverandre gjensidig over tid Barnet påviker og blir påvirket av miljøet Ulikt fra barn til barn Samspill mellom risiko-og beskyttelsesfaktorer Viktig å kvalitetssikre miljøet – bla barnehagen Muligheter for reparasjon (utviklingsoptimisme) Utviklingen er diskontinuerlig og livslang Noen barn er mer sårbare – trenger mer optimale utviklingsbetingelser tilpasset sine behov Selv robuste barn tåler ikke ”alt” Belastninger i miljøet tapper barnets robusthet

Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet, forutsigbarhet og stabilitet Trygghet Tilknytning 0-2 år Trygg base Nærhet og autonomi Regulering av emosjoner Fremmer selvregulering

Små barn har…, forts Forutsigbarhet Stabilitet Rutiner Hverdagsliv Stabile relasjoner Viss frekvens av kontakt – nærhet i relasjonen Små og stabile grupper – skaper tilhørighet Hyppig skifte av gruppe – stressende (Cryer et al. 2005)

Barnehagen - ulik påvirkning Ikke enten ”positiv” eller ”negativ” effekt for alle små barn Ulik effekt for ulike barn Dette er et nytt perspektiv innen barnehageforskningen (Phillips, Fox & Gunnar, 2011) Komplekst samspill mellom kjennetegn ved barn, familie, barnehage, samfunnsfaktorer etc

Barnehage og utvikling Barnehagen åpner opp for flere sosiale erfaringer sammen med barn og voksne Muligheter for positiv påvirkning i tillegg til hjemmet Krever god barnehagekvalitet Krever også at barnehageoppholdet ikke forstyrrer foreldre-barn relasjonen Risiko ved lange dager i dårlige barnehager Jfr forskning fra Israel

Barnehageforskningen – kort oppsummert For noen barn er barnehage en viktig ressurs For noen barn kan barnehagen være en risikofaktor Dårlig kvalitet Særlig når annen risiko også er tilstede Kummulativ effekt For mange barn spiller barnehagen en mindre rolle for deres utvikling God foreldreomsorg er viktigst Livskvalitet her og nå er uansett viktig

Positive effekter (bla Positive effekter (bla. Phillips & Lowenstein, 2011, Belsky, 2009; Bradley & Vandell, 2007; Sylva et al., 2011) Bare gode barnehager er bra for barn God barnehagekvalitet for små barn betyr først og fremst gode relasjoner mellom personal og barn

Positive effekter, forts God barnehagekvalitet fremmer Kognitiv utvikling Effekt ved 11 år (Sylva et al, 2011) Språklig utvikling Sterkest effekt funnet for barn i risiko for skjevutvikling

Sosioemosjonell utvikling Her er det rapportert blandede funn Høy kvalitet – god effekt på sosial kompetanse - noen studier Noen studier: ingen effekt på sosial kompetanse Mye tid i barnehage (lange dager og tidlig start) – økt risiko for senere atferdsvansker Også norske studier Funnene gjelder for NOEN barn – ikke alle Vet for lite om hva som gir negativ effekt for hvem Dette fokuset har ikke vært nok tilstede i tidligere forskning Også funnet: å være i barnehage kan redusere risiko for atferdsvansker når foreldrenes omsorg er dårlig

Trenger mer kunnskap om enkeltbarnet Må forstå bedre hvorfor de daglige erfaringene i barnehagen virker forskjellig på ulike barn Virker trolig inn Barns temperament Barns evne til å regulere stress Barns spesielle behov Tidlige erfaringer påvirker utviklingsløp i positiv eller negativ retning – ”veves inn i fremtiden” – det har noe å si hvordan barn har det i barnehagen

Temperament Temperament påvirker barnets typiske måte å reagere på – særlig i stress-situasjoner Barn med sterke og negative følelser Barn som er engstelig og tilbaketrukket Begge disse gruppene har særlig behov for god barnehagekvalitet Sterkt påvirkbar i positiv og negativ retning (Pluess & Belsky, 2009) Trenger mer kunnskap om betydning av temperament

Stress Cortisolnivå Fysiologisk respons på stress Påvirker hjernen Normal utvikling i løpet av dagen Barnehagedager vs hjemmedager NOEN små barn har et cortisolnivå som viser at for dem er barnehagen en stressende opplevelse

Stress, forts Forhøyet stressnivå Hos de yngste barna (1 og 2 åringer) Når barnehagekvaliteten er dårlig (index- skårer) Når barn har hele/lange dager i barnehagen Når barnegruppene har over 14 barn Når personalet har en påtrengende og kontrollerende omsorgsstil Når dagen er preget av mange strukturerte og voksenstyrte aktiviteter Når det er mye tid i stor-gruppe

Stress, forts (bl.a. Dickerson & Kemeny, 2004; van Goozen et al, 2007) Flere forskere mener at sosiale utfordringer - særlig barna i mellom – fører til stress Mange større og mindre konflikter mellom jevnaldrende - eldre barn er også utfordrende Begrenset sosiokognitiv kapasitet hos 1 og 2 åringer generelt Ytterligere begrenset på slutten av lange dager Noen barn mer utsatt De som lett blir sinte De som lett blir redde

Effekter av stress Forhøyet cortisolnivå over tid – generelle funn Redusert immunforsvar Påvirker evne til å takle senere stress Påvirker senter i hjernen som har med opplevelse av angst og frykt å gjøre Hemmer utvikling av hjernesystemer som påvirker hukommelse og atferdsregulering

Effekter av stress i barnehage Mangler langtidsstudier Noe evidens på at barn venner seg til barnehagen (Oellet-Morin et al., 2012) Stress redusert fra 2 til 3 år Raskere for jenter enn gutter Gunner et al (2010): Engstelig/tibaketrukket temperament x høyt cortisolnivå – symptomer på internaliserte vansker etter 6 mnd

Hva reduserer stress? Gode relasjoner mellom personal og barn – 1 åringer Sensitivitet og tilknytning Støtte til å mestre jevnalder relasjoner -2 åringer

Det lille barnet trenger (Grossmann, 2012) At en voksen som barnet stoler på er tilgjengelig akkurat når det trengs – dette reduserer stress Særlig når barnet føler seg truet eller redd Er det slik - dagen gjennom i barnehagen?

Barnehagekvalitet

Barnehagekvalitet Strukturell kvalitet Prosessuell kvalitet Relativt sterk sammenheng mellom disse to Subjektiv kvalitet Hva personal, foreldre, barn, evt andre aktører mener om barnehagen Ikke nødvendigvis smh med strukturell og prosessuell kvalitet

Strukturell kvalitet – små barn Ikke mer enn 3 barn pr. voksen Ikke for store grupper Gruppestørrelse over 14 - høyt stressnivå Ikke for stor aldersblanding Trygt miljø Faglig forankring og fokus Tydelige verdier God ledelse Godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær og lav turnover – stabile relasjoner God vikarordning

Prosessuell kvalitet Gode relasjoner mellom personal og barn Dette ER barnehagekvalitet for de yngste barna Sensitive voksne som åpner opp for nære relasjoner Foreldre og personal i egen studie: ”Ikke noe er viktigere” ”Små barn trenger gode relasjoner med de voksne” ”Vi personalet må våge å bli nære” Trygghet og nærhet – kjennetegn Tid

Noen faktorer som påvirker relasjonskvalitet Barnehagens rammebetingelser Atmosfære, samarbeid mellom de voksne, regler, rutiner, arbeidsmiljø, ledelse, verdisyn Kjennetegn ved den voksne Relasjonskompetanse Tro på at man mestrer jobben Livsstress Psykisk helse Kjennetegn ved barnet Tendens til å legge stor vekt her ved negative relasjoner

Relasjonskompetanse i arbeid med barn (Juul og Jensen, 2002) Evne til å ”se” det enkelte barn på dets egne premisser og tilpasse sin egen atferd til barnet, uten å legge fra seg lederskapet i relasjonen - samt evne til å være autentisk i kontakten med barnet Relasjonskompetanse varierer hos barnehageansatte

Positive relasjoner Relasjoner preget av Sensitivitet, slik at hvert barn blir sett og forstått som den hun/han er Anerkjennelse – basert på genuin tillit til og respekt for barnet Nærhet og varme Trygghet Stabilitet Positiv ledelse – basert på en trygg voksenrolle Tilpasset stimulering

Positive relasjoner og anerkjennelse Barnet trenger anerkjennelse fra betydningsfulle voksne for å bli kjent med seg selv Dette er et vågestykke – barnet trenger å få ”seg selv tilbake” på en positiv måte Voksne har definisjonsmakt over barn – pga asymmetrisk maktforhold Ligger både i rollen som voksen og profesjonell Det voksne formidler til barnet om barnet blir ”sant” for barnet Det har noe å si for små barn hvordan voksne forholder seg til dem Den enkeltes væremåte betyr noe

Negative relasjoner Negative relasjoner er preget av Insensitivitet Oppgitthet, manglende engasjement Sinne Frustrasjon Avvisning Negative følelser Overdreven voksenstyring og kontroll Overdreven avhengighet fra barnets side

Negative relasjoner, forts I negative relasjoner utvikler ofte den voksne en fastlåst oppfatning av barnet Barnet ”er” slik eller slik Mister evnen til å se barnet på en nyansert måte Kan bli mer og mer fokus på barnets negative sider Ser ofte ikke barnets kompetanse

Betydningen av gode relasjoner Gode relasjoner – en beskyttelsesfaktor Særlig viktig for barn med spesielle behov Gode relasjoner gir trygghet som igjen fremmer utforskning Trygge barn er kompetente barn Gjelder også eldre barn Det emosjonelle må være på plass - en grunnmur

Betydningen av gode relasjoner, forts Gode relasjoner fremmer bla. trivsel, positiv atferd, samarbeidsorientering, tilhørighet til barnehagen, læring Fremmer også gode relasjoner barna i mellom – bruker voksne som referanse Sammenheng mellom negative relasj0ner og negativ atferd, lite prososial atferd, økt aggresjonsnivå

Hvem ”får” de gode relasjonene? Jenter Barn med trygg tilknytning til foreldre Barn med et lett temperament Der det er en god samarbeidsrelasjon med foreldre

Utvikling av relasjoner Relsjonskvalitet kan utvikles Kan ta tid og kreve veiledning (intern og/eller ekstern) Den voksne må være villig til å rette fokus mot seg selv og sin væremåte Ofte må den voksnes sensitivitet utvikles Må trene seg på å se og tolke barnets signaler Hva gjør barnet? Hva betyr det barnet gjør? Gi barnet tilpasset respons Utvide barnets initiativ Utøve hensiktsmessig ledelse

Får små barn god nok omsorg i barnehagen? 40% trygge tilknytningsrelasjoner (Ahnert et al., 2006) Betyr at 60% av relasjonene ikke er det Hva hvis et barn ikke er emosjonelt trygge på NOEN av personalet? Best omsorg til barn fra familier med høy SES Mer sensitiv omsorg Mer kognitiv stimulering Færre negative interaksjoner

Får små barn god nok omsorg i barnehagen? forts En studie viser at små barn kun får den omsorgen de har behov for 50% av tiden de er i barnehagen (Phillipsen et al., 1997) En annen studie viser at under halvparten av personalet er ”meget sensitive” i samspill med små barn (NICHD, 1996) Sensitivitet synker drastisk i samspill med mer enn tre barn En finsk studie viser at omsorgskvalitet varierer sterkt mellom personalet Må ned på individnivå for å kvalitetssikre

Får små barn god nok omsorg i barnehagen?, forts En studie viser at barn på 15 mnd får langt mindre emosjonell støtte fra personalet enn fra foreldrene – mens barn på 2 år får nesten like mye fra personal som foreldre (Deynoot-Schaub et al., 2008) Greve: observasjonsstudier: små barn blir oversett Ny norsk studie (Bratterud mfl, 2012) Ulik kvalitet på samspill, mye bra Men: også små barn som ikke ble sett, ikke fikk oppmerksomhet, vandrer lenge alene (ute og inne), misforstått fordi den voksne var for travel Noen voksne hadde dårlig relsjonskompetanse En voksen og åtte små barn i enkelte situasjoner

Situasjoner med høyt omsorgspotensiale Det synes å være i rutinesituasjoner som stell, måltid, påkledning o.l. at de små barna får ”for lite” nærhet og sensitiv omsorg (Degotardi, 2010) Blir disse ”høypotente omsorgssituasjonene” utnyttet for dårlig? Her kan man gi barnet ”overdose” av nærhet og omsorg Viktig å kvaltetssikre små barns hverdagsliv i barnehagen

God barnehagestart Viktig for barnet at personal og foreldre ikke undervurderer barnets påkjenning ved å begynne i barnehage Trenger mye støtte hjemme og i barnehagen Mange små barn er mer irritable og har dårligere humør den første tiden – både i barnehagen og hjemme Mens andre ikke viser synlige reaksjoner Kan komme etter en stund Noen barn blir emosjonelt avflatet – kan oppfattes som at de har tilpasset seg ”Depressiv” reaksjon

God barnehagestart, forts Mange små barn har et meget forhøyet stressnivå i 2 uker Bør ha korte dager – drøft med foreldre Noe forhøyet stressnivå opptil 5 måneder Trenger et semester bare på å bli kjent og trygg Foreldrene må hjelpe barnet med å bli kjent med minst en av personalet Kjede trygghet fra relasjon til relasjon Kan ta tid for noen Kontaktperson kan lette oppstart

Gode morgen rutiner Miniseparasjon Faste rutiner Ikke for rask med avledning Hjelpe foreldre De raske De som aldri går Henterutiner

Avsluttende kommentarer Det er bare barnehager med god kvalitet som er bra for små barn Kvalitet på foreldrenes omsorg betyr aller mest Foreldreveiledning viktig Burchinal (2010): Funn fra 5 store barnehagestudier Positive effekter av barnehageopphold krever høy kvalitet på samspill mellom personal og barn + minst moderat kvalitet på stimulering/instruksjon Strukturelle faktorer utgjør viktige rammer – men det er uansett hver enkelt ansatts væremåte overfor barna som er barnehagekvalitet for små barn

Tusen takk for oppmerksomheten